Rørentreprenørene Norge og NHO Byggenæringen lanserer nå rapporten Åpenhetsloven 2025. Rapporten gir for første gang et samlet bransjebilde av risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i importen av sentrale rørleggerprodukter.
Rapporten er ment som et praktisk verktøy for virksomhetenes arbeid etter åpenhetsloven, melder rornorge.no
Rapporten er resultatet av et samarbeid mellom de største medlemsbedriftene siden Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Gruppen har jobbet for å gjøre rapporteringen mer treffsikker, mer sammenlignbar og mindre ressurskrevende for alle bedrifter i rørbransjen.
Dugnasarbeid
Arbeidsgruppen har bestått av:
- Jens Petter Burud, direktør bærekraft i Assemblin Caverion Norge
- Karin Wasskog, direktør bærekraft i Bravida
- Karina Nilsen, direktør bærekraft i GK
- John Aabø, spesialrådgiver (tidligere innkjøpssjef i Caverion)
Fra Rørentreprenørene Norge har både fagsjef Iselin Abell Nilsen, advokat Trond Martinussen og administrerende direktør Marianne W. Røiseland deltatt.
Selve analysen og tolkningen av funnene er gjennomført av Jonas Blad Måøy, analysesjef i NHO Byggenæringen.
– Målet har vært å gi bransjen et felles kunnskapsgrunnlag som kan brukes direkte i aktsomhetsvurderinger og redegjørelser etter åpenhetsloven, sier Iselin Abell Nilsen.
Hovedfunn: Lav risiko – men økende eksponering
Rapporten analyserer importen av ti sentrale produktgrupper innen VVS og VA, basert på SSBs utenrikshandelsstatistikk kombinert med World Justice Projects Rule of Law‑indeks.
Hovedbildet er todelt:
- Hovedtyngden av importen kommer fortsatt fra Europa og Norden, som samlet sett har lav risiko.
- Samtidig har andelen import fra land med høyere risiko økt over tid, særlig etter 2018.
– Den viktigste trenden er ikke at alt har blitt mer risikofylt, men at risikobildet har blitt mer sammensatt, sier analysesjef Jonas Blad Måøy.
– Andelen import fra høy‑risiko‑land har økt fra rundt fem prosent i 2012 til om lag tolv prosent i 2025. Dette skyldes særlig økt handel med Kina, Tyrkia og Mexico, samtidig som handelen har blitt mer geografisk spredt.
Importen av rørleggerartikler har hatt en nominell vekst på rundt seks prosent i året siden 2012. Justert for prisutvikling tyder dette på moderat volumvekst, men med tydelige forskjeller mellom produktgrupper.
Store forskjeller mellom produktene
Rapporten viser betydelig variasjon i risikoprofil mellom ulike varegrupper:
- Karbonrør, radiatorer og avløpsrør har gjennomgående lavest risiko over tid.
- Sanitærartikler, rørdeler til PEX og flerlagsrør samt varme‑ og kjølesystemer skiller seg ut med en tydelig økning i andel leveranser fra høy‑risiko‑land.
- I flere produktgrupper er Kina en stadig viktigere leverandør, særlig innen sanitærarmatur og komponenter.
John Aabø, som med lang erfaring fra innkjøp og leverandørkjeder har på oppdrag fra RørNorge kartlagt de viktigste produktkategoriene. Han mener funnene er svært relevante for bedriftenes praktiske arbeid:
– Rapporten peker ut helt konkrete produktområder hvor det er naturlig å være ekstra aktsom, sier Aabø.
– Det gjelder særlig enkelte rørdeler, sanitærartikler, sanitærarmaturer og deler til varme- og kjølesystemer, hvor importen i større grad kommer fra land med høyere risiko. Dette gir bedriftene et godt grunnlag for å prioritere hvor de bør stille flere spørsmål til leverandørene.
Gir reell nytte i rapporteringen
Bærekraftsdirektør i Bravida, Karin Wasskog, mener rapporten fyller et viktig gap:
– Denne rapporten gir oss et faktabasert og bransjetilpasset risikobilde som vi faktisk kan bruke, sier hun.
– Den gjør det enklere å forstå hvor risikoen ligger på overordnet nivå, og den er et svært godt supplement til våre egne vurderinger og leverandørdialoger, som roser RørNorge for initiativet og gjennomføringen.
– Dette er foreningsarbeid som styrker hele bransjen og vi i Bravida setter stor pris på det gode samarbeidet i bransjenettverket knyttet til Åpenhetsloven, sier hun.
Bruk gir styrke
Også Assemblin Caverion Norge vil ta rapporten aktivt i bruk. Jens Petter Burud peker på sammenhengen mellom rapporten og de rapporteringsmalene arbeidsgruppen tidligere har utviklet:
– Vi kommer til å bruke denne rapporten som en del av vårt arbeid med åpenhetsloven, sier Burud.
– På samme måte som vi i dag benytter felles maler for rapportering, gir rapporten et solid og troverdig kunnskapsgrunnlag. Det bidrar både til bedre kvalitet og mer effektiv bruk av ressurser. Jo flere som bruker de samme malene og verktøyene, desto sterkere blir bransjestandardene.
Et felles startpunkt – ikke en fasit
Administrerende direktør i RørNorge, Marianne W. Røiseland, understreker at rapporten ikke fritar virksomhetene for eget ansvar:
– Åpenhetsloven forutsetter at hver enkelt virksomhet gjør egne aktsomhetsvurderinger, sier hun.
– Denne rapporten gir et felles utgangspunkt. Den hjelper bransjen med å se hvor risikoen typisk er høyere, slik at innsatsen kan rettes der den gjør mest nytte.
Åpenhetsloven 2025 er ferdigstilt i mars 2026 og vil bli oppdatert årlig. Rapporten kan brukes som vedlegg eller referanse i virksomheters redegjørelser etter åpenhetsloven, og er tilgjengelig på Rørentreprenørene Norges og NHO Byggenæringens nettsider.
KILDE: Rørentreprenørene Norge
