Bygg på helsa løs

Illustrasjonsbilde

21.02.12: Hvordan kan vi bruke lover, forskrifter og andre virkemidler for å skape et bedre inneklima for alle? Og hva er de samfunnsøkonomiske kostnadene av dårlig inneklima.

Publisert: 21 Feb 2012

21.02.12: Hvordan kan vi bruke lover, forskrifter og andre virkemidler for å skape et bedre inneklima for alle? Og hva er de samfunnsøkonomiske kostnadene av dårlig inneklima.

Astma- og Allergiforbundet og Helsedirektoratet arrangerte 13. februar fagdag om inneklima, og samlet interesserte deltakere fra hele landet. I det fullsatte auditoriet satt blant andre representanter fra miljørettet helsevern i kommunene, helsevesenet, interesseorganisasjoner og byggebransjen. Tema for dagen var helsevennlige bygg.

Nye inneklimanormer
Dagens ”Anbefalte faglige normer for inneklima” ble laget i 1998. Folkehelseinstituttet jobber nå med en revidering av disse normene. Seniorforsker Rune Becher ved avdeling for Luftforurensning og støy regner med at de nye inneklimanormene blir publisert i løpet av våren.
– Det skjer mye forskning på inneklimafeltet, slik at det faglige grunnlaget bak normene fra 1998 til en viss grad er for gammelt. Det er også gjort befolkningsundersøkelser som bidrar med ny kunnskap om sammenhenger mellom helse og eksponering for fukt, muggsopp og svevestøv, forteller Becher.
Det som i hovedsak blir nytt i de reviderte normene, er at fuktproblemer og muggsopp, samt partikler er vektlagt mer.

Slutt på midlertidige godkjenninger
Parallelt med revideringen av ”Anbefalte faglige normer for inneklima”, er det også arbeid i gang med å revidere forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager.
Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet uttalte på Inneklimadagen 2012 at praksisen med midlertidig godkjenning av skoler og barnehager er feil og ikke skal fortsette. I dag drives 12 prosent av norske skoler og barnehager med midlertidig godkjenning.
Finn Martinsen i avdeling for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet sier at arbeidet med å revidere ”Veileder til forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager” ble påbegynt høsten 2011. Dette er en bred prosess, der direktoratet jobber i samarbeid med andre fagmyndigheter og kommune-/fylkesnivå. Håpet er at den nye veilederen skal være ferdig våren 2013.
– Et styrket kunnskapsgrunnlag, herunder et oppdatert og anvendelig veiledningsverktøy, vil være et helt nødvendig grunnlag for den lokale prosessen, mener Martinsen.

Fra teori til handling
Det hjelper imidlertid lite med regler, forskrifter og veiledere, dersom disse ikke blir fulgt opp rundt omkring i kommunene og de tilhørende virksomhetene. Generalsekretær Guro Birkeland i Norsk Pasientforening mener dårlig inneklima i skoler og barnehager fører til dårligere læring for den enkelte elev og et generelt dårligere læringsmiljø i en klasse.
– Vi vet at barn som stiller svakest pedagogisk er særlig utsatt. Dårlig innemiljø kan føre til at disse blir ”problemelever”, som igjen fører til negativt læringsmiljø for de andre elevene, sier Birkeland.
Hun mener kommunene trenger å få tilført penger for å få bedret inneklimaet på barns læringsarenaer, men også ikke minst kompetanse og veiledning i sine valg.
– Mange kommuner har gjort tiltak som ikke har hatt særlig effekt, på grunn av dårlig veiledning. De har for eksempel bygd nye, dyre skoler, mens de heller kunne oppgradert gamle skoler, sier hun.

Hva koster dårlig inneklima?
Arbeidstilsynets Jan Vilhelm Bakke er også opptatt av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av dårlig inneklima.
– Mange kommuner sier at det er dyrt å vedlikeholde. Men det er dyrere ikke å vedlikeholde. Det kan fort bli tre ganger så dyrt per år, sier Bakke. Han mener situasjonen i norske offentlige bygg er kritisk – det er beregnet et vedlikeholdsetterslep på 148 milliarder kroner, av dette er 60 milliarder akutt. Halvparten av dette er i skolene, og det står i følge Bakke like dårlig til med norske sykehusbygg.
– Sykepleiere på sykehus er de som har det dårligste inneklimaet i Norge, sier Bakke.

Passivhus – versting eller redning?
Er passivhus løsningen på fremtidens energiutfordringer? Og hvordan blir inneklimaet i disse husene? Sverre Holøs ved Sintef er en av dem som mener lavenergibygg kan løse klimautfordringer uten at dette går ut over inneklimaet.
– Det er en myte at alt var bedre før. Kritikken mot passivhus er at de er for tette. Men svært mange eldre norske hus er også svært lufttette, uten at de har systemer for luftutskifting, slik passivhusene har.
Generalsekretær Geir Endregaard i NAAF er en av skeptikerne til passivhus. Han mener det er på høy tid at vi setter folks behov og helse først når vi bygger hus.
– Folk bygger ikke hus for å spare strøm, de bygger dem for å bo i, påpeker han.
Han er redd for at vi er i gang med et gedigent eksperiment: Positiv energigevinst gir negativ helseeffekt.
– Det vi vet er at dårlig inneklima gjør de som er plaget sykere. Det kan utløse livslange plager, også alvorlig. Dårlig inneklima reduserer produktivitet og trivsel. Samlet gir dette elendig samfunnsøkonomi, mener NAAFs generalsekretær.

Kilde: NAAF