Med en lekkasjeprosent på nærmere 40 prosent i det norske vannledningsnettet er det stort behov for kvalifiserte operastører, mener kursleder Arnt Olav Holm, til daglig ansatt ved Vestfold Interkommunale Vannverk og leder av RINs faggruppe nettopp for lekkasjekontroll og trasèsøk.
-Norge har ingen formell utdanningsinstitusjon for en rekke av de spesialfeltene vi arbeider med, og derfor er det naturlig at Rørinspeksjon Norge selv sørger for faglig oppdatering av medlemmene som kommer fra private selskaper, kommuner, interkommunale vannverk og tekniske leverandører, forteller kursleder Holm.
Det er en rekke temaer som skal gjennomgås for å oppnå operatørbeviset. For et år siden var det to dagers samling med gjennomgang av ulike metoder for lekkasjesøk, bruk av korrelator, marklytting og påvisning av rørtrasèer.
Under kurs to var det grundig innføring i HMS, kum- og trafikksikkerhet, grovsøk og finsøk på ulike typer materialer ved bruk av korrelator og hydrofoner. Det var også satt av tid til aktiv lekkasjekontroll i praksis og overvåking ved bruk av SMS lydloggere.
Det har tatt 7 år
siden man første gang RIN-medlemmer snakket om å få gjennomført et operatørkurs med eksamen innen lekkasjekontroll.
Det er RIN som har stått for kompetansebygging innen de fagområdene vi til daglig jobber i.
De som har gjennomført kurset vil ha et konkurransefortrinn. Vi håper oppdragsgivere nå ber om operatørbevis for de som skal utføre jobb for en kommune, sier Holm.
Kåre Aabye i Vann og Rørservice AS sier operatørbeviset er viktig for egen selvfølelse.
-Nå får vi en formell utdannelse og et kompetansebevis. Vi jobber mye med ting vi har lært oss selv. Nå kan vi legge fram bevis på at vi har en formell utdannelse når kommunen ber om dette. Det er også en del av vår omdømmebygging, mener Kåre Aabye.
-Snart vil alle faggruppene innen Rørinspeksjon Norge ha formelle kurs som ender opp med operatørbevis, og det er viktig for oss, sier Aabye.
Utfordrende
Marianne Sjåstad fra Glitrevannverket er en av tre kvinner som nå kan kalle seg sertifisert operatør.
-Jeg jobber jo med dette hver dag, og det er viktig å få faglig oppdatering. Både faglig og utstyrsmessig er det mye å forholde seg. Jeg har jobbet på heltid de siste to årene nå, og syns dette er både utrolig morsomt og veldig utfordrende. Tilrettelegging i kummer er kanskje den største utfordringen når det gjelder lekkasjesøk, særlig PVC og PE-ledninger. Vi mangler plass for å kjøre hydrofoner, og det er et savn, sier hun.
Guru i lekkasjesøk
Sven Arvo Valdor fra Norconsult AS i Trondheim er en av foredragsholderne innen lekkasjesøk, og han regnes i dag som en guru innen lekkasjekontroll i Norden.
-Vi dro i gang dette på teknologisk institutt på 70-tallet, men så opplevde vi liten interesse fra ledningseierne. Derfor forsvant dette tilbudet etter noen år.
-Nå gleder jeg meg over det nivået aktive RIN-medlemmer nå har arbeidet seg fram til. Samtidig mener jeg det er på høy tid at lekkasjesøkerne får et forum der de kan utveksle erfaringer og oppdatere seg på faglige utfordringer.
En god lekkasjesøker
må først og fremst være tålmodig, ryddig og være nitidig av natur og dessuten også ha tatt vare på sin hørsel. Disse folkene går gjennom en eksamensoppgave hver gang de graver opp et lekkasjepunkt.
På spørsmål om hvorfor det er så mange lekkasjer i vannledningsnettet mener Valdor at bransjen delvis må takke seg selv. Da den nye plan- og bygningsloven kom i 1997 ble bukken satt til å passe havresekken. Det var mange feil på nyanlegg fordi det ikke var noen ekstern kontroll. Nå er ekstern kontoll på vei inn og vi får også en større bevissthet av miljømessige årsaker. Det skal vi være glad for, sier Sven Arvo Valdor.
