Det er ingen tvil om at vannskader er en betydelig kostnad for både samfunnet, forsikringsbransjen, bedrifter og privatpersoner. Nå er det endelig noen som vil gjøre noe med dette problemet. Rørleggerbransjen representert ved Norske Rørleggerbedrifters Landforening (NRL) har initiert prosjektet ”Vann på avveier”, i samarbeid med forsikringsselskapet If og Byggekostnadsprogrammet. På et seminar ved If Sikkerhetssenter i Hobøl i Østfold møttes partene tidligere i høst for å se nærmere på utfordringene man står overfor.
Rørleggerbransjen i søkelyset
Mange og kostbare vannlekkasjer koster også rørleggerbransjen store summer i erstatninger for feil og mangler, i tillegg til at kundenes tillit til rørleggeren svekkes. Derfor er det ekstra gledelig at de tre samarbeidspartnerne, med NRL i spissen, har definert at høstens primæroppgave er for bransjen å gå i seg selv.
– Vi må starte med oss selv. Kunnskapen for å bygge vannskadesikkert finnes, men ingen tar ansvar for helheten. Tid og penger styrer på bekostning av kvalitet, og vi har nok til en viss grad en bransjekultur der man regner med feil og vannskader, og tar høyde for utbetaling av erstatninger til kunder, forklarer Tor Backe, administrerende direktør i NRL.
Forsikringsbransjen tilbyr selvsagt forsikringer for alle parter. Ikke bare for forbrukeren, som må få dekket sine skader, men også for rørleggeren.
– Rørleggerne har forsikringer som dekker krav de får rettet mot seg som følge av vannskader. Vi ser en tydelig trend at noen rørleggere sjelden eller aldri får krav, og dermed svært lave forsikringsutbetalinger, mens andre firmaer igjen er langt mer useriøse og får stadig vekk nye utbetalinger, forteller Ivar Martinsen i If Skadeforsikring.
Monteringsfeil vanlig
Feil med produktene forekommer, men de fleste feil som finnes på røropplegget skyldes monteringsfeil. Også elde, slitasje og mangelfullt vedlikehold kan etter hvert gi vannskader.
– Menneskelig feil kan vi ikke eliminere, men det er viktig å sette fokus på å gjøre en god jobb, holdningsskapende arbeid som forteller at det ikke er greit å regne med feil og klager. Vi vil også jobbe for å få robuste produkter som tåler menneskelige feil uten å ”flomme over”. Virkeligheten er at det stilles store krav til hurtig og enkel montasje. Det må tas utgangspunkt i sunn fornuft og praktisk erfaring, og vi mener at det må settes sterkere fokus på samhørighet mellom produkter, forklarer Backe.
Han understreker at det er viktig med gode incitamenter – det må lønne seg å gjøre ting riktig. I en del tilfeller ønsker kunden spesielle produkter eller varianter, og det er ikke alle merker og deler som passer like godt sammen.
– Produkter bør ikke blandes, man bør bruke det som hører sammen, sier Backe.
Ikke enkelt å gjøre det selv
Stadig færre er i dag i stand til å rehabilitere badet sitt på egenhånd. De fleste velger å leie inn fagfolk, og det synes rørleggerbransjen er positivt – kanskje ikke så overraskende. Også forsikringsbransjen vil gjerne se færre selvbyggere på badet. Dersom en bytter ut røropplegget selv, og ikke bruker fagfolk, kan man i verste fall risikere avkorting i forsikringsutbetalingen dersom det oppstår vannskader. Blant rørleggerne er det etter hvert flere som ikke vil ta ansvar for en rehabilitering dersom de ikke har skifte ut alle rørene. For eksempel vil kanskje rørleggeren nekte å montere sanitærutstyr på det nyoppussede badet, dersom de ikke har fått lov til å kontrollere røropplegget bak veggen også, og aller helst skifte det ut. Fordelen er åpenbart at man får fagmessig utførelse, ulempen er stigende kostnader for forbrukeren.
– Nordmenn er ”verdensmestere” i oppussing. Men boligeiernes ”vaktmesterkompetanse” er synkende, og badene i dag utsettes for langt hardere bruk enn hva som var tilfelle for 30-40 år siden. I dag oppstår det rundt 200 vannskader pr. dag, hver med en snittkostnad på 25.000 kroner. Det må jobbes med holdninger både blant boligeiere og rørleggerbransje, sier Martinsen.
Spennende prosjekt
Noe av det som gjør ”Vann på avveier” til et spennende prosjekt er at man har store målsetninger, samtidig som man har greid å koke det ned til fornuftige, overkommelige delmål.
– Hovedprosjektet har som mål å redusere vannskadene i norske boliger og bygninger med minst 2,5 prosent årlig over en femårsperiode. Dette tilsvarer 50 millioner kroner i året. Vi skal også etablere et erfaringsbasert kunnskapsforum med rørleggere, takstmenn og forsikringsbransje. Videre må vi få til en forbedret ansvarsforsikring som bygger på erfaringen fra det erfaringsbaserte forumet. Hensiktsmessige verktøy som for eksempel lekkasjevarslere og serviceavtaler skal kartlegges og promoteres, vi skal gå i dialog med produsenter, importører og grossister, med prosjekterende og bygningsmyndighetene. Og sist men ikke minst skal vi ha god informasjon til forbrukerne, forklarer Backe.
Serviceavtaler er noe bransjen ønsker å promotere, og hvor bransjen åpenbart har egeninteresse.
– Det kan være aktuelt å si at røropplegg som overstiger en viss alder må enten ha serviceavtale, ellers får en avkorting i forsikringsutbetalingen, sier Backe.
Når helt til toppen
Statssekretær Guri Størvold deltok under åpningen av seminaret i Hobøl, og hun varsler strengere tiltak mot useriøse foretak.
– Det mangler mye seriøsitet i bransjen, og bransjestrukturen er slik at det er mange foretak og lav organisering. Noen tiltak for å rette på dette er offentlige rammebetingelser, tiltak mot useriøse foretak, samarbeid med forsikringsbransjen, og bruk av Byggekostnadsprogrammet. Regjeringen tar omfanget svært alvorlig, understreker Størvold.
Lene Eikefjord fra Byggekostnadsprogrammet var også til stede. Hun fortalte at Byggekostnadsprogrammet kom i gang som følge av en periode med høye byggekostnader og boligpriser.
– Det er viktig å måle reduksjoner i byggefeil, måle produktivitet, konflikter, klager og så videre. Det er slik vi kan lære og finne veien videre. Vi har funnet tre fokusområder som det skal jobbes med i tiden framover. Det er kundekompetanse, produktivitet og ledelse. Bredt samarbeid om fokusområdene gir spredning av kompetanse, og er avgjørende for gode resultater, sier Eikefjord.
Av Toril F. Ingvaldsen (tekst og foto)
Kilde: Byggaktuelt
