Av daglig leder Katharina Th. Bramslev, Grønn Byggallianse
For det første foreslås det å beholde krav til beregnet netto energibruk i henhold til NS 3031. Innstrammingen vil da kun påvirke et utvalg energiposter og en del av den reelle energibruken, men trolig ikke de største reelle energipostene. I følge rapporten Energibruk i bygg-trendeer og drivere. Desember 2012. THEMA Rapport 2012-28, har nye kontorbygg 44% høyere energibruk enn beregnet. Det er lite empiri på årsakene. Vår erfaring, basert på detaljert oppfølging av kontorbygg i vår medlemsmasse, er at en stor del av overskridelsene skyldes energiposter som ikke inngår i NS 3031 beregningen, for eksempel snøsmeltingsanlegg, og at bygget har en langt høyere energibruk til teknisk utstyr enn standardverdien i NS 3031. Dette vil ikke endres med nye regler.
De nye energireglene krever i praksis at nye bygg skal ha en bedre bygningskropp. Det reelle varmebehovet i kontorbygg er ofte lavere enn beregnet bl.a. som følge av høye internlaster. Vi frykter at økt isolasjon og tetthet på bygningskropp kun slår positivt ut i den teoretiske NS 3031-beregningen, men vil ha liten reell energisparingseffekt.
De nye reglene forutsetter også at det dimensjoneres for et lavere kjølebehov. Det vil vanskeliggjøre store glassarealer og varmestråling fra disse. Men mindre glass vil også kunne gi dårligere dagslysforhold. Med økt kunstlysbehov og fortsatt høye reelle internlaster, vil effekten kunne bli et kunstig lavt kjølebehov i beregningen og enten overtemperaturer ved reell drift eller reell økt energibruk til kjøling.
Vi er videre bekymret for at energiberegningen blir en ren regneøvelse der konsulentene setter inn gode inputdata uten at de valgte tekniske komponentene nødvendigvis leverer ytelse som forutsatt. Det ser vi mange eksempler på allerede. Avvik mellom bestilt og levert ytelse vil trolig ikke bli mindre med krav om enda bedre teoretisk ytelse.
Vår siste, men ikke minste grunn til pessimisme er at energireglene i TEK kun gjelder nybygg og større rehabiliteringer. Til sammen berører det kun 2-4% av bygningsmassen årlig og det vil ta lang tid før en vesentlig del av bygningsmassen er berørt. I praksis tror vi dessuten at de foreslåtte reglene fører til at byggeiere enten ”klattrehabiliterer” for å unngå at TEK slår inn eller søker dispensasjon, lovlig begrunnet i ”uforholdsmessig høye kostnader” ved totalrehabilitering (§ 31-2 i Plan- og bygningsloven). Forslaget fryktes da primært å omfatte nybygg, som kun utgjør 1-2% av bygningsmassen.
Vi er opptatt av en faktisk lavere energibruk med lavere energikostnader og reell miljøeffekt og foreslår noen grep som kan hjelpe:
• TEK bør stille krav til dokumentasjon av ytelse på alle komponenter basert på målinger.
• Energibruk til teknisk utstyr bør være høyere enn dagens NS 3031, men med mulighet og dermed incitament til å dokumentere løsningsvalg som gir lavere verdi.
• TEK bør ha levert energi som systemgrense i stedet for netto energibehov. På eksisterende bygg er det ofte enklere og rimeligere å gjennomføre energiforsyningstiltak enn energieffektiviseringstiltak. Ved levert energi som systemgrense, vil det være lettere for eksisterende bygg å oppnå et strengt energikrav. Antall dispensasjoner vil da synke.
• TEK bør inneholde komponentkrav, som for øvrig ble vedtatt i Klimaforliket. Dette vil sikre at det gjennomføres tiltak også ved mindre rehabiliteringer, ved ”klattrehabilitering” og i totalrehabiliteringer der tiltakshaver får dispensasjon fra å følge alle TEK-krav. Det er en rekke effektive tiltak som ikke er kostnadskrevende, for eksempel å skifte til vinduer med U-verdi på 0,8. (jamfør rapporten «Utredning av mulige komponentkrav ved rehabilitering av bygg», Asplan Viak, 2013.)
