I et seks siders svar på sivilarkitekt Jonathan Parkers prinsippspørsmål om byggesaksbehandlingen i Oslo, imøtegår og avviser PBE det meste av kritikken. Brevet er stilet til Parker, men henvender seg i realiteten til en lang rekke kritikere.
Avvisningslisten
PBE bemerker at de årlig behandler 5-6000 byggesøknader, og mottar 450-500 klager. Totalt blir kun én prosent av etatens samlede vedtak omgjort av Fylkesmannen, hevder PBE. Her er en del punkter fra PBE-brevet:
* Det er ikke hold i påstandene om at etaten krever dokumentasjon av lite vesentlige mangler. Ikke heller at etaten etterlyser dokumentasjon det ikke er hjemmel for.
* PBE ønsker på lik linje med sine brukere å fatte vedtak i søknadene så raskt som mulig.
* Et internkontrollteam har gjennomgått 24 saker, og funnet at det ikke er sendt ut mangelbrev uten at det var behov for dokumentasjonen.
* Etaten har ingen ønsker om å trenere byggesaker, og internkontrollen har ikke vist at PBE har trenert saker ved hjelp av mangelbrev. Det er ugunstig for PBE å sende ut mangelbrev i stedet for å fatte vedtak.
* PBE er kritisert for sine avslag på ansvarsretten, men viser til et tilfelle der etatens syn ble støttet av Fylkesmannen.
* Hva kompetansekritikken angår: De fleste PBE-ansatte er arkitekter, ingeniører, samfunnsgeografer og arealplanleggere. Tilnærmet 50 prosent er arkitekter.
Oppklare misforståelser
PBE-brevet avsluttes med en opplisting av noen forbedringstiltak, som for det meste går ut på å gjennomgå og vurdere enkelte aspekter. For eksempel sier etaten den vil «foreta en vurdering av bruken av forhåndskonferanser for å kunne øke etatens service.»
Når det gjelder dokumentasjonskrav bebuder PBE en gjennomgang av etatens maler og praksis, som forhåpentligvis vil oppklare misforståelser om hva som er råd og hva som er krav. PBE sier også at ansvarssystemet skal vurderes for å se om det er behov for å justere etatens arbeidsmetode. Og at etatens kurs for søkere vil bli opprettholdt.
– Det er vel så langt de kan gå
Jonathan Parker, som initierte den offentlige kritikken mot PBE, vektlegger at PBEs vurderinger må munne ut i konkrete tiltak før man kan si at etaten har inntatt en konstruktiv holdning til kritikken den har fått.
– PBEs brev bebuder en del gjennomganger av egen praksis, men er samtidig et ekko av «finn fem feil»-holdningen, som altfor mange arkitekter kjenner altfor godt. Men dette er kanskje så langt etaten føler den kan gå på dette tidspunkt, sier Parker.
– PBE viser til en tilbakeholdt sammenligning av 12 ikke navngitte saker fra oss med 12 tilsvarende saker fra andre firmaer. Dette kan vi ikke lære noe av.
– PBEs påstand om at Fylkesmannen har støttet et avslag på en søknad om lokal godkjenning som søker for har ingen relevans til vårt spørsmål om avslag på søknader med sentral godkjenning.
– Vi har påklaget PBE kun én gang til Fylkesmannen, og fikk medhold, det vil si hundre prosent uttelling. Det gjaldt et avslag på ansvarsrett som ansvarlig søker!
– Det er ikke gitt at PBE eller andre kommuner egentlig er i stand til å ta selvkritikk, og det kan vise seg avgjørende at Direktoratet for byggkvalitet gis mandat til å føre tilsyn med kommunene etter behov.
Parker synes likevel og tross alt at det er positivt at PBE i alle fall holder muligheten åpen for å se på mulige forbedringer.
