Varsku fra NorKjemi: Legionella kan vokse i varmtvannsanlegg i lavsesongen

Legionellabakterien finnes i vannforsyningen i varierende grad, og kan etablere seg og vokse ved gunstige betingelser i varmtvannsrør. Lunkent, stillestående vann og belegg i rørnettet er ideelle vekstforhold. I verste fall kan mennesker bli smittet i dusjer og utvikle alvorlig lungebetennelse. Derfor er det lovpålagt å utføre legionellaforebyggende arbeid i Norge, noe mange dessverre ikke har på plass 

– Sanitæranlegg på campingplasser, i vinterstengte hoteller og i andre bygg som er lite brukt i lavsesong, løper en høyere risiko for oppblomstring av bakterier enn anlegg som er i kontinuerlig bruk. Når anleggene tas i bruk etter å ha stått avstengt i en periode kan bakterier spres i små vanndråper fra dusjer, sier Bekkelund.

For å motvirke dette anbefaler han noen relativt enkle tiltak før dusjene tas i bruk: 

1.   Rengjøring og desinfeksjon av dusjutstyr:

Dusjhodene bør demonteres og alt belegg bør fjernes på inn- og utsiden. Deretter desinfiseres dusjhoder og slanger. Dette gjøres enklest ved å demontere dusjutstyret og legge det i en bøtte med ti liter vann og 2-3 korker Klorin i 30 minutter.

2.   Varmebehandling:

Gjennomspyling med varmt vann, over 70 °C, i alle tappepunkter og dusjer minimum fem minutter.  Det bør etterses at temperaturen er høy nok i hele anlegget, inkludert sirkulasjonsledninger. Det er en fordel å øke beredertemperaturen til 80 °C. Bruk maske med P3-filter for å redusere faren for smitte.

3.   Gjennomspyling av kaldtvannsrør:

I løpet av vinteren har også kaldtvannet stått stille og kan ha oppnådd temperaturer som bakterier trives under. Dette kan påvirke drikkevannskvaliteten og gi økt risiko for legionellasmitte. Etter sommeren er det derfor også viktig å gjennomspyle alle tappepunkter med kaldtvann.

– I anlegg hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig høye temperaturer for desinfeksjon finnes det andre metoder for rengjøring og desinfeksjon. NorKjemi har lang erfaring med å gjennomføre denne type tiltak. For mer detaljer henvises det til Vannrapport 118, som er Folkehelseinstituttets veileder for legionellakontroll, sier Bekkelund.

Det er viktig å merke seg at legionellaforebygging ikke er et engangstiltak. Et behandlingsprogram må bestå av løpende forebyggende rutiner og ettersyn gjennom hele året. Utgangspunktet for hensiktsmessige rutiner er en risikovurdering. 
– Risikovurderingen gir en oversikt over lokale forhold, avvik som bør rettes på og anbefalinger for hva som bør gjøres videre, inkludert et utkast til en driftsrutine. En serviceavtale med NorKjemi vil dekke alle anbefalte tiltak fra Folkehelseinstituttet og sikre god forebygging mot legionellasmitte, sier kvalitetssjefen avslutningsvis.