daglig leder i Mycoteam AS
Kravene til ventilasjonsrate er satt i ny TEK fra juli 2010 til 0,5 skifte pr time og redusert til 0,3 skifte pr time når man ikke er til stede i boligen.
Ventilasjonsraten er enkel å måle i nye, tette hus med styrt ventilasjon ved å måle mengde luft som passerer over ventilasjonssystemet. I bygninger som ikke er tilstrekkelig tette eller ikke har ventilasjonsanlegg må man slippe ut sporgass (ofte CF6-gasser) og måle konsentrasjonen av denne over tid. CF6 gasser er giftige og prøvene må i etterkant analyseres ved spesiallaboratorier. Dette er derfor tidkrevende metoder samtidig som bruk av CF-6 gasser er lite ønskelig i både næringsbygg og boliger.
Værbelastning og vind
I bygg hvor man må bruke sporgass så kan dette gjøres enklere ved å benytte CO2 som en ikke giftig sporgass i aktuelle konsentrasjoner og loggere som registrerer CO2 konsentrasjonen. Metoden er utviklet i henhold til ASTM E741 standarden.
I tillegg til å måle reell ventilasjonsrate kan man også måle ventilasjonseffektiviteten over tid ved å tilføre en jevn strøm av sporgass. Variasjoner i konsentrasjonen viser da hvordan værbelastning og vind påvirker resultatene. I mindre leiligheter kan man faktisk enkelt benytte en enkel regulator som monteres direkte på små CO2 flasker som brukes i brusmaskiner («Sodastrem-patroner»), mens i større bygg må man benytte egne CO2 flasker.
GRAF: 5 år gammel enebolig. Soverom sporgasstestes og CO2 verdiene stiger rett opp i nesten 4000 ppm ved en kort sporgassbelastning. Beregnet ventilasjonsrate er 0,2. Hver natt ved normal bruk av to voksne kommer CO2 verdiene over 2500 ppm (anbefalt grenseverdi er 1000 ppm) – dette gir et elendig inneklima og boligen fungerer ikke tilfredsstillende.
GRAF: Kontor med god ventilasjon. CO2 i ppm (grønn kurve starter med svak tilsetning av CO2), temperatur i °C (rød kurve), relativ fuktighet i % (blå kurve) Ventilasjonsrate = 1,8
En jevn tilførsel av CO2 gir muligheten til å registrere stigning i CO2 innholdet i luften, det vil kunne oppnås en likevekt i CO2 konsentrasjon (tiden dette tar er sterkt avhengig av ventilasjonsraten) og ikke minst registrerer man uttynningen etter at tilførselen av CO2 stopper.
Resultatene er interessante og det viser seg at vi ofte har svært dårlig ventilasjon i boliger eller i enkeltrom i boliger hvor det klages på heksesot.
En typisk bolig med dårlig ventilasjon er blokkene fra 1950-1980 tallet med støpte betongvegger og støpte gulv. Dette gir meget tette konstruksjoner og når vinduer er skiftet og nye er skummet inn slik at luftlekkasjer helt er eliminert blir det svært tett. Hvis veggventiler på kjøkken er platekledt og spalteventilene i de nye vinduene er bak tykke gardiner så blir luftskiftet meget beskjedent..
BILDET: Rehabilitert boligblokk fra 1950-tallet. Vinduer er skiftet og nye er skummet inn, vegger er etterisolert, men ventilasjonen fungerer ikke tilfredsstillende. Typisk ventilasjonsrate på 0,3 og stor fare for heksesotplager og dårlig inneklima. (Foto: Mycoteam)
Ventilasjonsrater med en luftutveksling på 0,1-0,2 er vanlig å finne. Uten lufting med åpne vinduer blir inneklimaet dårlig – og i nyoppussede leiligheter utvikler det seg ofte heksesotskader. Fenomenet med heksesot er typisk for boliger med en ventilasjonsrate mellom 0,2-0,5 – blir ventilasjonsraten lavere stiger gjerne luftfuktigheten så mye at heksesotavsetningen minsker, men det danner seg kondens på vinduene i stedet. Det er hittil ikke registret heksesot i nye leiligheter med ventilasjonsrate over 0,6.
Leiligheter med mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad/WC har likeledes ofte stor variasjon på ventilasjonsrate i de enkelte rommene. Leilighetens totale avtrekk kan være stor nok til å oppfylle ventilasjonskravet som sådan, men når enkeltrom ligger med tilnærmet ingen ventilasjon så fremmer ikke det inneklimaet. Det er ikke uvanlig å måle moderne eneboliger (5 år gamle) med ventilasjonsrater mellom 0,05-0,2 i oppholdsrom.
BILDET: Heksesot i moderne leilighet. Ventilasjonsrate 0,4. (Foto: Mycoteam)
Gode erfaringer
Logger man CO2, temperatur og luftfuktighet over noen dager med normal bruk av boligen samtidig som man slipper ut CO2 i en periode hvor ingen er hjemme, så får man gode data både for normal bruksperiode og data til å beregne ventilasjonsrate. Det at boligen skal stå tom når ventilasjonsraten beregnes er for at menneskelig aktivitet ikke skal påvirke måleresultatene (vi puster ut CO2 og lufting, åpning av dører og vinduer mm forstyrrer selve ventilasjonsratemålingen). Vanligvis er det fortynningen av CO2 tilbake til normalverdi som benyttes til å beregne ventilasjonsraten.
Ventilasjonsratemålinger kan brukes alene eller i kombinasjon med andre målinger og prøvetakninger for å kontrollere inneklimaet eller løse inneklimaproblemer i alle typer bygg. Mycoteams erfaringer med denne metoden over en periode på to år har vært meget gode!
