Av Frederik Fiske, Nasjonal salgssjef i Viega Norge.
Utjevning av temperatur, ledningsvolum, trykktesting med luft vs vann, trykktesting innenfor 1 eller 2 uker før installasjonen skal settes i drift, forskjeller på trykktesting av ulike installasjoner og så videre er spørsmål eller retter sagt spørsmålstegn som vil dukke opp når trykktesting skal gjøres. Konsekvensene for å ha liten kunnskap om trykktesting kan bli fatale og få store negative konsekvenser.
Best practice?
Alle har en formening om hvordan dette skal gjøres og ofte følges «best practice». Med andre ord hva nyutdannede rørleggere fikk lære av sin mentor i sin prøveperiode. Før 2000 tallet var ikke pressfittings med SC-contur for salg og trykktesting ble gjort for installasjoner som enten var loddet, sveiset eller gjenget. Trykktesting for installasjoner med pressfittings gjøres på en annen måte og dette er nok en god del av grunnen for at denne installasjonsteknikken har fått et frynsete rykte, spesielt i Norge.
Ingen stor risiko med lavt lufttrykk
Her har produsenter og distributører dessverre ikke vært flinke nok til å opplyse, henvise og ikke minst lære opp rørleggere hvordan «best practice» må gjøres. Utover dette forfekter også mange at trykktesting helst ikke bør gjøres med luft. Dette bunner ut i at ved høyt trykk vil luften skape en meget stor energi i rørene som raskt kan forårsake skader både på bygg og personer. Ved høyt trykk er selvfølgelig dette riktig, men trykktesting av pressfittings med luft gjøres med lavt trykk og vil derfor ikke medføre en stor risiko for at farlige situasjoner vil oppstå.
Trykktesting og pressfittings
Trykktesting av pressfittings, uavhengig om det gjøres med vann (drikkevann) eller luft (oljefri trykkluft eller nitrogen), gjøres i 2 trinn.
• Første trinn er en tetthetstest/lekkasjetest. Dette er en test for å sjekke om alle koblingene har blitt presset.
• Andre trinn er en belastningstest/styrketest for å sjekke om hele installasjonen tåler driftstrykket som installasjonen skal kunne tåle. Dette vil for pressfittingssystem være maksimalt et driftstrykk på 16 bar på metall og 10bar på Alupex.
Trinnene vil være forskjellige med hensyn til testens varighet på grunn av ledningsvolum (< eller > 100L), trykk avhengig av type installasjon og ikke minst hvilken pressfittingsleverandør du skal teste. Derfor er det viktig å innhente denne informasjonen før trykktestingen gjennomføres. Alle distributører og/eller produsenter bør i utgangspunktet ha anbefalinger og har ofte trykktestlogger for de fleste type anlegg.
Trykktesting med oljefri trykkluft eller nitrogen
På større installasjoner er det spesielt viktig å gjøre trykktesting med luft for å forhindre muligheter for vann- og frostskader, korrosjon og vannrester som kan gi grobunn for Legionella. I tillegg vil trykktestingen med luft være enklere fordi du slipper ventetid på temperaturutjevning før du gjennomfører trykktesten, både ved trykktesting av metall eller flerlagsrør/Alupex. Viega og Geberit anbefaler derfor at trykktesting utføres med luft og at den gjøres seksjonsvis. Husk også å bruke lekkasjespray som tåler PPSU ved trykktesting av Alupex installasjoner! Viega har egen lekkasjespray som kan benyttes for alle typer installasjoner.
Krav om trykktesting / TEK 17:
• I Norge er det ingen klare regler for trykktesting av spesielt pressfittings, men det gis generelle krav om trykktesting i TEK 17 og i veiledningen i form av preaksepterte ytelser. Utover dette viser preaksepterte ytelser til med hensyn til trykk at dette helst bør gjøres med vann, om ikke trykktest med luft kan «gi minst samme kvalitet og sikkerhet som om de preaksepterte ytelsene var fulgt» (TEK 17, §2-2, bokstav b).
• For lukkede kjøle- og varmeanlegg er det kun et generelt krav i Tek 17, §15-1, at disse skal» trykkprøves før overlevering til sluttbruker». Forskriften definerer ikke nærmere hvordan trykktestingen skal gjennomføres for denne type installasjoner.
• For innvendige vanninstallasjoner (drikkevann- og sprinkelanlegg) sier forskriften (TEK 17 -§15-5) at installasjonen skal «ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje». Veiledningen, §15-5 3d, viser til (EN) europeiske standarder som igjen er tatt inn i (NS) norske standarder.
• For gassinstallasjoner har ikke forskriften/TEK beskrevet noe om dette. Det omtales derimot i NS3420, i del U, c3) Trykkprøving av ledninger for medisinske gasser utføres i henhold til NS-EN 12327. For pressfittings er uansett slike gasser uaktuelt, da våre rør ikke er «rene» nok til å brukes til dette formålet. I slike tilfeller bestilles det rør som «rengjøres» spesielt for slike installasjoner.
Viega har oversatt trykktestloggen til DVGW (Deutscher Verein des Gas- und Wasserfaches) som kan benyttes. For trykktesting av trykkluftanlegg henviser Viega til PED direktivet (Pressure Equipment Directive) og gir råd om hva som er vanlig praksis. Uansett type installasjon som skal trykkprøves anbefaler Viega og Geberit at dette bør gjøres med luft av mange grunner. Dette er også standpunktet etter hvert hos flere og flere innen bransjen, både nasjonalt og internasjonalt.
Vannskadesikkerhet
Pressfittings er en moderne installasjonsteknikk og bør kunne settes inn i skjulte installasjoner, da trykktesting blir foretatt før installasjonen kommer i drift. Hva kan skje med en slik installasjon om trykktestingen har blitt gjennomført i henhold til produsentens anbefalinger? Om en følger trykktest prosedyrene til de forskjellige produsentene av pressfittings vil jeg påstå at vannskader i installasjonens levetid vil være så godt som ikke tilstedeværende.
«På det finske markedet viser også vannskadestatistikken fra forsikringsbransjen, at på nyere rørinstallasjoner er det meget få tilfeller av vannskader på grunn av lekkasje fra koblinger. Det er primært installasjoner som har blitt installert for flere tiår tilbake hvor først lekkasjer oppstår», sier Martina Engblom som er teknisk sjef for Viega i Norden.
«Dette vil vel også bety at pressfittings som installasjonsteknikk har minimalt med vannskader da denne moderne installasjonsteknikken først begynte å blomstre i begynnelsen av 2000 tallet», legger hun til.
Fordyrende med rør i rør
Jeg stiller meg kritisk til et rigid regelverk i Norge som i utgangspunktet sier at alle skjulte installasjoner må utføres med rør i rør system siden dette er «utskiftbart». Utskiftbarheten viser seg også en del ganger at dette ikke er mulig å få til, da det på grunn av bygget har måttet ty til flere bend og bøyninger som gjør det nærmest umulig å få byttet inner-røret. Ofte blir også større rør i rør installasjoner meget fordyrende på grunn av høyt materialforbruk. Videre stiller jeg meg kritisk til god vannhygiene ved bruk av rør i rør. Hvorfor kan vi ikke heller lære og se mot blant annet Tyskland. Her blir de fleste installasjoner og skjulte installasjoner gjort med ring- eller serieledninger. Og det settes inn også skyllestasjon/program, så vannet forblir varmt og kaldt. Og det forebygger også bakterievekst og ikke minst oppblomstring av Legionella.
Når skal vi i Norge også begynne å ta innover oss at vi går i feil retning og gjør installasjoner mer komplekse, fordyrende og ikke minst mindre bærekraftige?
