Kommentar fra Mads Mysen:
Vår erfaring er at dette arealbehovet gjerne øker hvis man utformer ventilasjonsløsninger som i stor grad utnytter naturlige drivkrefter. Automatisert vinduslufting, med mulighet for manuell overstyring, kan redusere behov for teknisk areal der hvor dette er egnet.
2: Alle bygg har utilsiktet ventilasjon. I gamle bygg får vi mer enn nok ventilasjon på denne måten. En forutsetning for varmegjenvinning er at bygget er fullstendig lufttett, slik at så godt som all ventilasjon styres gjennom aggregatet. I alt unntatt de tetteste bygg kan utilsiktet lekkasje utgjør fra 10 prosent til trolig nærmere 40 prosent av den nødvendige ventilasjonsmengden i vindutsatte strøk – en vanlig situasjon langs kysten. Dette reduserer nytten tilsvarende, og dersom bygget «lekker» mye er det ingen vits i et ventilasjonsanlegg i det hele tatt.
Kommentar fra Mads Mysen:
Det er ikke riktig at fullstendig lufttetthet er en forutsetning for varmegjenvinning, men god lufttetthet har mange fordeler også i forhold til varmegjenvinning (ref Blom P, Uvløkk S, Bygg tett! Prosjektrapport 98/2012 SINTEF Byggforsk. http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Fagartikler/V__INFO_PUB_Utgivelser_Prosjektrapport_SINTEF%20Byggforsk%20prosjektrapporter_SB%20prrapp%2098_Nett_SB%20prprapp%2098.pdf
Vi er overrasket over de høye lekkasjeprosentene og ber om dokumentasjon på disse og hvilke forutsetninger som gjelder. Det er viktig å vite at utilsiktet lekkasje er avhengig av vind og temperaturforskjeller og blir neglisjerbar (tilnærmet lik 0%) i lange perioder.
3: Nyere studier viser at også den innebygget energi – den «grå» energien som går til å produsere selveste ventilasjonanlegget, med tilhørende kanaler osv – er betydelig. Dette må også trekkes fra ”resultatet”. Energibesparelsene i drift må oppveies mot livssyklusenergi totalt sett.
Kommentar fra Mads Mysen:
Hvilke nyere studier referer forfatter til? Vi er enige i at man må ta hensyn til innebygget energi. Sørnes regner seg frem til at roterende gjenvinner reduserte klimagassutslippet med 83 tonn CO2-ekvivalenter, mens materialer og transport økte tilsvarende utslipp av CO2-ekvivalenter med ca 1 tonn CO2-ekv. Tallene er basert på nordisk el-miks 2007 og bolig med 50 års levetid (Sørnes K, Heating and Ventilation of Highly Energy Efficient Residential Building: Environmental Assessment og Technology Alternatives, NTNU 2011).
4: Passivhus er avhengig av prikkfri utførelse og lufttetthet. Vil hele byggebransjen oppnå slik presisjon? Kanskje de store entrepriser, men det er mange små firmaer med begrensede ferdigheter. Det er også og vil alltid være en del useriøse aktører. Byggepraksis vil nok forbedre seg – dog innen rimelige grenser.
Kommentar fra Mads Mysen:
Et tilfredsstillende tett resultat får man hvis man prosjekterer gode tettedetaljer og bygger etter disse. Erfaring så langt er at dette får man til, det koster ikke noe ekstra og byggene får bedre kvalitet. Endringene i lovverket gir mindre rom for dårlig håndverk og synliggjør at enkelte aktører opererer utenfor loven. Mange byggskader ville trolig vært unngått hvis dette hadde blitt innskjerpet før. Det vel ingen som ønsker dårlig utførte tettedetaljer?
5: Bygningene vil bli mindre tette etter noen år og lekkasjene øke.
Kommentar fra Mads Mysen:
Vi vil gjerne ha dokumentasjon på denne påstanden.
6: Det er også dokumentert at ventilasjonsanlegg mister noen prosent effekt for hvert år som går, blant annet på grunn av økende friksjon i kanalene.
Kommentar fra Mads Mysen:
Vi har erfaring fra 90-tallet at dette skjer i boliger i avtrekkskanaler med små dimensjoner (mindre enn Ø100). Av denne grunn har vi i mer enn 10 år anbefalt min Ø125 mm kanaldimensjon. Vi vil gjerne ha dokumentasjon for at denne påstanden gjelder for ventilasjonsanlegg som dimensjoneres etter anvisning 552.303 «Balansert ventilasjon i småhus».
7: Dersom klimaet blir varmere, vil behovet for oppvarming minke, og dermed vil lønnsomheten i varmegjenvinning også synke.
Kommentar fra Mads Mysen:
Energieffektivisering av bygg er blant de viktigste og rimeligste tiltakene i kampen for å begrense global oppvarming. Vi advarer mot å gi opp denne kampen og forskuttere fordelene av global oppvarming i dagens løsninger.
8: Det er et faktum at anleggene ofte leverer mindre enn forventet. De nye, store undersøkelser fra flere tusen bygg med varmegjenvinning i Sverige sjokkerer: Gjennomsnittseffekt på under 30 prosent!
Kommentar fra Mads Mysen:
Vi vil gjerne ha kildehenvisning til undersøkelsen. I Norge er roterende gjenvinner mest brukt. Studier viser at disse fungerer som forventet med tanke på temperaturvirkningsgrad.
(Schild PG, Nasjonal undersøkelse av boligventilasjon med varmegjenvinning, NBI prosjektrapport 341, 2002)
(Arnkell JP m. fl, Forhold tilknyttet bruk av roterende gjenvinnere i skoler, Undervisningsbygg Oslo 2009.)
9: Fukt er den største utløsende årsak til byggskader, samt helseproblemene knyttet til inneklima. Byggematerialenes rolle i fuktreguleringen er et forsømt tema. Hygroskopiske materialer tar til seg og avgir fukt. Luft er et svært lite effektivt middel til å fjerne fukt. Forskning viser at hygroskopiske materialer kan være mer effektivt! Eksempelvis i soverom: Her avgis det betydelige mengder fukt om natten, rundt 40 g pr person/time. Å få bort fukten krever kolossale mengder luft. Med hygroskopiske materialer som tre og gips kan veggene selv behandle denne fukten – og gi den fra seg neste dag når beboerne er ute. Uten energi, uten støy og uten kostnader. Dermed kan ventilasjonsbehov reduseres.
Kommentar fra Mads Mysen:
Vi ber om kildehenvisning til denne forskningen.
10: Mekanisk ventilasjon medfører også økt forbruk av høyverdig elektrisitet, noe som heller ikke er ønskelig og fører i de fleste land til økt klimautslipp.
Kommentar fra Mads Mysen:
Vi er enig at målet er energieffektiv og miljøriktig ventilasjon og ser gjerne at man utnytter naturlige drivkrefter der hvor dette i sum bidrar positivt.
11: I tillegg kommer en rekke ikke-tekniske momenter, som drøftes i neste avsnitt: Risiko for støy, feil bruk, inneklimaplager, kortere levetid en forespeilet, øket risiko for byggskader dersom anlegget svikter mens brukerne er bortreist.
Kommentar fra Mads Mysen:
Vi er enige i at vi trenger robuste løsninger som er tilpasset brukerne og ikke omvendt. Dette trenger ikke å være i konflikt med våre anbefalinger.
Sjenerende støy er unødvendig. I de beste anleggene er det ikke mulig å høre støy fra tekniske anlegg, ta Operaen som eksempel.
