Ventilasjon

Fagartikkel: Boligventilasjon – på helsa løs!

Illustrasjonsbilde (stockfreeimages.com)
Illustrasjonsbilde (stockfreeimages.com)
26.02.13: Forskriftene for boligventilasjon i TEK 10 er tragiske for bransjen, men mest for boligkjøperne. Vi leverer balansert ventilasjon – friskluftventiler i yttervegg er borte og byggene er langt tettere enn før. Naturlig infiltrasjon er nærmest eliminert. Det skal spares energi, koste hva det koste vil.
Av Ingeniør Arne Kobbeltvedt, Bryn Byggklima AS 

Likevel er kravene til luftutskifting like dårlig som for 40 år siden – med den forskjell at nå er brukerne helt prisgitt anleggenes funksjon for å få ventilert leilighetene. Over tid vet vi at anleggene forringes – til dels kraftig.

De anleggene som er verst er sentrale anlegg for leiligheter – og dette bygges det mest av.

Av tekniske installasjoner i en leilighet har vi kontroll med:

•             Elektrisk anlegg

•             Varmt- og kaldt vann

•             Varme (enten elektrisk eller varmtvann)

Hvis dette svikter så merkes dette av brukerne, og det kan ordnes raskt.
Når ventilasjonsanlegget svikter – ikke helt – men delvis – så merkes dette av de færreste. Det er knapt noe ettersyn med slike anlegg – de går til de stopper og i mellomtiden endrer luftfordelingen i byggene seg fordi brukerne stiller om ventiler, bygger om i leiligheten eller anleggene går tette av smuss og støv. 

Hvorfor er dette farlig? – og da mener vi farlig.

Fordi TEK 10 foreskriver i utgangspunktet krav til luftmengder som er på grensen til det helseskadelige.
Krav til luftmengder er 1,2 m³/h m² pluss 26 m³/person – i soverom kun 26 m³/person. Dette gir ca. en halv luftveksling pr. time, og det har vi hatt de siste 40 år, med den forskjell at tidligere hadde vi både friskluftventiler i yttervegg og ”god” infiltrasjon.

Hvorfor skal vi levere så dårlig standard når vi vet fra helseundersøkelser i Sverige at barn får allergiske sykdommer når luftvekslinger underskrider 0,5 pr. time?
Hvorfor skal boliger ventileres ås mye dårligere enn kontorer? – vi er mest hjemme!

Produserer forurensninger
Innemiljøet i leiligheter er dessuten mye ”farligere” enn i kontorer. Dette skyldes såkalte ”UFP”-er – ultrafine partikler som blant annet produseres fra gasspeiser, levende lys, støvsugere, vedovner og fra inventar. Vi drar masse utstyr inn i leiligheten, klær, leker, møbler – og vi maler og styrer med mangt. Alt dette produserer forurensninger som vi vet for lite om og hvordan de samvirker på barn og voksne.
I tillegg kommer matos fra kjøkken hvor avtrekket er elendig – også etter TEK 10 standarden. Vi vet at all denne elendigheten har negativ helse- effekt på lunge- , hjerte- og karsystemet. 

Vi kan bedre
Og til slutt i rekken av problemer har vi heksesot som er avsetning av sotpartikler på innvendige overflater. Dette skyldes også dårlig ventilasjon. Hvorfor skal vi skape helseproblemer og bygningsskader i prosjekt etter prosjekt? Vi kan bedre, men gjør det ikke!
Hva sier så TEK10 om årsaken til at standarden i boliger settes så lav på ventilasjonssiden?
Her bemerkes det at antall m² per person er langt større i leiligheter enn i kontorer – derfor kan vi greie oss med små luftmengder.

Dette er ikke sant – leiligheter tilhører byene – m² pris er høy og vi bor tettere. I leiligheter er det vanlig, med cirka 20 m² pr. person, helt sikker mindre hos mange barnefamilier. I kontorer varierer det fra 15 – 25 m² pr. person. Men der er det vanlig praksis med 10 – 12 m³/h m² mot 1,2 m³/h m² i leiligheter – nesten bare 10 prosent av kontorstandard. 

Tukler
En annen forskjell er at anlegg i kontorbygg driftes profesjonelt – de fungerer etter hensikten, mens boliganlegg forringes.
Hva må gjøres?
Kravene til luftmengder må opp til samme minimumsstandard som for yrkesbygg – preakseptert ytelse 3,6 m³/h m² pluss 26 m³/h pr. person i alle oppholdsrom.
Kjøkkenhette må trekke av min. 250 m³/h når den er i bruk. Det gir en rimelig god oppfanging av matos.
Hovedkanaler inn og ut av leiligheten utstyres med VAV-spjeld som holder luftmengden konstant til leiligheten selv om beboerne i andre leiligheter ”tukler” med sine anlegg. 

Spart for helseplager
Når kjøkkenhette er i bruk tilføres leiligheten ekstra luft for å erstatte forsert avtrekk. Alle VAV-spjeld overvåkes via en ”bus-ledning” til et sentralt driftsanlegg som varsles ved feil/og/eller avvik i luftmengder. Da får vi kontroll med dette tekniske anlegg på samme måte som men andre tekniske installasjoner – feil kan rettes raskt.
Slike anlegg koster mer, men dette må bli minimumsstandard. Anleggene koster kr 55 – 60 tusen kroner per leilighet – det vil si cirka kr 1000,00 pr. m² i en 60 m² leilighet. Dette har vi fortalt boligkjøpere som føler seg elendig i sin nye leilighet – at kr 15000 ekstra i kjøpspris ville spart han/hun for helseplager resten av livet!

Forbannet beboer? Hva som ble sagt om selgerne kan ikke gjengis her!