Han understreker videre at det er svært usikre data når det gjelder fuktskader, både fordi det er for lite seriøse undersøkelser og fordi det er vanskeligheter med å klassifisere fuktskader ”av betydning for helsen”. Det kan være at metodene for å fange opp fuktskader i dag, faktisk fanger opp for mye, men det beste estimatet Bakke har foreslått i sine undersøkelser, er at fukt i bygninger øker risiko for luftveisinfeksjoner, sykelighet for astma, bronkitt og irritasjon i luftveien med cirka 50 prosent, i den halvparten av boligmassen som anslås å ha fuktproblemer. Ut fra disse dataene anslår han at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde fukt i norske hjem.
Økning av astma og allergi
På de siste 40-50 år er forekomsten av astma og allergi doblet 10-20 ganger i Norge. Årsakene er nok mange, men røyking og forurenset inne- og uteluft, i tillegg til hyppigere infeksjoner i småbarnsalderen, er blant de mest sannsynlige.
– For 150 til 50 år siden ble fuktskader tatt svært alvorlig, senere kan det nesten se ut til at problemet ble glemt før moderne vitenskapelig erkjennelse om problemet har ført til gradvis økende innsikt i de siste 10-15 årene, men det er fortsatt behov for å øke kunnskapene om disse utfordringene, mener Bakke.
Milliarder på ulønnsom oppussing
Vi nordmenn bruker milliarder på oppussing, men mangler kunnskap om hva som er lønnsom bruk av oppussingskronene. Rundt hundre hus, som er bygget på 1980-tallet, er nylig kartlagt av SINTEF Byggforsk, samtidig som det er sett på hvilke utbedringstiltak eierne har prioritert. Funnene viser at færre enn én av ti huseiere bruker pengene sine på nødvendig utbedring. I stedet har det blitt kostet på mer praktiske løsninger og estetisk oppgradering.
– I flere tilfeller blir nye fliser lagt rett oppå gammelt gulv, uten at det blir lagt membran eller skiftet sluk. Slike gjør-det-selv-løsninger forbedrer ikke husets tekniske tilstand, og lønner seg ikke på sikt, sier forskningsleder Birgit Risholt ved SINTEF Byggforsk.
De fleste skadene i undersøkelsen var i bad og vaskerom, og skadene var mest omfattende på de badene som var renovert. Over halvparten av boligeierne i undersøkelsen hadde pusset opp minst ett bad, men det var ikke alltid gjort etter boka.
– Manglende fuktsikring og drenering er årsak til fukt i vegger og gulv mot grunnen. Er kjelleren innredet, kan det ta lang tid å oppdage skadene, og utbedringen kan bli svært kostbar, advarer Risholt.
Differansen mellom antall skader og antall utbedringstiltak på kjellere og grunnmur er det mest oppsiktsvekkende funnet i undersøkelsen. Færre enn én av ti hadde utbedret påviste skader i kjelleren.
Nye hus har også feil og mangler
Undersøkelsen viser ingen sammenheng mellom hvor mye som er investert i oppgraderingen, og hvor mange feil og skader som er registrert på huset. Selv i hus som har påviste skader på konstruksjonen, velger altså mange å bruke pengene på nye overflater. Det er like sannsynlig at et hus som fremstår som moderne og nyoppusset, har feil og mangler, som om huset ikke skulle ha blitt pusset opp i det hele tatt siden byggeåret.
Fukt, råte og soppskader er blant de mest vanlige problemene i tvister mellom boligkjøper og selger ved kjøp av bolig. Beboere i fuktskadde hus får ofte merke fuktskader direkte på kroppen. Det er fordi fukten bidrar til nedbryting av avgassing fra mange materialer, i tillegg til at den kan gi vekst av blant annet hussopp og muggsopp.
Plager som astma og allergi er kjente følger av dette. Er du trøtt, uopplagt eller mer forkjølet enn vanlig, kan mistanken ofte rettes mot dårlig inneklima som en følge av fuktskader.
Meglerbransjen mer på banen
– Vi ønsker jo å få meglerbransjen mer på banen, og på vår side. De bør fremme helsegevinsten av såkalte friske hus. I dag står og faller det meste på design, men heldigvis er de unge mer opptatt av miljø og helse enn noen gang, forteller Kai Gustavsen, seniorrådgiver ved Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).
Et utall kjemiske stoffer brukes til fremstilling av materialer og varer vi omgir oss med. Dette gjelder alt fra bygningsmaterialer, møbler og tekstiler til barneleker og rengjøringsmidler. Mange av disse kjemiske stoffene kan gå over i gassform og bidra til å forurense inneluften.
Bedre produktdokumentasjon
– Det bør foreligge tilstrekkelig dokumentasjon ved boligsalg, på materialene som er brukt ved oppussing og vedlikehold. Gjerne visuell dokumentasjon, som er enkel å forstå, i Bolighåndboka. Det bør dokumenteres om interiørmalingen oppfyller NAAFs kriterier, type avtrekksvifter og ventilasjon, varmeanlegg og varmeregulering, eller om dyrehold, mener Gustavsen videre.
Totalt har 1,5 millioner nordmenn en eller annen form for astma og allergi, i følge Verdens helseorganisasjon (WHO), vil mer enn halvparten av oss ha allergier om 20 år. Vi tilbringer det meste av livet inne, mer enn 90 prosent av levetiden vår, og rundt 65 prosent av tiden i boligen vår.
– De viktigste inneklimafaktorene som påvirker mennesker er knyttet til fukt og muggsopp, støv og renhold, luftskifte og ventilasjon, temperatur, og til slutt avgassinger fra materialer. Plager som astma og allergi er kjente følger av dette, og er du trøtt, uopplagt eller mer forkjølet enn vanlig, kan mistanken ofte rettes mot dårlig inneklima som en følge av fuktskader, forklarer seniorforskeren. (Kilde: Norsk Eiendomsmeglerforbund)
