Byggene vi bygger i dag vil være de samme byggene vi bruker mange tiår fram i tid. Derfor må dagens bygg ha god kvalitet slik at de også møter framtida utfordringer. Arbeiderpartiet er opptatt av å legge til rette for dette gjennom en fremtidsrettet bygningspolitikk. Dette gjør vi gjennom kvalitets- og kompetanseutvikling og samarbeid.
Programmet skal forsterke innsatsen på forskning, utvikling og innovasjon. Utdanning og system for kompetanseutvikling, samt formidling av kunnskap og erfaringer, er også sentralt.
Før jul 2012 behandlet Stortinget stortingsmeldingen om bygningspolitikken, «Gode bygg for et bedre samfunn». Dette var den første stortingsmeldingen om bygningspolitikken. Meldingens hovedinnhold og kjennetegnene ved framtidas bygningspolitikk kan beskrives på følgende måte:
· Vi skal bygge smartere og med bedre kvalitet
· Bygg skal bruke stadig mindre energi
· Regelverk og byggesaksprosesser skal forenkles
· Kunnskapsløft for byggesektoren
Arbeiderpartiet støtter at regjeringen sammen med Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk, og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring bedrer kvaliteten i grunnopplæringen og sikrer byggenæringen kvalifisert arbeidskraft, bl.a. ved at flere tar fagbrev. Regjeringen vil i Bygg21 få vurdert systemene for etter- og videreutdanning i byggfagene innenfor rammene av gjeldende regelverk og ansvarsfordeling. Arbeiderpartiet viser også til at fagskolene vil kunne spille en rolle i et kunnskapsløft for byggenæringen.
Vi lever stadig lenger og de aller fleste av oss ønsker å bo lengst mulig i vårt eget hjem når vi blir gamle. Da må utformingen av boliger ta hensyn til dette. Dersom vi skal øke andelen tilgjengelige boliger, så må vi stille krav til tilgjengelighet i boligene som bygges i dag. På tross av uenighet i byggebransjen, viser flere rapporter at det ikke er spesielt mye dyrere å bygge boliger med god tilgjengelighet. Også flere aktører i byggebransjen mener tilgjengelige boliger er mulig å få til uten store ekstrakostnader dersom planlegging og prosjektering tar høyde for dette fra starten av. Arbeiderpartiet mener det er lite framtidsrettet i 2013 å bygge boliger som ikke er tilgjengelige for alle.
Energibruken i bygningsmassen vår skal ned. 40 prosent av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi brukes i bygg. Klimaforliket på Stortinget stiller krav om det må settes et mål om energieffektivisering i bygg. Vi har et bredt spekter av virkemidler som kan brukes for å nå et slikt mål, som komponentkrav, teknisk forskrift, Enova osv. Energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.
Sammen med Kommunal– og forvaltningskomiteen på Stortinget besøkte jeg for kort tid siden Powerhouse på Kjørbo i Bærum kommune utenfor Oslo. Der renoveres et gammelt kontorbygg. Bygget skal når det står ferdig tilfredsstille plusshus-standard. Det betyr at gjennom byggets levetid skal bygget produsere mer energi enn det bruker.
Det er mye spennende å fortelle med dette prosjektet. Jeg vil særlig trekke fram måten det samarbeides på. Alle eksperter setter seg ned sammen, våger å tenke litt andre tanker enn de kanskje hadde tenkt i utgangspunktet og kommer fram til løsninger som sprenger grenser. Energibruk til ventilasjon merket jeg meg spesielt ved. Ved å halvere hastigheten på luften gjennom ventilasjonsanlegget, kan man redusere energibruken til ventilasjon med 85 prosent. Jeg bruker dette eksempelet fordi det er et resultat av tett samarbeid på tvers av profesjonsgrensene. Slike eksempler vil jeg gjerne se flere av.
Gjennom stortingsmeldingen om bygningspolitikken har regjeringen varslet forenklinger i plan- og byggesaksprosessene. Ved å frita enkle tiltak på egen eiendom for søknadsplikt, vil vi gjøre det lettere for folk for eksempel å utvide huset eller bygge garasje. Med denne endringen kan det spares inntil 30 % byråkrati i kommunene. Det skal heretter brukes mindre tid, penger og papir på byråkrati. Å frigjøre kapasitet på de kommunale plankontorene vil gi mulighet til raskere arealplanlegging og raskere byggesaksbehandling. Dette gjør at vi kan få bygd flere boliger raskere.
Vi må få mer effektive plan- og byggesaksprosesser i kommunene. Utfordringen er å gjøre riktige forenklinger som ikke går ut over kvaliteten på byggetiltakene. Det skal legges en strategi for etablering av «ByggNett». «ByggNett» skal legge grunnlaget for saksbehandlingsmoduler som gjør det mulig for kommunene å drive full elektronisk byggesaksbehandling innen 2015. Dette skal effektivisere boligbyggingen og sikre at kvalitetskrav blir fulgt. Vi må få opp bruken av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og utvikle et bygningsregister, slik at eiere og andre aktører kan finne informasjon om nye og ombygde boliger.
De siste årene har vi stadig opplevd villere og våtere klima, også i Norge. Dette har betydning for vann- og avløpsinfrastrukturen vår. Arbeiderpartiet er opptatt av at viktig infrastruktur i samfunnet skal være offentlig eid. Derfor mener vi at alle nye vann- og avløpsanlegg skal være kommunalt eid. Blant annet organisasjonen Norsk Vann har synliggjort de store utfordringene vi vil ha med å oppgradere vann- og avløpsinfrastrukturen i årene framover. Vann og avløp finansieres etter selvkostprinsippet og reparasjoner og vedlikehold må dekkes gjennom gebyrer. Kommunepolitikere må prioritere oppgradering av anleggene i sin kommune. Å sikre godt og rent vann til alle for en fornuftig pris er viktig. Tilgang til godt vann er en av flere forutsetninger for en god folkehelse i Norge.
Det er også etterlyst mer koordinert styring og ansvarsavklaring mellom statlige myndigheter på vann- og avløpsområdet. Det er mange departementer som har ansvaret for ulike deler av lovgivningen på dette området. Jeg tror vi framover må se på om ett departement kan få et samordningsansvar.
