– I dag er jeg sint og skuffa. Det siste året har jeg og mine medtillitsvalgte i NITO Studentene jobbet med både utdanningsinstitusjoner og politikere, med et felles mål om å skape en fremtidsrettet ingeniørutdanning og utdanne flere kandidater til et arbeidsliv som skriker etter kvalifiserte ingeniørkandidater. Det har sett lyst ut med implementering av nye rammeplan og en kunnskapsminister og utdanningsinstitusjoner som har satt kvalitetsheving av ingeniørutdanning på dagsorden. Søkertallene har økt betraktelig og det har kommet ekstra bevilgninger til å oppgradere utstyr.
– Hva har jeg så å være sint over? Jo, i disse dager får Stortinget forslag fra utdanningspolitikerne (les: flertallet i KUF-komiteen) om å vedta at fagbrev også skal gjelde som opptaksgrunnlag til ordinær ingeniørutdanning. Samtidig som opptak til Y-vei også skal gjelde for de med generell studiekompetanse. Og jeg er skuffa fordi flertallet av KUF-komiteen på Stortinget tydeligvis ikke hører på studentene de er ansvarlig for.
– Hvorfor er dette et problem? Jo, med dette underkjenner utdanningspolitikerne både yrkesfagsutdanningene og studiespesialiserende linjer på videregående skole! Det er ikke uten grunn at det er opptakskrav i matematikk og fysikk for ingeniørutdanningen. Og det er ikke uten grunn at Høgskolen i Telemark med flere har opprettet spesielt tilrettelagte løp for de med yrkesfaglig bakgrunn. I Y-veien er det tatt hensyn til fag som studentene har mindre av og mer av enn studenter med bakgrunn fra videregående skole uten yrkesfag.
Y-veien er skapt som et alternativ til å bruke ett år ekstra på forkurs til ingeniørutdanning, som alle som mangler realfag fra videregåendeskole må ta før de kvalifiserer til opptak på ingeniørutdanning. Ved å åpne for opptak til ordinær ingeniørutdanning på bakgrunn av yrkesfag, raserer utdanningspolitikerne grunnlaget for dagens gode ordning med Y-vei. Hvorfor skal utdanningsinstitusjonene bruke ekstra ressurser på å tilrettelegge et Y-veisløp, når de allikevel kan ta opp studenter fra yrkesfag til ordinær ingeniørutdanning? Suksessen med Y-vei har vært at institusjonene har gjort en ekstra innsats for å tilpasse løpet for yrkesfaglig bakgrunn. Dette legger flertallet i KUF-komiteen opp til at ikke skal lønne seg lenger.
– Er det ikke flott at yrkesfagsbakgrunn skal kunne kvalifisere til opptak på ingeniørutdanning? Jo, det er det. En yrkesfagsbakgrunn kan være grunnlag for minst like gode ingeniørkandidater som studiespesialiserende bakgrunn, er utgangspunktet til NITO Studentene. Samtidig er det å kaste blår i øynene til elever, å fortelle at de ikke trenger en viss menge realfaglig ballast for å starte på en ordinær ingeniørutdanning. Frafallet i ingeniørutdanningen er allerede høyt i dag.
– SSBs rapport om gjennomstrømning i høyere utdanning fra 2012, viser at kun 65 % har fullført den 3-årige ingeniørutdanningen i løpet av 5 år etter studiestart. Og dette er studenter som har fordypning i matematikk fra videregående skole. Konsekvensen av å ta opp studenter uten spesiell studiekompetanse til ordinær ingeniørutdanning vil være økt frafall – noe som er en kostbar affære for både den enkelte student og for samfunnet.
– Kjære Stortingspolitikere – det er ikke for sent å snu! Behold Y-veien for en fremtidsrettet ingeniørutdanning i Norge, og forkast forslaget om opptak til ordinær ingeniørutdanning på bakgrunn av yrkesfagutdanning. La oss fortsette på den positive veien for en forbedret ingeniørutdanning i Norge.
