03.03.14: Brannen i Lærdal og den store lyngbrannen i Flatanger har bidratt til økt fokus på sikring av gammel trehusbebyggelse i hele landet.
Midt i det tragiske er dette positivt; i slike situasjoner må vi se og lære av gode eksempler. Ett av dem finner vi i bergstaden Røros hvor COWI har bidratt til en unik løsning.
Her finnes en god plan, og den brukes
Røros ble registrert i UNESCOs liste over bevaringsverdige kulturminner i 1980. Storbrannen i Trondheim i 2002 var en viktig motivasjon til en økt innsats, og Riksantikvaren engasjerte seg aktivt i sikringen av den unike trebebyggelsen på Røros. En bybrannsikringsplan ble utarbeidet i årene 2001-2008. Vi har sett på rapporten som i sin tid ble utarbeidet av brannekspert Geir Jensen i COWI i tett samarbeid med kommunen og nedenfor trekker vi fram noen av tiltakene.
Variert utstyr overvåker bebyggelsen
Tiltakene nedenfor baserer seg på erkjennelsen av at risikoen for en storbrann er nært knyttet til vind og til dels kulde. Tidlig og pålitelig deteksjon som sikrer at brannvesenet når fram tidsnok til å hindre at brannen blir «spredningsdyktig», er et viktig moment. Derfor er det også stor variasjon i tiltakene.
Vanntåkeanlegg i loft
Det er utpekt prioriterte loft som er utstyrt med såkalte vanntåkeanlegg for å hindre overtenning på loftene. Dette består av tåkedyser som er montert i tørre rør på loftet. Disse kan enkelt tilkobles høytrykksanlegg i utrykningskjøretøyer via gatenivå. I tillegg er det lagt nesten usynlige ledninger som reagerer på varme utvendig på alle hus for at eventuell brann skal oppdages så raskt som mulig.
Trådløse detektorer
Røros har nær 1200 trådløse detektorer montert i cirka 200 eiendommer. Detektorene har såkalte 10-års batterier. De overvåkes fra en sentral og alarmerer brannvakt om gateadressen og rommet de er i. Varmekamera i kirketårnet
Høyt hevet over byen i kirketårnet i Røros kirke står et varmekamera som overvåker det vernede området på døgnkontinuerlig basis. Unormal varme fra hus, eller varme vindu i hus, detekteres automatisk. Det bevegelige kameraet overfører kontinuerlig bilder til brannvakt og gir situasjonsoversikt ved en eventuell storbrann.
Slangeposter
Det er montert brannslangeposter i gater for å hindre nye antennelser under brann. Slangene er åpne for alle og brukes også til andre formål. For å øke sin effektivitet har brannvesenet fått spesialtilpasset utstyr i form av lift med kurv, høytrykkspumper for tørr-rør sprinkleranlegg og skjærslukker.
Målet med bybrannsikring
Den største risikoen for storbrann i tett trehusbebyggelse er at hus kan antennes utenfra. Det som bestemmer om det blir bybrann eller ikke, er evnene hvert hus har til å bli antent og til å antenne andre. Det er ikke nok å sikre alle hus inne. Starter brann ute, eller sikring mangler eller svikter inne i hus, vil hus i vindretningen antennes like lett som om de ikke var sikret, og katastrofen kan bli et faktum. Sikring inne stanser ikke nødvendigvis brann som kommer utenfra og hjelper lite mot videre spredning. I bybrannsikring er målet å verne helheten, og det er fokus på tiltak som tjener dette formålet.
Levende trehusbebyggelse
Det spesielle med bybrannsikringsplanen på Røros, er at den har tatt utgangspunkt i hvordan bebyggelsen er og brannvesenets ressurser. Brannordningen og bybrannsikringstiltakene er dermed tilpasset hverandre. Tiltakene er utformet slik at de er lite sårbare for avvik. Det overordnede målet med alle brannsikrings-tiltakene på Røros er å kunne bygge, bruke og leve i trehusbebyggelsen. Det samme bør gjelde all trehusbebyggelse her til lands.
Hva kan vi lære av Røros – etter Lærdal og Flatanger?
Erfaringene fra Røros er kjent gjennom seminarer, artikler og publikasjoner i inn- og utland. Røros sin sikkerhetsplan er en god mal, men ethvert trehusmiljø har sin egen karakteristikk og tiltakene må tilpasses. Gode løsninger i framtida må bygges på å overføre kunnskap og å lære av ny erfaring. (Kilde: COWI)
