En tredje vei kan være ulike fleksible modeller som kan føre frem til fag-/svennebrev gjennom opplæring i bedrift allerede rett etter ungdomsskolen. Slike tilbud skal kunne gis til ungdom gjennom særløp (0+4) eller lokalt tilpassede varianter av den såkalte vekslingsmodellen.
En tredje vei kan også være praktisk opplæring i arbeidslivet i to år, frem til et praksisbrev. For noen kan praksisbrevet videreutvikles til fagbrev, hvis de vil ta mer opplæring etter hvert.
– Det vil alltid være en del unge som av ulike årsaker ikke passer for videre skolegang. Da kan dette være bedre alternativer. Formålet er å gi flere mulighet til å få en fot innenfor arbeidslivet og gi dem smaken på å lære mer, sier Skogen Lund.
NHO anslår at en tredje vei-ordning er aktuelt for cirka 5000 ungdommer. – Vi er fullt innforstått med at læreplassene ikke står og venter på disse i dag. Men vi er villige til å påta oss ansvaret for å fremskaffe disse læreplassene. Både fordi vi trenger slik arbeidskraft, og fordi vi har gode erfaringer med at bedriftene stiller opp fra lærlingeordningen, sier hun.
Skogen Lund understreker at det selvsagt vil kreve noe ekstra å ta inn 16-åringer, sammenlignet med 18-åringer som de tar inn i dag. – Det vil kreve god tilrettelegging og veiledning for bedriftene, i tillegg til at lærlingtilskuddet må økes tilstrekkelig. Erfaringene fra fagopplæringen viser at bedriftene stiller opp på dette hvis tre betingelser er oppfylt: 1) De forplikter seg ikke til noen fast ansettelse, 2) de får hjelp til den praktiske organiseringen, og 3) de får reell økonomisk kompensasjon for opplæringsjobben de påtar seg, avslutter hun.
