Debatten raser med steile fronter. I Bodø er frontene beinharde. Fagforbundet kastet seg inn i debatten i sommer med en annonse i lokalavisa i Bodø, der det ble vist til kostnadsøkninger og sviende erfaringer med OPS andre steder, ifølge frifagbevegelse.no
Det borgerlige flertallet i Bodø har vedtatt å bygge skole og brannstasjon med offentlig-privat samarbeid (OPS), og binder dermed kommunen til mangeårige kontrakter med privat entreprenør. Høyre og Frp har hatt flertall sammen med KrF og Venstre i Nordlandsbyen siden forrige lokalvalg.
Nå bringer de OPS for full fart til byen, og har vedtatt å bygge ny Tverlandet skole ved hjelp av denne spesielle utbyggings- og finansieringsmodellen. Deretter skal ny brannstasjon følge etter på samme måte. Kontraktene vil binde kommunen til å leie av utbygger i 25 til 30 år, til lokalene er nedbetalt og entreprenøren har tatt ut sin fortjeneste på utbygging og drift.
– Jeg har aldri blitt kalt så mye rart, sier leder av Fagforbundet Bodø, Ann-Kristin Moldjord, lettere lattermild over enkelte av utspillene.
Så langt, har hun og Fagforbundet vært beskrevet som innbitte motstandere, lidenskapelig opptatt av å hindre private i å tjene penger med utspill under lavmål.
– Vi forsøker å forklare mekanismene i OPS, hvordan det fordyrer og binder kommunen til en privat utbygger i mange år. Det er tungt. Mange sammenligner OPS med å leie et lokale eller bygge med privat finansiering, men det er langt mer enn det, påpeker Moldjord.
Unngår låneopptak
OPS-tilhengerne mener det samme, at motstanderne ikke skjønner OPS-systemet.
I et leserinnlegg, undertegnet av samtlige gruppeledere for det borgerlige flertallet, skisseres det de mener er fordelene: Kommunen unngår nye låneopptak. Bodø klarer ikke å bygge ut i egenregi uten overskridelser. Kommunen har ikke evnet å sørge for vedlikehold av bygningene sine.
– Vi trenger nye løsninger. Private gjør utbygging og drift mer effektivt, konkluderer politikerne i den borgerlige posisjonen.
Kostnaden for å forberede OPS er anslått til minst sju millioner kroner, før et eneste spadetak er gjort. Den kostnaden er de borgerlige i Bodø villig til å ta.
Dyrt og dårlig
– Det er galskap å bruke sju millioner kroner på å forberede et OPS-anbud, samtidig som Bodø skal spare 100 millioner kroner, mener Fagforbundets Bodø-leder, Ann-Kristin Moldjord.
Hun er også oppgitt over at tilhengerne ufortrødent går videre, selv når det fastslås at det ikke blir billigere å bygge på denne måten.
Hennes hovedargumenter mot OPS er:
– Jeg vil ikke at skattepengene mine skal gå til privates profitt på skolebygninger i 25 til 30 år. De skal heller gå til å lage en best mulig skole for alle. Det er først og fremst så enkelt, sier Moldjord.
– Risikoen er heller ikke mindre for kommunen når et privat selskap bygger og drifter. Hva om det selskapet går konkurs eller legges ned? En skole kan ikke bare stenges. Kommunen sitter fortsatt med ansvaret for elevene.
– I tillegg bindes kommunens midler til et privat selskap i veldig mange år. Dette er ikke noe vi bare kan ombestemme oss og gå ut av når det viser seg å bli for dyrt eller om den politiske ledelsen skifter ved neste valg, påpeker hun. – Vi har ikke råd
Det er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bodø bystyre, Trud Berg, enig i. Hun har kjempet mot, men tapt, overfor OPS-tilhengerne i år.
– Jeg er ikke veldig fornøyd med at kommunen skal bruke sju millioner kroner på å være prøvekanin for OPS, sier hun, og legger til:
– Bodø må nå utarbeide anbud for konsulenttjenestene for å utarbeide anbud på OPS-prosjektet. Det kan fort bli mer enn sju millioner kroner før første spadetak tas, bemerker hun.
– Når posisjonen ønsker å unngå nye låneopptak ved å bruke OPS, så er det noe de ikke har forstått, mener Berg, og forklarer:
– Kommunens midler er akkurat like mye bundet opp i et OPS som med eget låneopptak. Lånet som en privat entreprenør tar opp, skal likefullt betjenes, og vil gjenspeiles i leiesummen. Forskjellen er at lån til private er dyrere enn til det offentlige. I tillegg må leiesum dekke vedlikehold og entreprenørs profitt. Dette har vi bare rett og slett ikke råd til, mener Berg.
FAKTA:
– OPS står for offentlig-privat samarbeid.
– Frontene mellom tilhengere og motstandere er steile. Høyre og Frp jobber for å få innført OPS-kontrakter for nye skoler, sykehus, offentlige bygninger, veier, jernbane og lignende.
– I en OPS-kontrakt, står en privat entreprenør for finansiering, utbygging og som oftest drift. Det offentlige leier av utbyggeren til prosjektet er nedbetalt.
– Leieavtalene er normalt mellom 20 og 30 år, noen ganger lengre. Leiesummen kommunen, fylket eller staten betaler, skal dekke den private utbyggers byggekostnader, drift, vedlikehold og profitt.
– Ifølge Den europeiske investeringsbanken koster OPS-prosjektene gjennomsnittlig 24 prosent mer enn ved offentlig bygging i egenregi.
– Høyre har programfestet å bygge 17 veistrekninger ved hjelp av OPS dersom de kommer i regjering.
– Samferdselsdepartementet har regnet ut at skattebetalerne må ut med 37 milliarder kroner ekstra for disse veiene.
