Nyheter

Polettdusjer er ikke syndebukken!

27.06.05: De siste dagers oppslag om faren ved polett-dusjer kan gi inntrykk av at det er polettautomatene som er årsak til økt smittefare.  Det er en tvilsom slutning. Legionellabakterien lever i vann og trives spesielt godt i lunkent vann rundt 40 grader. Bakterien trives ikke i kaldtvannsledningene.



Fra tid til annen vil en i lunkent vann kunne få en oppblomstring av bakteriefloraen.  Det øker risikoen for legionellasmitte.  Smitten spres ved innånding av aerosoler  (finforstøvet vann).  Aerosolene kan oppstå i dusjhoder som lager vanntåke, for eksempel vannsparende dusjhoder med finfordeling av vannet. 

Dusjanlegg 
De fleste offentlige dusjanlegg har termostatstyrt temperatur ut til selve dusjen.  Dette gjøres for at det ikke skal være skoldefare i dusjen, og varmtvannstemperaturen ligger gjerne på ca. 55 grader. Så kan en selv blande temperaturen i dusjen etter behov. Mange dusjanlegg har imidlertid fast dusjtemperatur – det vil si at vannet kommer ferdigblandet fra et sentralt blandebatteri.  Så starter en dusjen enten ved å skru på en kran, trykke på en trykknapp eller legge penger eller poletter på en dusjautomat. I alle disse tilfellene vil det være gode vilkår for legionellabakterien i varmtvannsledningen og helt fram til dusjutløpet.  Dersom en skal drepe legionellabakterien, må en kjøre vann med ca. 70 grader gjennom anlegget og helt ut av dusjen i et par minutter.  Det betyr, at uansett dusjtype, må anlegget rengjøres med varmtvann (eller kjemikalier) helt fra sentralbatteriet og ut. Har en blandebatteri i selve dusjen med varmt vann på ca. 70 grader til batteriet, er det bare i dusjrøret/dusjhodet det kan være fare.  Men da må en sikre seg mot skolding.  Alle dusjtermostater har i dag skoldesikring.  Det har derimot ikke to-grepsbatterier.

 
Sikkerhet
Av sikkerhetshensyn vil de fleste anlegg ha redusert varmtvannstemperatur ut på dusjanlegget.  Da er det nødvendig med desinfisering/varmebehandling, enten det dreier seg om dusjautomater med fast temperatur, eller tradisjonelle blandebatterier. En annen kilde til smitte er selve dusjhodet, som ikke må spre vannet ut i svevende dråper som kan pustes inn.  Det fins ”sportsdusjer” som bruker lite vann og samtidig sender vannet ut i dråpeform.  Det tyske forsvaret har for eksempel testet og godkjent enkelte slike sparedusjdyser med henblikk på legionellafaren. Det er i seg selv ikke farlig å dusje med dusjautomater eller selvlukkende dusjarmatur. Et stort antall slike anlegg har vært i drift i Norge i mange år uten at det er registrert legionellaepidemier. Det er temperaturen i varmtvannsledningene og dusjrøret som er avgjørende.  Har en gode rutiner for varmebehandling eller desinfisering, er det ikke noen fare, uansett dusjtype.

VVS-aktuelt sine nyhetsbrev har i det siste hatt oppslag om polettdusjer og legionellasmitte dette leserinnlegget fikk vi fra Erling Ellingsen fra Shelby Teknikk as