– For studentene er det av stor verdi å sammenligne med hvordan det virkelig blir gjort, og få bekreftet at de selv får gjort noe virkelighetsnært i sine prosjekter, forteller professor Peter Schild på Institutt for bygg- og energiteknikk ved HiOA.
– De har jobbet med det i et semester, og fundert på problemene knyttet til kompliserte løsninger på varme, kjøling, ventilasjon, sanitærteknikk og energiforsyning.
– De fikk høre at de hadde valgt mye av de samme løsningene som konsulentene.
«Added value» til undervisningen
– Etter presentasjonen forklarte konsulentene som hadde ansvaret for prosjektet i Erichsen og Horgen, hvordan de hadde løst det. Hva som er forskjellig, og hva som er likt med studentenes løsning. Dette ga «added value» til undervisningen, og var nyttig læring for studentene.
– Hvilken forskjell var det på studentenes forslag, og løsningen til Erichsen og Horgen?
– Overraskende få designgrep var vidt forskjellige. Studentene var litt mer dristige på ventilasjonsdesign, kanskje. De valgte løsninger som er mer krevende å prosjektere for å fungere optimalt og uten klager på dårlig inneklima.
– De erkjente også at de ville ha gjort en mer polert jobb hvis de hadde mer tid. Konsulentene brukte litt mer bombesikre velutprøvde løsninger, og kunne dessuten påvirke arkitekten. For eksempel minsket de vindusarealet for å redusere oppvarming og kjøling.
– Men her lærte studentene noe ved å høre hvorfor konsulentene hadde valgt forskjellig. Det hadde sin verdi.
Profesjonsrettet fag
Faget VVS-teknikk er på 20 studiepoeng, og avholdes høstsemesteret det siste året av bachelorstudiet i ingeniørfag – energi og miljø i bygg.
– For mange studenter er VVS-teknikk kanskje det aller viktigste faget de har. Det er profesjonsrettet, og de bruker det de har lært med en gang de kommer ut i arbeidslivet. De får også ukentlige øvingsoppgaver de leverer og får veiledning på, som passer med fremdriften i prosjektet.
– Hva lærer studentene i VVS-teknikk?
– Det er et prosjekteringsfag for VVS, hvor de lærer å prosjektere ventilasjon, oppvarming, kjøling, og sanitær (vann og avløp). Case-bygningen var et rehabiliteringssenter for utviklingshemmede med spesielle behov. Studentene lærte bl.a. å beherske ulike BIM-verktøy (Bygningsinformasjons-modellering), dvs. avansert programvare for beregning av inneklima/energibruk, og de tegnet alt i 3D-DAK tegneprogrammet Revit, som kan beregne kanaldimensjoner, og støynivå i rom. Dette gjør at våre studenter er ettertraktet i byggenæringen.
Designkonsept viktigst
– Prosjektet er omfattende, og på møtet hos Erichsen og Horgen måtte studentene presentere sine løsninger på kort tid. De fikk bare ti minutter pr gruppe.
– Det er en veldig nyttig erfaring å presentere dette foran 70 mennesker. Da måtte de framheve det viktigste, og forklare designgrepene de har valgt, slik at ingeniørene skjønner hvorfor de har valgt ulike løsninger, uten å gå i detalj.
– De skulle formidle det overordnede designet de hadde valgt. Og så fikk de tilbakemeldinger på det. Det mest interessante og viktigste er ikke hvordan de prosjekterer en pumpe eller en vifte, men å velge det meste egnede designkonseptet, sier Peter Schild.
HiOA samarbeider med bransjen
Dette er et eksempel på at høgskolen får benytte «real life case» i samarbeid med næringslivet.
Institutt for bygg- og energiteknikk har flere fagfolk med praksis fra bransjen. Ida Bryn, professor II, underviser på masterstudiet i energi og miljø i bygg, jobber i Erichsen og Horgen, og har vært med på å knytte kontakt mellom høgskolen og firmaet. (Kilde: HiOA)
