Selv om forventet
levealder er forskjellig, er likhetene mange. En bransjeforening må tjene familien sin og være på hugget når truende ting skjer. Samtidig må den være utadvendt og sosial, samlende og trygg. En arbeidsgiverorganisasjon representerer en bransje. Med NRLs jubileum neste år er det altså en hel norsk rørleggerbransje som kan se tilbake og mimre over sine første hundre år. En bransje, ung eller gammel, må kjenne sin stamtavle og sin historie. Grunnen er selvsagt at historien har en tendens til å gjenta seg. Ved å se tilbake kan man bedre forutse hva fremtiden vil bringe. Fremsynet må bare tilsettes litt krydder i form av nyvinninger på teknologifronten, ellers vil det meste gjenta seg i mer eller mindre faste sykluser. Gode tradisjoner tilsatt noen dråper konservatisme og en stor spiseskje kreativitet er limet som skal holde fortid og nåtid sammen.Rørleggerbransjen er blitt gammel. Historien viser medgang og motgang, samhold og splittelse, utfordringer og problemer. Skiftningene skyldes konjunktursvingninger, interne forhold, forhold til fagforeningssiden og myndighetsbestemmelser. Noen av skiftningene kan bransjen takke seg selv for, mens mange uroligheter skyldes andre. Spesielt er det myndighetene, godt hjulpet av byråkratene, som i sin iver etter reformer og nye bestemmelser bidrar til store endringer i bransjens ve og vel. Mange er de som mener at NRL burde ha større innflytelse på regelmakerne. Flere mener Rottweileren bør glefse oftere og hardere. Noen tror til og med at NRL er nærmest Gud når det gjelder maktutfoldelse og bestemmelse over alt som skjer. Men det er bare nesten sånn…
Ettersom NRL har ansvaret for å være rørleggerbransjens talerør mot det offentlige, vil NRLs medlemsbedrifter i stor grad være med på å bestemme over fremtidige rammebetingelser. En sterk bransjeforening har stor innflytelse over bransjens fremtid. Historien viser det. Historien viser også den berømte pendeleffekten. En ny reform kjenner ikke sin begrensning, men svinger pendelen ut i det karikerte og uforståelige for så å bli trukket tilbake mot det normale og aksepterte. Et eksempel er godkjennings-, dokumentasjons- og kontrollordningene i Plan- og bygningslovens forskrifter. Stadig skifte av bestemmelser og rutiner i kombinasjon med en uovertruffen tro på at papir løser alt, bidrar til lavere produktivitet og dyrere, men ikke bedre bygg.
Et annet eksempel er uforståelige akkrediteringsordninger og kontrollsystemer for dagens energigassinstallasjoner. Pendelen er nå sklidd så langt ut at kontrollordningen er dyrere enn installasjonen. Nye FG-ordninger for vannskadesikkerhet og sprinklergodkjenninger og krav til rapportering og dokumentasjoner på byggeplassen er også eksempler på at papirtigerne foreløpig er sterkere enn rottweileren. Heldigvis viser altså historien oss at pendelen etter en tid svinger tilbake til mer normal posisjon, gjerne etter at Rottweileren har knurret høyt og tydelig. Stabilitet og samhold har preget rørleggerbransjen i hundre år. Rottweileren har i stor grad bidratt til et godt forhold internt. Samholdet mellom leddene i verdikjeden har vært eksemplarisk. Et typisk eksempel er leverandørenes og grossistenes bidrag til rekrutterings- og opplæringstiltak. Tiltak som også følges opp av bransjekjedene som markedsfører familien på en profesjonell måte.
NRL har alltid møtt velvilje og positive holdninger når det gjelder sponsing av materialer til messer, konkurranser og skoler for å sikre rekrutteringen til bransjen. Dette er av uvurderlig betydning for at rekrutteringen skal holde tritt med behovet. Faglærerne ble på begynnelsen av 1980-årene definert av NRLs styre som en del av bransjen. God hjelp fra NRLs avdelinger og opplæringskontorer har bidratt til et godt og konstruktivt samarbeid med de over hundre faglærerne, et samarbeid som har gitt gode resultater i et urolig og skiftende utdanningsregime. Rottweileren har sammen med andre fra kennelen, passet på sin egen familie og glefset litt når det trengtes. Det har vært nyttig og nødvendig. Pendelen er i ferd med å svinge tilbake mot mer innflytelse fra dem som kjenner hvor skoen trykker. Historien gjentar seg.
NRL jobber ikke kun for sine medlemsbedrifter. NRL har i hundre år jobbet for en hel bransje. Ikke rart at Rottweileren av og til sturer litt når den blir beskyldt for å være inhabil og partisk. Men det går fort over, halen er på vei oppover etter en kort stund og lager en fin rørbøy over en høyreist rygg. På tide å finne noe positivt å konsentrere seg om. En vanlig hundreåring, mer eller mindre dement, finner du som regel på et alders- eller sykehjem. Fremtiden er kort. Målet er nådd. Tid for å gi seg. Heldigvis er det ikke sånn med en bransjeforening. Fremtiden er like lang som nye, kreative og optimistiske mennesker gjør den til. Ingen tid for å gi opp. Tvert om. Ny tid krever ny innsats og nye ideer. Men husk tilbakeblikket. Historien vil gjenta seg.
Rottweileren er ikke bare kjent for sine gode egenskaper. Den er også kjent for sitt farlige kampinstinkt. Oppdragelsen avgjør hvilke egenskaper som skal bli de styrende. Etter de første hundre år er det intet som tyder på kampinstinktet skal få overtaket på bransjens rottweiler. Alle forutsetninger er til stede for at den fortsetter i sin samlende ånd med de gode og positive egenskapene. Men litt glefsing kan det nok fortsatt bli, kjenner vi ham rett…
BILDETEKST:
Ole Larmerud er teknisk direktør i Norske Rørleggerbedrifters Landforening (NRL)
