Og spanjolene kan trolig vente seg mer. Fortsatt gjenstår forhandlinger om etterbetaling for arbeid utført i mai og juni.
Coop erkjenner at de spanske rørleggerne har fått utbetalt 1,2 millioner kroner for lite, og tar ansvar for at rørleggerne får disse pengene. Denne summen er dobbelt så mye som Coop tilbød rørleggerne i et forhandlingsmøte i slutten av mai.
– Vi godtok ikke tilbudet om 600.000 kroner, og fikk hjelp av LOs juridiske avdeling til å regne igjennom alt, sier organisasjonsarbeider Boye Ullmann i Rørleggernes fagforening i Oslo.
Én rørlegger får 187.000 ekstra
Spanjolen som får mest etterbetalt, kan nå vente seg 187.000 kroner ekstra inn på konto. Dette er forskjellen mellom lønna de fikk utbetalt, på 45-60 kroner per time – og norsk allmenngjort lønn, som er 163 kroner timen.
Coops dobling gjør Ullmann optimistisk, men han skal ha mer ut av matgiganten.
– Jeg tror vi kommer i mål. Coop er generøs på den måten at de tar solidaransvar for lønna i hele perioden arbeidet pågikk, sier Ullmann.
Organisasjonsarbeideren hevder at det gjenstår etterbetaling for arbeid i mai og juni. Etter hans beregninger må den totale etterbetalinga komme opp i nærmere 2 millioner kroner.
– Hvis ikke disse pengene kommer i løpet av juli, vil vi kjøre en sak om solidaransvar, slik at hovedentreprenøren må tvinges til å betale riktig lønn til rørleggerne, advarer Ullmann.
Grov underbetaling
Saken startet i midten av april, da det ble avdekket grov underbetaling av 15 rørleggere hos en spansk underleverandør på byggeplassen hvor Coops nye storlager bygges. 12 av dem får nå etterbetalt.
Ullmann forteller at de 12 rørleggerne som nå til sammen har fått etterbetalt 1,2 millioner kroner, er fornøyde med summen.
Baksiden av saken er at flere av rørleggerne ikke hadde noen jobb å komme tilbake til i Spania.
– Dessuten har varsleren Francisco Almonte fått avskjed fra bedriften, Eco Iberica, forteller Ullmann.
Utrolig arbeidskrevende
Organisasjonsarbeider Ullmann er kjent som en energisk type, men innrømmer at denne saken har vært krevende.
– Det har vært utrolig arbeidskrevende og komplisert å finne ut av alt i denne saken, forteller han.
Kontrakten med å bygge Coop-lageret gikk til den franske hovedentreprenøren GSE, som nesten utelukkende har brukt utenlandske underentreprenører. Mye av rørleggerarbeidet gikk til spanske Eco Iberica.
– Dette dreier seg om fri flyt av tjenester, slik vi har fått med EØS-avtalen. Med bare utenlandske selskaper på byggeplassen, blir det nesten ugjennomtrengelig for oss, sier Ullmann.
Utenlandske arbeidere har vært et vanlig syn på norske byggeplasser lenge. Men som regel i form av innleie av arbeidskraft. Innleide nyter godt av likebehandlingsreglene. De skal ha samme vilkår som fast ansatte. Men ansatte hos underentreprenører har ikke krav på å bli likebehandlet.
Heldigvis for Ullmann er tariffavtalen i byggenæringa allmenngjort. Det betyr at absolutt alle i bransjen minst skal ha minstelønna i tariffen, som for tida er 163,20 kroner timen for ufaglærte rørleggere.
Ullmann opplever også et annet problem med utenlandske entreprenører: De utenlandske selskapene er ikke bare glade for å se norske tillitsvalgte.
– Vi er vant til å kunne slippe inn på byggeplasser og slå av en prat med folk. Men her har jeg opplevd å bli truet med å bli kastet ut, forteller Ullmann.
Advarer mot utenlandske hovedentreprenører
Boye Ullmann har en klar oppfordring til dem som legger ut utbygginger på anbud.
– Ikke velg utenlandske hovedentreprenører. De har ikke kjennskap til norske forhold og ikke kjennskap til norsk fagbevegelse, sier Ullmann.
Organisasjonsarbeideren frykter utviklinga i EU vil gjøre jobben hans vanskeligere. Helt konkret frykter han det såkalte håndhevingsdirektivet. Det kan gjøre det langt vanskeligere å stoppe selskaper som underbetaler ansatte, og store deler av europeisk fagbevegelse har protestert mot direktivet.
Ulmann mener videre at norsk fagbevegelse må våkne og gjøre mer bruk av et kraftig våpen: Lov om allmenngjøring. Den kan brukes i bransjer med sosial dumping, for å gjøre minstenivåene i tariffen til et slags lovfestet gulv for alle.
– Allmenngjøring må brukes av anleggsbransjen, av elektrikerne og mange flere, oppfordrer Ullmann.
Nå tar han sommerferie, men hvis ikke Coop kommer opp med flere hundre tusen kroner ekstra før 1. august, vil Rørleggerenes Fagforening kjøre en sak om solidaransvar for lønna i mai og juni. Ullmann tror ikke Coop ønsker en slik utvikling på saken, og er derfor optimistisk, melder frifagbevegelse.no
