I oktober satte ordfører Knut J. Herland (Sp) seg i gravemaskinen og tok første «grabbestikk» for den ett år lange jobben med å oppgradere anlegget. Det er en svært sammensatt jobb, med følgende ambisjoner: Sterkt forbedret arbeidsmiljø for de ansatte – som i dag jobber nærmest i et stort kloakkrør innvendig. Mindre utslipp til omgivelsene. Ikke bare skal vannet bli renere, men også tørsstoffet (slammet). I tillegg skal utslipp av lukt reduseres kraftig.
– En stor dag
Ordfører Knut J. Herland utropte dagen som viktig og at han gledet seg til å se det ferdige resultatet om et snaut år. Investeringen betales av abonnentene over kloakkregningen. Og selv om Eidsberg ikke er blant verstingene når det gjelder kloakk, ba han de ansvarlige være ansvaret bevisst. – Glem ikke at det er innbyggernes penger dere bruker, sa Herland. Teknisk sjef Kjell Olausen mimret om den gangen dagens kloakkanlegg var nytt og moderne i 1977. Samtidig roste han politikerne for viljen til å være med på en storsatsning som dette. Hovedentreprenør Torleif Herlseth sa det slik: – Vi går ymdykt til oppgaven, men tror samtidig at vi har den kompetansen som skal til for å gjøre jobben. Han roser også kommunen for godt forarbeid, noe som letter jobben på stedet.
Billigere enn budsjett?
Rammen er millioner kroner, men ifølge byggeleder Asle Gudim er kostnaden revidert til under 40 millioner kroner. Noe av årsaken er at mange firma har levert inn anbud. Gudim føler seg sikker på at kommunen har fått riktige priser og presiserer det svært viktige i å holde budsjett. Jobben er delt i mange entrepriser. En av de store utfordringene nå er at eksisterende anlegg må være i drift hele tiden mens det gradvis oppgraderes. Ifølge Gudim lar dette seg løse – ved å koble vannet utenom trinn for trinn i anlegget. Ikke bare skal selve renseprosessen bli bedre. Også ventilasjon, kabling, automatisering, samt en rekke bygningsmessige ombygging må til. I tillegg blir det påbygging.
Varmer seg selv
En betydelig del av investeringen er slambehandling. Her utvikles gass som igjen skal brennes og dermed varme opp bygningene. – Dette blir en kombinert brenner for metan. Brenneren kan også brukes til propangass, som da blir en reserveløsning, forteller Asle Gudim, og legger til: – Dette blir et moderne kloakkrenseanlegg i førstedivisjon.
(Smaalenenes Avis)
