Av Maren Agdestein, NTNU /Gemini.no
Emnet «Energi i vind og havstrøm» har lenge vært populært blant studentene ved NTNU. Mange skryter av at de endelig får prøve ut teori i praksis.
Dette semesterets studentkull fra NTNU konkurrerte å lage den beste vindmøllen fra scratch. Konkurransen ble enda skarpere enn vanlig, da det kom studenter fra det tekniske universitetet i Berlin for å konkurrere om den mest energieffektive vindmøllen.
Testes i vindtunnel
Studentene som tok kurset i høst var ikke de første kommende ingeniørene som prøver verktøy for første gang i emnet «Energi i vind og havstrøm», der det dreier seg om å bygge sin egen vindmølle som så skal testes i NTNUs vindtunnel.
Under konkurransen fylles mesaninen i Varmeteknisk laboratorium opp av rundt 50 studenter som alle jobber gruppevis enten over en datamaskin, i diskusjon om en modell eller over et bord mens de monterer noe.
Studentene går fra teori til praksis på ett og samme semester. Det anbefales at de har kjennskap til grunnleggende fluidmekanikk, altså vitenskapen om bevegelser i fluider (gasser eller væsker), og hvordan fluidene påvirker andre fluider eller solider.
Primus motorer i faget er professor Lars Roar Sætran og professor Ole Gunnar Dahlhaug, ved Institutt for energi- og prosessteknikk. I flere semestre har det vært valgfritt å lage enten vindmølle eller vannmølle, noe som strengt tatt går under navnene vindturbin og tidevannsturbin på fagspråket. Av praktiske grunner er det i år bare vindturbiner som produseres, men det vil bli annerledes igjen neste år.
Pirrer forskerinteressen
– Da vi begynte med dette faget i 2001, var det bare en liten håndfull studenter, forteller professor Ole Gunnar Dahlhaug. – I dag er det et sted mellom 100 og 120 studenter som tar dette kurset hvert semester. Han forteller at interessen for emnet har økt i takt med søkeantallet til studieprogrammet for Energi- og miljø.
– Vi kan si at dette er et steg på veien mot å bli forsker. Når studentene i slutten av semesteret ser på måleresultatene og rankingen av vindturbinene sine, spør de seg: Hvordan kan vi gjøre vindturbinen bedre? Hvorfor er den dårlig? Da begynner de å tenke som forskere.
Studentene får prøve det meste selv, men enkelte ting bør håndteres av fagfolk. For eksempel de svært sterke magnetene som limes til foten av generatoren. De er så kraftige at for eksempel hud kan komme i klem. En bør for øvrig heller ikke ha elektronisk utstyr for nærme disse magnetene.
Studentene står fritt til å utforme geometrien i bladet når de modellerer i programvaren. Harsvik får studentenes fil, som så tilpasses freseren ut fra de gitte begrensningene som altså ligger i arbeidsstykket med kunstig treverk.
Stemningen stiger i vindtunnelen på NTNU, mens det tekniske personalet monterer vindturbinene. Så lukkes de store dørene, og vinden begynner å dure gjennom den største vindtunnelen i Norge. Den har max-hastighet på rundt 100 km i timen, men i dag er det ikke nødvendig med fullt så høy hastighet.
Hvem vant?
I årets konkurranse på slutten av semesteret var det første gang at det også deltok en studentgruppe invitert spesielt fra det tekniske universitetet i Berlin, TU Berlin.
Dahlhaug og Sætran inviterte de tyske studentene blant annet for å spisse konkurransen enda litt mer. Det var også en annen baktanke her, om å gjøre det mer fristende for norske masterstudenter å reise på utveksling til TU Berlin. Flere tyske masterstudenter har allerede kommet til NTNU. Tyskerne var ikke snauere enn at de også vant premien for beste kombinasjon av turbin og generator.
