Av Trygve Mellvang-Berg
Kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme
I et innlegg på vvsaktuelt.no, 6. august, går Strandskog hardt ut mot tilknytningsplikten norske kommuner har mulighet til å innføre i konsesjonsområder for fjernvarme. Den «hindrer nytenking og energiløsninger i bygg» og er «et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet», får vi vite. Det er lov å mislike politiske vedtak, men det kreves et noe høyere presisjonsnivå enn det Strandskog oppviser når det skal argumenteres mot dem.
En av kortslutningene fra Strandskog er å sette lavenergibygg og fjernvarme opp mot hverandre. Selv om varmebehovet per kvadratmeter går ned med nye byggekrav, går antallet kvadratmeter opp i de sentrale strøkene hvor fjernvarmen finnes – i takt med den store urbaniseringen Norge opplever. For store boligblokker kommer det stabile behovet for tappevann og baderomsvarme hele året i tillegg. Det gjør at det fortsatt vil være et betydelig varmebehov som må dekkes.
Norge trenger både fjernvarme og lavenergibygg. Rasjonale bak tilknytningsplikten er at kommunene ønsker å utnytte det åpenbare, samfunnsøkonomiske potensialet ved å se dette behovet i sammenheng, framfor at det bygges energisentraler i hver bykjeller. Slik sikrer man at byene utrustes med infrastruktur som gjør det mulig å forsyne bygningene med miljøvennlig energi i stor skala også når det er som kaldest på vinteren.
En annen kortslutning fra Strandskogs side er å blande sammen anleggsbidrag for tilknytning til fjernvarme med utgiftene en utbygger har til installering av et vannbårent varmesystem. Dette er to forskjellige ting, noe Strandskog egentlig vet godt. I rapporten Norsk Teknologi førte i pennen i 2012, som Strandskog viser til i sitt innlegg, påpekes det helt korrekt at «de fleste store bygg uansett installerer vannbasert distribusjonssystem for varme og eventuelt kjøling» uavhengig av tilknytningsplikten, siden dette følger av paragraf 14.7 i byggeteknisk forskrift.
Vannbåren varme og kjøling er gjerne selve forutsetningen for å realisere de prosjektene med høye energimål som Strandskog mener tilknytningsplikten hindrer. I hans egen rapport trekkes lokal solvarme og varmepumpe fram som alternativer til fjernvarme. Begge disse løsningene krever vannbårne systemer for å komme til sin rett. Derfor blir det nok en klar kortslutning når Strandskog mener ekstrakostnader for vannbåren varme er et argument mot tilknytningsplikten.
Konklusjonen blir at Strandskog tydeligvis ønsker å fjerne fleksibiliteten vannbårne løsninger gir et bygg og isteden låse dem til alternativet, som er «elektriske varmeløsninger i hele byggets levetid». Det er en ærlig sak, men da kan vi virkelig snakke om «et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet». Og hvordan en retur til helelektrisk oppvarming kan betegnes som «nytenkning om energiløsninger i bygg» er en kortslutning det er vanskelig å forstå.
