Mindre økonomisk handlingsrom til grønn omstilling

Illustrasjonsbilde: Getty Images

Opinion har på oppdrag for Bygg Arena Arendal ringt landets ordførere for å få svar på viktige spørsmål for byggenæringen. Bygg Arena Arendal mener det er grunn til å være bekymret over utviklingen i kommunenes evne til å bidra til grønn omstilling.

Publisert: 12 Aug 2024

Bygg Arena Arendal er et bransjefellesskap som samler ledende aktører i byggenæringen under Arendalsuka. Ett mål er å øke kunnskapen om næringens betydning i samfunnet. Kommunikasjonsdirektøren i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, er leder for styringsgruppen for Bygg Arena Arendal. Hun forteller at formålet med undersøkelsen er å gi bedre innsikt i hvordan kommunene over tid forholder seg til byggenæringen.

– Noen spørsmål i årets undersøkelse er nye for å fange opp aktuelle saker. Andre spørsmål er de samme som i fjor, for å gi økt innsikt om utviklingen, sier Njaa Aschim.

Grunnlag for bekymring

Hovedtema for undersøkelsen har vært klima, natur og økonomi. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og sysselsetter 400 000 mennesker i rundt 100 000 bedrifter med en samlet verdiskaping på over 400 milliarder i året. I kraft av sin størrelse står byggenæringen for en betydelig andel av både arealbruk og klimagassutslipp. Njaa Aschim forteller at byggenæringen ønsker være en del av løsningen på klimakrisen og andre store bærekraftsutfordringer, men at løsningen må finnes i et samspill mellom byggenæringen og myndighetene.

– Store deler av næringen er rigget for det grønne skiftet, men vi må ha rammebetingelser som stimulerer til grønn omstilling. Hvis ikke tiltak som bidrar til økt bærekraft verdsettes i større grad, vil vi ikke omstillingen skje i det tempoet som er nødvendig. Denne undersøkelsen gir oss en bedre forståelse av hvordan lokale myndigheter tenker om dette, og det er mye her som bør gi grunnlag for bekymring, sier Njaa Aschim.

Redusert økonomisk handlingsrom

Njaa Aschim er spesielt bekymret for at 65 prosent av landets ordførere sier det økonomiske handlingsrommet når det gjelder å få gjennomført nødvendige bygg- og anleggsprosjekter har blitt mindre sammenlignet med to år siden. I 2023 var dette tallet 31 prosent.

Halvparten av ordførerne sier også at de opplever mindre byggeaktiviteten i kommunen enn tidligere.

– Vår næring er hardt rammet av de urolige økonomiske tidene. Når vi i tillegg har fått mindre fleksible ordninger for bemanning, øker faren for permitteringer, oppsigelser og kompetanseflukt. En løsning kan være at myndigheter lokalt og nasjonalt setter i gang byggeprosjekter som uansett skal realiseres nå når det er ledig kapasitet i markedet. Da er det ekstra bekymringsfullt at ordførere melder om mindre økonomisk handlingsrom, sier Njaa Aschim.

Redusert politisk vilje til å bygge ut energiproduksjon

Skal Norge nå klimamålene i Parisavtalen, må det bygges ut betydelige mengder ny fornybar energiproduksjon. Basert på ordførerundersøkelsen er det vanskelig å se hvordan dette skal gjennomføres.

Undersøkelsen avdekker nemlig en kraftig nedgang i viljen til å bygge ut mer fornybar energiproduksjon i områder som ikke er bebygget. I 2023 oppga nærmere 90 prosent at de hadde flertall for å bygge ut energiproduksjon. I 2024 gjaldt det kun 29 prosent av kommunene. Selv om spørsmålet ikke ble helt likt stilt, er det tydelig at det politiske flertallet for å bygge ut ny energiproduksjon går kraftig ned.

– Det er stor politisk vilje til energieffektivisering i kommunene. Over halvparten av ordførerne sier at deres kommune i svært eller ganske stor grad gjennomfører tiltak for økt energieffektivisering i bygg. Dette er ganske likt som i 2023. Men viljen til å produsere mer energi er kraftig svekket, sier Njaa Aschim.

Fakta om undersøkelsen:

Det er 357 ordførere i Norge. Alle ble ringt opp inntil syv ganger i løpet av april og mai, og det ble gjennomført til sammen 147 intervjuer. Det gir en svarprosent på 41, noe som er 10 prosentpoeng høyere enn i 2023.