Ny vannledning med kontrollert boring

 
Ny vannledning med kontrollert boringBildet: Deltakere i prosjektet: Fra venstre: Byggeleder i Steg Entreprenør Eivind Kristiansen, rådgiver i Asplan Viak AS Ellen Margrethe J. Randa, rådgiver i Asplan Viak AS Geir Henning Hansen, byggeleder i Drammen kommune Per Ole Hals, maskinfører i Steg Entreprenør Niklas Frogner og til høyre Jan Oddvar Smedsrud fra underleverandør på kontrollert boring, Smedsrud Maskin AS.
I en av hovedinngangene til Drammen sentrum ligger et vannrør fra krigens dager. Etter år med lekkasjer og trafikale utfordringer står det nye anlegget klart umiddelbart, uten en eneste rørgrøft.

For Drammen kommune var grøftefri bygging en naturlig konsekvens, og takket være forslag fra Asplan Viak ble trafikkavviklingen i Rosenkrantzgata forbedret gjennom hele anleggsperioden.

– Eksisterende vannrør i Rosenkrantzgata er fra 1942-1943 og er laget av grått støpejern. Flere ganger i året oppsto brudd og lekkasjer. Hver gang var det trafikkproblemer, fordi det måtte graves for å reparere det. Dette var selvsagt ikke bærekraftig i lengden. Derfor ønsket kommunen å refundere en 2 km. lang strekning av banen, fra Vårveien til Ole Bulls gate, forklarer Ellen Margrethe Randa, sivilingeniør VA i Asplan Viak.

Formidabel kvalitetsforbedring

Asplan Viak, ved Geir Henning Hansen og Ellen Margrethe Randa, har jobbet med prosjektet siden 2020. Nå nærmer det seg slutten, og Steg Entreprenør, som står for gjennomføringen, har gjennomført boringen til siste kryssing under Rosenkrantzgata.

– Det er kjempegøy å oppleve at arbeidet snart er ferdig. Det nye vannstyringssystemet er designet for sikker og effektiv drift over lang tid, beskriver Randa.

Begrunnelsen er full

Kommunens opprinnelige plan var å etablere en ny vannledning parallelt med den gamle, som erstatning for denne. 

– Da vi startet forprosjektet så vi raskt at det i utgangspunktet under Rosenkrantzgata er mye infrastruktur, med vann- og avløpsledninger, kabelanlegg, kulverter, stolpefundamenter med mer. Det er også tett bebyggelse langs hele veien, og mange av bygningene har private ledninger som er knyttet til den gamle vannledningen ute i Rosenkrantzgata. Vår første tanke var: «Vil kommunen virkelig legge ny linje i denne veien?» forklarer de.

Rådgivers forslag

Asplan Viaks VA-ingeniører foreslo at kommunen i stedet etablerer nye linjer i nye traseer i gata på hver side av Rosenkrantzgata. Eiendommene som tidligere hadde kraftledningstilknytning til Rosenkrantzgata får nye kraftledninger med rør-i-rør for kraftledningskummer i sidegatene. Så langt det har vært mulig, er ny vannledning etablert ved kontrollert boring, for minst mulig graving. Det bores også nye vannledninger på tvers under Rosenkrantzgata, for å koble ledningen på nordsiden av veien med ledningen på sørsiden av veien, og vannledninger med større dimensjoner i øst og vest kobles for å øke forsyningen. kapasitet i området. Motivet var å få vanninfrastrukturen ut av hovedveien og inn i sidegatene, hvor det er bedre plass og tilgjengelighet. Og slik ble det.

Skåner fylkesveien helt

Selv når ledningene legges i sidegatene var ingeniørarbeidet omfattende. Men Asplan Viak fant løsninger for å etablere et oppgradert system på hver side av veien, bore nye koblinger, sperre opp noen vannrør og binde alt sammen, samtidig som man renoverte noen nærliggende kloakkrør. Alt dette for å etablere en ny sikker vannforsyning uten å grave i Rosenkrantzgata.

– Det er en fylkesvei med to kjørefelt i hver retning, og trafikken skal gå uforstyrret både inn og ut av byen, minner de om.

Justeringer under utførelse

Rådgiverne registrerte og kartla så mye som mulig i felten på forhånd, for å få oversikt over ledninger, kummer, koblinger og grunnforhold. Eksisterende og nye ledninger ble designet i en 3D-modell for visuell kontroll og som grunnlag for inngangsdata og maskinstyring. Det har likevel vært noen justeringer og bistand i byggefasen. Da har kommunens byggeledere ofte stått på grøftekanten og ringt Geir Henning: «Hei! Vel, vi har gravd i her, og de gamle linjene er ikke helt som forventet. Vi ser på en alternativ løsning. Kan du hjelpe oss med detaljene?» Deretter har rådgiverne i samarbeid med kommunens byggeledere og entreprenøren justert plassering av ledninger og kummer og funnet nye løsninger. 

– Virkeligheten stemmer langt fra alltid med lederkartet. Men vi kommer snart i mål og arbeidet har gått bra. Og i tillegg til ny sikker vannforsyning, merket knapt alle de som kjører i Rosenkrantzgata at anlegget var i gang, oppsummerer rådgiveren.

Les artikkelen:  Ingen trafikkork med grøftefri rørfornying  om prosjektet fra Steg Entreprenørs side.

Ros kommunen

I Norge fremstår Drammen som en kommune med lang og solid tradisjon for å bruke grøftefrie metoder for ledningsfornyelse og rehabilitering. Det startet med kloakkhugplanen allerede på 1980- og 1990-tallet.

– Drammen legger vekt på hvordan arbeidet kan gjøres så effektivt som mulig og med minst mulig miljøbelastning, ulemper og kostnader. Kommunen har lenge brukt NoDig-metoder og jobbet på en måte som er anbefalt i Norsk Vanns rapport 280 «Fremtidens vann- og avløpssystem» som ble presentert i fjor. En grøftefri metode er kanskje enda mer naturlig å velge i Rosenkrantzgata, der graving har så store trafikale konsekvenser, men Drammen har mange NoDig-prosjekter på gang til enhver tid, forklarer VA-rådgiveren i Asplan Viak.

Bildet er tatt mens den nye vannledningen ble lagt under Rosenkrantzgata, i slutten av april.

Bildet er tatt mens den nye vannledningen ble lagt under Rosenkrantzgata, i slutten av april. Foto: Asplan Viak.

(KILDE: SSTT– Scandinavian Society for Trenchless Technology)

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår