- Boligeiere ønsker mer støtte til smartteknologi

Bildet: Leder for energistyringsbedriften Eaton i Norden, Jon Helsingeng

En ny undersøkelse viser at norske boligeiere gjerne vil ha kontroll på energiforbruket i egen bolig – men at få tar i bruk smarthjemteknologi som kan hjelpe de med å senke strømregningen. Flesteparten oppgir at teknologien er for dyr.

Publisert: 26 Aug 2024

Ved hjelp av blant annet solenergi, energilagring og digitalisering kan boligeiere i dag både produsere, bruke og til og med selge tilbake sin egen fornybare energi til kraftnettet. Tilnærmingen, hvor boligene våre fungere som minikraftverk, er kjent under begrepet home as a grid.

Ved hjelp av smarte energisystemer som gir innsikt om energiforbruket i hjemmet i sanntid, kan boligeiere maksimere bruken av fornybar energi, og dermed redusere karbonavtrykket sitt.

Investeringsnivået det største hinderet

– I tillegg til miljøaspektet er den store gulroten for forbrukerne at dette for nye inntekter til husholdningen. Overskuddsstrøm produsert fra for eksempel et solcelleanlegg kan selges tilbake til strømnettet når forbrukeren selv ikke trenger den i hjemmet, sier leder for energistyringsbedriften Eaton i Norden, Jon Helsingeng.

Ifølge en undersøkelse utført av YouGov på vegne av Eaton oppgir mer enn åtte av ti norske boligeiere at det er viktig for dem å ha kontroll over energiforbruket i eget hjem. Samtidig har bare én av tre tatt i bruk smarthjemteknologier med formål å senke strømregningen.

En gjennomsnittlig grunninstallasjon for home as a grid-konseptet for en mellomstor bolig innebærer en energilagringsenhet og smarthussystem, og gjerne også en elbillader. Dette tilsvarer omtrent 160 000 kroner. Ifølge over halvparten av respondentene er det nettopp investeringsnivået som utgjør det største hinderet for å omfavne home as a grid – på tross av den gjengse ambisjonen om å ha kontroll på eget strømforbruk.

Boligeiere kan bidra til mål om nullutslipp

Med EØS-avtalen er norsk klimapolitikk tett knyttet til europeisk klimapolitikk, og endringer i EUs regelverk vil dermed ha stor betydning for Norge. EU har gjort en rekke vedtak for å kutte i boligers energiforbruk, og EUs bygningsenergidirektiv (EPBD) krever nå at nybygg skal være nesten energinøytrale.

Med EUs nye direktiv er målet et nullutslippssamfunn i 2050.

– Ettersom alle boliger må ha energiklasse A i 2050, må svært mange norske boligeiere energieffektivisere boligen sin. At investeringskostnaden for helhetlige energieffektiviserende løsninger er så høy, er veldig uheldig. Uten mer støtte, er jeg redd det i praksis blir umulig å nå dette målet, uttaler Helsingeng.

I EUs klimapakke Fit for 55 er ett av målene å øke andelen fornybar energiproduksjon og redusere utslipp av klimagasser betraktelig frem mot 2030. Dette vil ha betydning for det norske kraftmarkedet.

Innen 2050 er økningen i energiforbruket i boligbygg og kommersielle bygg anslått til å være hele 65 prosent, og når regulerbar kraftproduksjon erstattes av variabel produksjon fra sol og vind, øker behovet for fleksibilitet, påpeker NVE i en rapport fra 2023.

– I samme rapport bekrefter NVE at batterier og forbrukerfleksibilitet kan bli viktige kilder til slik fleksibilitet. Med bedre støtteordninger kan boligeiere i langt større grad bidra til at vi når målet om nullutslipp, sier Helsingeng.

Stort behov for utvidet støtteordning fra Enova

Gjennom Enovatilskuddet gis det støtte til privatpersoner som investerer i gode energi- og klimatiltak i hjemmet, som for eksempel solcelleanlegg. Samtidig som klimaminister Andreas Bjelland Eriksen sier til NRK at Enovas viktigste oppgave er å prioritere ny teknologi, er det likevel en rekke nye teknologiske løsninger som ikke kvalifiserer for Enova-tilskudd per i dag.

– Blant disse finner vi hjemmebatterier som vil avlaste strømnettet. Komponentene i en fullverdig home as a grid-installasjon faller også utenfor støtteordningen, sier Helsingeng.

Den manglende støtten forklares med at Enova støtter energitiltak når etterspørselen er lav og prisene høye. Når tiltak som tidligere har blitt støttet er så godt etablert at markedet regulerer seg selv, opphører støtten til gjeldende tiltak.

- Må endre argumentasjonen

Energipolitisk talskvinne i Rødt, Sofie Marhaug, sier til NRK at man ikke kan late som at markedet skal løse problemet selv med for få tiltak blant boligeiere. Videre sier hun at regjeringen ikke bare bør støtte nye, men også etablerte og modne energitiltak som etterisolering og utskiftning av vinduer til lavenergivinduer. Her får hun støtte på tverrpolitisk nivå. Helsingeng mener at tiden er moden for at norske myndigheter bør gjøre en betydelig utvidelse av støtteomfanget til strømsparingstiltak i private boliger, til fordel for både privatpersoner og samfunnet.

– Ut fra et rent markedsperspektiv er Enovas begrunnelse fornuftig, men jeg tror det er på høy tid å endre argumentasjonen. Det er på tide at støtteordningene gagner boligeiere på lik linje med industrien og næringen, der støtteordningene er mer utbygget og vellykkede, sier han.

- Norge bør være et foregangsland

Mange faller altså utenfor Enovas støtteordninger, samtidig som at alle bidrar til finansieringen gjennom strømregningen. Også EU påpeker at landene må sørge for gode støtteordninger til forbrukerne for å nå målene i det nye direktivet.

— Norge har i aller høyeste grad muligheten til å gjøre mer for å nå klimamålene. Med en solid utvidelse av støtteordningen til energibesparende boligtiltak, kan Norge være et foregangsland. Denne rollen kan og bør vi ta, mener Helsingeng.

• Undersøkelsen ble utført at analyseinstituttet YouGov, på vegne av energistyringsselskapet Eaton Norge. Respondentene består av et tverrsnitt av norske forbrukere.

• I perioden 18.-23. oktober 2023 ble det gjennomført 1019 CAWI-intervjuer med personer i alderen 18+ år.

• Undersøkelsen dreier seg om energilagring og -distribusjon i private boliger i form av konseptet home as a grid, hvor boligen ikke bare er en forbruker av strøm, men også en produsent.