- Dette er fremtidens ladeinstallasjon

Bildet: Salgsingeniør Marius Bergersen Hansen i Eaton Norge er svært fornøyd med bedriftens ladeinstallasjon i eget bygg på Ryen. Løsningen består av solcellepaneler på taket, en Eaton xStorage-energilagringsløsning i kjelleren og syv Green Motion elbilladere. Foto: Eaton.

På taket av Eatons kontorlokaler fanger solen energi som lagres i et batteri om den ikke forbrukes. Løsningen forsyner til sammen syv elbilladere med kortreist og grønn energi

Publisert: 15 Okt 2024

– Dette er fremtidens ladeinstallasjon, fastslår salgsingeniør Marius Bergersen Hansen i Eaton Norge.

De siste månedene har en løsning bestående av solcellepaneler på taket, en Eaton xStorage-energilagringsløsning i kjelleren og syv Green Motion elbilladere til glede for ansatte og gjester, vært i drift hos Eaton på Ryen i Oslo. Fasiten er klar:

– Hele ideen er at det skal hentes minst mulig strøm fra nettet. Vi har sett at toppforbruket på laderne har ligget på 4000 til 4500 kWh i måneden. Vi har vært nede i 1000 kWh fra nettet, det vil si at vi sparer 3000 kWh som vi henter i form av kortreist og grønn energi fra eget tak, sier Hansen.

Via administrasjonssystemet kan produksjon og bruk fra dag til dag måles og overvåkes: Hvor mye energi som produseres, hva som fores til batteriet, hvor mye som trekkes fra batteriet og hvor mye som forbrukes av laderne – og til slutt; hvor mye strøm som hentes fra nettet.

Bildet: - Vi har vært nede i 1000 kWh fra nettet, det vil si at vi sparer 3000 kWh som vi henter i form av kortreist og grønn energi fra eget tak, sier salgsingeniør Marius Bergersen Hansen i Eaton Norge. Foto: Eaton

Målet er størst mulig selvforsyningsgrad

Solpanelinstallasjonen genererer en effekt på opptil 20 kW. Energilagringsenheten kan holde inntil 50 kW. De syv elbilladerne, fem AC- og to DC-ladere (hurtiglader), trekker til sammen 99 kW om alle er tilkoblet samtidig – selv om det kun skjer unntaksvis.

Installasjonen på taket produserer energi kontinuerlig når det er sol. Batteriet tar imot så lenge det ikke er fullt og gir strøm til ladeinfrastrukturen. Systemet er optimalisert for å levere mest mulig av den egengenererte strømmen til laderne, via batteriet som legger seg til som en last ved behov. Om batteriet er fullt, solen skinner og laderne ikke er i bruk, leveres strømmen tilbake til byggets hovedfordeling.

Hansen forteller at målet med løsningen er å være mest mulig selvforsynt, men «å gå i null» kun er en teoretisk mulighet.

– Det er et kost-nytte forhold i slike løsninger. Hvis alle laderne slår inn samtidig, trekker de mer enn batteriet kan gi. Skulle vi «gått i null» måtte vi hatt batterier som holder mer energi enn alle lastene vi kan legge til. Og plutselig en dag skinner ikke solen. Systemet er optimalisert til å bruke mest mulig av solenergien. Jo mindre solenergi du leverer tilbake til nettet, desto bedre, sier han.

Foto: Eaton

Fremtidens ladeinfrastruktur

Hansen understreker at en løsning for å utnytte egenprodusert energi, slik den Eaton har installert i bygget de er leietaker i, er et Kinderegg:

– Det er kostnads- og samfunnsbesparende – og det er grønt.

Han legger til at det fremover vil bli et økende behov for samme type ladeinfrastruktur Eaton har satt opp i eget hus, fordi en mindre DC-lader (hurtiglader) gir mer mening enn de store lyn-laderne. Med en mindre DC-lader kan du lade en halvtime eller time mens du er på matbutikken eller treningsstudioet.

For å understreke poenget viser han til eksempelet med et nærliggende kjøpesenter, der det er satt opp mellom åtte og ti 200 kW-ladere på parkeringsplassen.

– Personlig har jeg aldri sett noen lade der. De store hurtigladere tar opp mye plass og lader så fort at du må sitte i bilen mens du lader. Det vil si du taper et kvarter hvor du kunne ha handlet. Lader du på 20 til 30 kW, kan du bruke ladetiden på butikken. Det ironiske er at med de største laderne bruker du egentlig mer tid til dine dagligdagse gjøremål.

– Derfor vil det i fremtiden være nødvendig med en litt annen ladeinfrastruktur som er mer tilpasset oppgavene folk skal gjøre på sine turer med sine biler på forskjellige lokasjoner, fastslår Hansen.

Foto: Eaton

Offentlige byggeiere mest frempå

Nedbetalingstiden for installasjonen er beregnet til omtrent åtte år, men i og med at anlegget ikke har mer enn noen måneders driftstid bak seg, er det ikke et fasitsvar.

– For å få en eksakt ROI må anlegget få seks måneder til i drift. Jeg regner med at tilbakebetalingstiden er raskere enn åtte år, hvis vi ser alt under ett med salg av strøm til lading av elbiler og utnyttelse av solenergien via batteriløsningen.

Om vinteren når solen ikke er like fremtredende vil ladingen være den samme, men kostnaden på solgt strøm høyere fordi andelen strøm fra nettet vil være høyere.
Salgsingeniøren mener det skal lite til for at andre byggeiere skal kunne gjøre det samme som Eaton, fordi installasjonen er enkel. Men foreløpig er Hansens erfaring at det er de offentlige byggeierne som er mest frempå.

– Det er veldig vanlig å etterspørre slike løsninger, men ikke like vanlig å installere. Private aktører ser det ikke som økonomisk gunstig ennå fordi de ofte tar strømsalget fra laderne ut av ligningen – og da får de en lengre tilbakebetalingstid. Hos kommunale byggeiere veier det grønne og samfunnsøkonomiske tyngre enn selve innsparingen, sier han.

Det legges likevel til rette for batteriløsninger i nye, private bygg.

– Installasjonskostnaden vil være ganske lik fremover, men produktkostanden er på vei ned. Og vi ser for oss Enova-støtte på slike løsninger over tid. Når disse brikkene faller på plass vil flere byggeiere velge den samfunnsnyttige, kortreiste og grønne energien til sin ladeinfrastruktur, sier Hansen.