- Dette går i helt feil retning

Bildet: Rolf Iver Mytting Hagemoen er kritisk til klimapolitikken i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

BUDSJETTFORLIKET: – At regjeringspartiene og SV kutter bevilgninger til energitiltak med 280 millioner kroner er svært skuffende, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Varmepumpeforeningen.

Publisert: 30 Nov 2022

Regjeringspartiene og SV ble 29. november enige om statsbudsjett for 2023.

– SV har tidligere vært svært opptatt å øke satsingen på energieffektivisering og solenergi. Derfor er det overraskende at partiet har godtatt å redusere bevilgninger til dette, mener Hagemoen.

Feil retning for klimapolitikken

Han tror Norge fortsatt kan nå vedtatte klimamål, men da må energipolitikken endres.
– Vi ligger an til et kraftunderskudd allerede i 2026, og denne budsjettavtalen er et skritt i feil retning, understreker Hagemoen.
For det å fase ut fossil energibruk i eksisterende industri eller få på plass ny grønn industri krever store mengder fornybar kraft.
– Miljødirektoratet skriver i sin klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning at krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres, påpeker Hagemoen.

Kraftutbygging er tidkrevende

Han understreker at det å bygge ny fornybar kraft tar tid:

• Statnett, NVE og andre tunge fagmiljøer forventer lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2030.

• Havvind vil bidra først etter 2030.

– Solkraft kan derimot bygges ut mye raskere, siden det ikke krever langvarige reguleringsprosesser eller teknologiutvikling, sier Hagemoen.

Energieffektivisering kan frigjøre kraft raskt

Alternativet til å produsere mer kraft, er å bruke den vi allerede har mer effektivt – slik at det frigjøres energi som kan brukes for å nå klimamålene.
– Energieffektivisering kan gi et viktig bidrag allerede i denne stortingsperioden, og før det varslede kraftunderskuddet inntreffer i 2026. Men budsjettavtalen gir dessverre ikke rammevilkår og insentiver som gjør at dette potensialet realiseres, fastslår Hagemoen.

Fakta om energitiltak i statsbudsjettet:

• Norsk husholdninger betaler hvert år inn 400 millioner kroner til Enova gjennom påslaget på nettleien. (I tillegg bidrar påslaget fra næringslivet med 300 millioner kr.)

• I 2023 er det avsatt 200 millioner til energitiltak i husholdningene, og 200 millioner til energitiltak i kommunale bygg.

• I statsbudsjettet for 2022 og 2023 er det satt av 2,8 milliarder kroner til strømstøtte og energitiltak i 20 000 strømintensive virksomheter. Det er stor usikkerhet rundt hvor mye av dette som faktisk vil bli utbetalt. Søknadsfrist er 11. desember 2022.

• For 2023 er det lagt inn 850 millioner ekstra til klimatiltak i Enova. Men det er ingenting som tilsier at noen av disse midlene vil gå til energitiltak, for det er ingen klare føringer i budsjettavtalen på dette.