Ekstrem forvandling på Kolsås

Da familien Thorud/Lindberg kjøpte huset på Kolsås, hadde det et årlig energiforbruk på 52 000 kWh. Etter rehabiliteringen og etableringen av solceller på taket, vil de være nede i 200 kWh i året netto. Det gir en årlig besparelse på ca. 30 000 kroner i året, forteller de. Foto: Thorud og Byskov Lindberg

Ingeniørparet Thorud og Byskov Lindberg rehabiliterte et gammelt hus på Kolsås, og regner med å redusere energikostnadene med cirka 30 000 kroner i året.

Publisert: 17 Jun 2020

Tekst: Therese Alne Bolin

Da Bjørn Thorud og Karen Byskov Lindberg kjøpte det sjarmerende huset fra 1960-tallet, oppdaget de at det hadde et årlig energiforbruk på 52 000 kWh. Så gikk de i gang med et rehabiliteringsprosjekt som til slutt skal få energiregnskapet ned i null. Etter alle bygningsmessige tilpasninger, kommer de ned i 11 700 kWh i året i strømforbruk. Siden Byskov Lindberg er seniorforsker ved Sintefs avdeling for bygg og installasjoner er hun mer enn vanlig opptatt av disse tingene. Thorud arbeider som seniorrådgiver hos Multiconsult.

Ekstrem oppussing
- Med solceller i tillegg, vil vi være nede i 200 kWh i året netto. Det gir en årlig besparelse på cirka 30 000 kroner i året, forteller de.

Lindberg har doktorgrad på nullutslippsbygg ved ZEB-senteret på NTNU, og Thorud er dr.ing. og faglig ansvarlig for solcellesystemer i Multiconsult. I et foredrag under Energidagene i fjor, forklarte Lindberg og Thorud nærmere hvordan de har tenkt og planlagt den ekstreme oppussingen. De ønsket å isolere med 35 cm isolasjon, få et så tett bygg som overhodet mulig, med solceller på taket, bergvarme, vannbåren varme og balansert ventilasjon i hele huset.

- Det lønner seg å gjøre ting grundig. Og når du skal gjøre ting grundig så ser du at alt henger sammen med alt. Å legge varmekabler på et uisolert kjellergulv blant annet, er ganske dumt. Så da må betongen i kjelleren pigges opp og graves ut, og det må isolasjon inn i bånn, forteller Thorud.

- Man faller fort inn i kategorien ekstrem oppussing. Og ekstrem oppussing tar tid. Tålmodighet blir derfor svært viktig. Huset er kaldt, alt er midlertidig, det er fullt av støv, sier han.

Tre soner med vannbåren varme
Etter å ha pigget opp kjellergulvet etterisolerte de med 30 centimeter isolasjon i gulvet. I tillegg la de 30 cm med trykkfast isolasjon utenpå muren. I taket og i veggene la de 30 cm isolasjon i. Energibrønnen ble boret i hagen rett utenfor teknisk rom. Lindberg anbefaler alle som skal legge om til vannbåren varme, å dele huset inn i soner. Hennes erfaring er at det er viktig å undersøke alle muligheter nøye selv, ettersom det foreløpig ikke er god nok kunnskap hos mange håndverkere om disse temaene. Ekteparet gikk for en bergvarmepumpe med inverterstyrt kompressor som tilpasser seg husets oppvarmingsbehov. I det tekniske rommet i kjelleren er det en mengde kobberrør på den ene veggen. Her er rørene flettet sammen fra de tre ulike sonene av sirkulasjonssystemer for vannbåren varme. En egen pumpe til hvert av systemene blir styrt individuelt.

Balansert ventilasjon
Når huset er tett, er det viktig å ha godt nok luftskifte for å unngå fuktskader og dårlig inneklima. De installerte balansert ventilasjon som gjenvinner over 80 prosent av varmen i lufta som går ut. Ventilasjonskanalene ble montert i tre runder, i 2.etg, 1.etg og i kjelleren. Under denne prosessen understreker de hvor viktig det er å ha en fleksibel blikkenslager. Siden det var et gammelt hus, var det også nødvendig å gjøre tilpasninger i eksisterende bjelkelag.

Energibrønn og vannbåren varme
En kombinert varmtvannsbereder og akkumulatortank i hjørnet av det tekniske rommet sørger for at energien fra solcellene på taket kan lagres når den ikke blir brukt umiddelbart. Den mellomlagres da i vannet i tanken, som rommer 244 liter. Med gjennomtenkte, automatiserte styringssystemer kan dermed effekttoppene dempes. For eksempel når alle skal dusje om morgenen, vil denne energien være god å ha. Det er om å gjøre å minimere alle lastene.

Nye, bygningsintegrerte solceller kom på plass i februar i år, og vil trekke netto energiforbruk helt ned mot null.

- Da vil vi komme ned til 200 kWh. Disse er i stedet for takstein. Det tar én dag å montere kassettene og deretter en dag til å skru solcellemodulene fast i kassettene. Så må det legges beslag der det er et mellomrom mellom modulene og taket, og det gjorde en blikkenslager. Solcellewaferne er produsert av NorSun i Årdal, forteller Byskov Lindberg.

Redusere effektbelastningen
I sin doktorgrad undersøkte Karen Byskov Lindberg reduksjon av effektbelastningen på kraftnettet, og fant ut at om man skal klare å holde effektbelastningen i Norge nede, så spiller eksisterende bygg en viktig rolle.

- Ved å isolere og tette bygningskroppen kan en redusere effektbelastningen med 40-50 prosent, men da må en ned på passivhusstandard, forklarer Byskov Lindberg.

En grunnvannsvarmepumpe og vil kunne redusere effektbelastningen ytterligere, helt ned i 60-70 prosent.

- Men for å komme helt ned dit, så er det kjempeviktig at grunnvarmepumpa får dekke hele romvarmebehovet. Og det gjøres ved å ha et vannbårent system, påpeker Byskov Lindberg.

Ventilasjonssystem prøvde de først å unngå, og de så på alternativ med automatiske vinduer. Men de fant til slutt ut at det var ventilasjonssystem de måtte gå for.

- Med balansert ventilasjon får vi filtrert luften før den kommer inn i boligen, noe som er en fordel for familiens astmatiker, men det var en utfordring å finne ut hvor kanalene skulle legges i forhold til det eksisterende bjelkelaget i boligen, forklarer Byskov Lindberg.

For å få et utslipp som er ned mot null netto, så er en nødt til å bruke solceller, og da høyeffektive sådanne.

Enova-krav
Kravene for støtte fra Enova er at tiltakene dokumenteres, både før og etter oppussingen. Ekteparet benyttet de det norskutviklede energisimuleringsprogrammet Simien, et program som blant annet kan anslå energibehov og dimensjonere klima- og ventilasjonsanlegg. Simien-beregningene før tiltakene var på 25.600 kWh fyringsolje, 11.400 kWh ved og 15.800 kWh strøm, som blir 52.800 kWh netto levert energi. Familien ønsket i utgangspunktet røde solceller på taket, slik at fargen ble som før – og som naboen ønsket. Dessverre gikk leverandøren konkurs like før montering, så det ble svart solcelle-tak i stedet. Siden svarte solceller har høyere virkningsgrad enn røde gjør det at familien nå oppnår nullenergi-målet.

Økonomien
På spørsmål om en slik totaloppussing lønner seg, svarer de at det da blir spørsmål om hva det vil si.

- Når går dere i pluss med investeringene?

- Dette kan vi ikke svare på ennå. Det er nå tre bachelorstudenter på NTNU som går gjennom byggekostnadene for å regne på lønnsomheten, og vi må da skille mellom kostnader som er energirelaterte og ikke. Å regne på lønnsomheten av energitiltak gjøres ved å sammenlikne det vi har gjort med hva man ellers ville ha gjort (noe måtte gjøres med et hus fra 1960). Dermed vil studentene nå sette opp tre alternative «energipakkeløsninger», hvor vårt hus er et av dem, og regne på differansen i kostnader og energibruk. Når det er gjort kan man finne ut hva ekstrautgiftene våre har vært og hvor lang nedbetalingstiden for tiltakene blir, sier hun.

- Mange av investeringene har vært gjort for å få bedre bokvalitet i større grad enn for å få ned energiforbruket, påpeker hun.

Familien er nå veldig fornøyde med resultatet, og har noen erfaringer og gode råd de kan dele foran en tilsvarende rehabilitering.

Manglende kompetanse
De erfarte at det var utfordrende å få tak i leverandør for ventilasjonsanlegg og at det var manglende kompetanse og leverandører for bygningsintegrerte solceller og sist men ikke minst smart energistyring til bolig. De kunne ikke finne noen smarthus-leverandører på markedet i dag som tilbyr prediktiv smart energistyring. Så anbefaler de å bruke god tid på å planlegge godt.

- Man kan nesten ikke bruke nok tid på planlegging. I tillegg er det veldig lurt å være grundig helt fra starten av, avslutter de.

FAKTA:

ØKONOMIEN I OPPUSSINGEN:

Utgifter ved før-tilstand:

På grunn av høyere virkningsgrad for panelovner (100 prosent) mot lavere for oljefyr m/radiatorer (ca. 60 prosent) og åpen peis (ca. 10 prosent), så ville strømforbruket vært på rundt 32.500 kWh, dvs. utgifter på cirka 35 500 kroner, med strømpris på 1,09 kr/kWh (SSB-priser).

Utgiftene for huset nå:

Hvis paret klarer å bruke cirka 50 prosent av strømmen som produseres direkte i huset, så vil årlige strømkostnader kunne bli:

• Kostnad importert strøm fra nettet: (11750-0,5 x 11000) x 1,09 = 6813 kr

• Inntekt for eksportert strøm til nettet: Det er mest vanlig at man kun får betalt spotprisen for salget, selv om det er enkelte strømleverandører som tilbyr 1kr/kWh. 11000 x 0,5 x 0,40 = 2200 kr

• Netto strømutgifter er dermed forventet til: 6813 kr – 2200 kr = 4613 kr

Sparte strømutgifter blir da:

• 35500 - (4613) = 30 888 kr, altså cirka 30 000 kr spart per år.

Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud tok med sine tre barn på prosjektet med oppussing, og sier selv at det gikk fint, til tross for at de til tider alle fem måtte bo på samme rom. Foto: Thorud og Byskov Lindberg

Etter å ha pigget opp kjellergulvet etterisolerte de med 30 centimeter isolasjon i gulvet. I tillegg la de 30 cm med trykkfast isolasjon utenpå muren. I taket og i veggene la de 30 cm isolasjon i. Energibrønnen ble boret i hagen rett utenfor teknisk rom. Foto: Thorud og Byskov Lindberg

Ekteparet gikk for en bergvarmepumpe med inverterstyrt kompressor som tilpasser seg husets oppvarmingsbehov. En kombinert varmtvannsbereder og akkumulatortank i hjørnet av det tekniske rommet sørger for at energien fra solcellene på taket kan lagres når den ikke blir brukt umiddelbart. Den mellomlagres da i vannet i tanken, som rommer 244 liter. Foto: Thorud og Byskov Lindberg

Nye, bygningsintegrerte solceller kom på plass i februar i år, og vil trekke netto energiforbruk helt ned mot 200 kWh. De er i stedet for takstein og det tar én dag å montere kassettene og deretter en dag til å skru solcellemodulene fast i kassettene. Så må det legges beslag der det er et mellomrom mellom modulene og taket, og det gjorde en blikkenslager. Solcellewaferne er produsert av NorSun i Årdal. Foto: Thorud og Byskov Lindberg

Å legge ny ventilasjon i gammelt hus er ikke enkelt. Under denne prosessen understreker de hvor viktig det er å ha en fleksibel blikkenslager. Siden det var et gammelt hus, var det også nødvendig å gjøre tilpasninger i eksisterende bjelkelag. Foto: Thorud og Byskov Lindberg