En vannbransje i samme båt

Bildet: Om bord på ærverdige Victoria slo flere konferansedeltakere fast at de praktisk talt er «i samme båt» når det gjelder utfordringene i norsk vannbransje. Etter en hyggelig båttur fra Porsgrunn til Ulefoss mandag kveld starter Norsk Vanns årskonferanse tirsdag i Porsgrunn. Foto: Odd Borgestrand.

NORSK VANN ÅRSKONFERANSE: Rekordoppslutning med nærmere 300 deltakere på Norsk Vanns årskonferanse i Porsgrunn.

Publisert: 3 Sep 2019

Av Odd Borgestrand

En konferanse som vil gi klare signaler om sentralpolitisk drahjelp for å få norsk vannbransje opp i stående stilling, men også visjoner om å gjøre bransjen til en innovativ kraft som kan bli en eksportnæring.

Under en meget trivelig og flott seilas fra Porsgrunn til Ulefoss med ærverdige Victoria slo flere konferansedeltakere fast at de praktisk talt er «i samme båt» når det gjelder utfordringene i norsk vannbransje. Derfor er det spenning rundt åpningstalene både til den nye direktøren i Norsk Vann, Thomas Breen, og Norsk Vanns styreleder, Robin Kåss, som også er ordfører i arrangørbyen. Digitalisering og framtidig organisering står øverst på dagsorden når konferansen formelt dras i gang tirsdag formiddag.

Da handler det om hvordan bransjen skal utvikle seg for å møte utfordringene. Direktør Thomas Breen sier til VVS aktuelt at han vil vektlegge innovasjon og en ny måte å organisere den trauste vannbransjen på. Det kan bli et spennende møte med den ferske direktøren. Det digitale samfunnet kan bety både trusler og muligheter for norsk vannbransje, og derfor er Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier i IKT Norge, hentet inn som foredragsholder. Da er det naturlig at også samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) kommer med regjeringens innspill til risiko- og sikkerhetsvurderinger.

Den sekvensen vil trolig toppe seg når varaordfører i Askøy kommune, Bård Espelid, får en halv time på seg til å formidle sine erfaringer etter en vond og vanskelig sommer for Askøy-samfunnet, men også for hele norsk vannbransje. Det er utbedt enighet i fagmiljøet om at Askøy-tragedien, med dødsfall og 2000 syke, kunne rammet og fortsatt kan ramme mange norske kommuner. Det er garantert noen vannbomber i en rekke høydebassenger rundt om i landet, inkludert de store byene.

En liten uke før kommunevalget blir det også satt tid til politisk debatt, der et panel av nasjonale og lokale politikere samt representanter for ulike deler av bransjen diskuterer hvordan vann og avløp skal få sin rettmessige plass i det politiske landskapet. Vann og avløp har nå vært «hemmelige tjenester» i så lang tid at det har gått ut over kvaliteten på det norske ledningsnettet.
Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen er tydelig på at dersom kommunene skal lykkes med disse tjenestene må også Stortinget og regjeringen bli med å legge til rette for dette. Ikke med å bruke penger over statsbudsjettet for det som kommunene har ansvaret for, men med å gjøre de nødvendige grep de selv har ansvaret for.

Det er i dag om lag 40 lover og forskrifter som regulerer vann- og avløpstjenestene. 10 departementer er i mer eller mindre grad involvert inn mot tjenestene, og staten har ingen som ivaretar helheten i regelverket. Det har vært etterlyst fra Norsk Vann sin side i 15 år.Dessuten trenger bransjen en intensivert satsing på kompetanse og innovasjon. Det trengs 400 nye ingeniører for å kunne gjennomføre det økte investeringsbehovet frem mot 2040. Ansvaret for høyere utdanning er åpenbart regjeringen sitt, selv om bransjen skal bidra til rekrutteringen.

Breen mener at dersom man skal få til en jevn gebyrsituasjon for kundene, bør man også se på regelverket knyttet til selvkost. Her bør det åpnes for at kommunene kan bygge opp et fond i forkant av investeringer, samtidig som vi kan se på avskrivningsreglene for prosessanlegg. Ingen i ledelsen i Norsk Vann ber om statlig støtte til å bygge opp et ledningsnett som er i ferd med å kollapse. Dette er kommunenes eget ansvar, og det vil, slik Aftenposten skrev på lederplass lørdag, bli helt feil om Staten skal gå inn med milliardbeløp, for å rydde opp i kommunenes unnlatelsessynder, slik generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, Morten Andreas Meyer, har tatt til orde for.

Kommunene er lovpålagt å hente inn penger til vedlikehold og investeringer i vann og avløp fra sine abonnenter. Det forhindrer ikke et bredere samarbeid på tvers av kommunegrenser og mellom interkommunale selskaper for å få mest mulig ut av hver krone. Det er nok derfor den nye direktøren i Norsk Vann også setter framtidig organisering på dagsorden under årets konferanse i Porsgrunn.