- EPD er bare ett av flere verktøy

 
- EPD er bare ett av flere verktøyBildet: Christen Ræstad (73) er sivilingeniør i VA fra NTH. Siden 1981 har han vært selvstendig rådgiver.
FAGARTIKKEL: EPD miljødokumentasjon på rør og andre produkter er et tema mange byggherrer og prosjekter er opptatt av nå. Men miljøregnskap i prosjekter er mer enn det, og EPD er ett av flere verktøy.

Av Christen Ræstad

Jeg har blitt bedt om å snakke om miljøregnskap i VA-prosjekter, og spesifikt om EPD-enes rolle.

EPD-er har du sikkert hørt om de siste årene, og det er gode muligheter for at du også har vært involvert i oppgaver eller prosjekter der EPD er tema. Enviromental Product Declaration. Et dokument – en miljødeklarasjon – som kort oppsummerer miljøprofilen til et produkt eller en tjeneste, på en standardisert og objektiv måte. Forvaltes her til lands av EPD Norge

(For) sterkt fokus på EPD

EPD er jo vel og bra. Men det er ikke fullt så bra når slike dokumenter får en større betydning enn de bør ha hos konsulenter, byggherrer og prosjekter. Dokumentasjonen er viktig, bevares. Men de siste par årene har fokuset på EPD-dokumentasjon vært sterkt, og man kan fint få inntrykk av at så lenge man har EPD-dokumenter for rørene og delene man bruker, så er miljøregnskapet på prosjektet i orden. Det er ikke tilfelle. Vi må løfte blikket høyere enn som så, og se et større bilde.

Christen Ræstad i seilbåt

Bildet: Christen Ræstad, sentral i norsk VA-bransje i flere tiår. Ræstad (73) er sivilingeniør i VA fra NTH. Siden 1981 har han vært selvstendig rådgiver. Han er like glødende opptatt av overordnede infrastrukturspørsmål som av erfarings- og kunnskapsformidling til unge VA-ingeniører

Fra Sahara til Glitrevannverket

Jeg har arbeidet med vann, avløp, rør og andre VA-produkter siden jeg gikk ut av NTH i 1973 med vann og avløp som hovedfag. De første par årene jobbet jeg med katastrofehjelp for Røde Kors. Først for tuaregnomader i Sahara og Sahel, deretter i flyktningeleire med 80-90 000 flyktninger i Bangladesh. Det var en "skole" i menneskelig lidelse, og en innføring i hvor fantastisk godt vi har det i Norge som alle unge hadde hatt godt av å se.

Fra 1975 til 1981 var jeg leder for vannverket i Drammen. Jeg fikk være med på utbyggingen av Glitrevannverket, og fikk en meget god praksis i konkret vannverksarbeid med lekkasjereparasjoner og driftserfaringer. Siden 1981 og til denne dag har jeg jobbet i og med mitt énmanns firma som rådgivende ingeniør i Drammen, med oppdrag for kommuner, interkommunale VA-selskaper, departementer, VA-leverandører samt i forskning og innovasjonsvirksomhet.

År etter år med prosjektledelse, utredninger, strategiarbeid, omorganiseringer og nytenkning.

Miljøkrav i vann og avløp

Miljøkrav vi hatt med i flere tiår. Først – og lenge – som litt diffuse regler i offentlige anskaffelser. I 1990-årene var jeg med på å lage årsrapporter for VA-virksomheter, der vi introduserte tallfestede miljøregnskap.

Siden omkring 2010 har jeg jobbet med kurs, konferanser og oppdrag for blant andre plast- og betongrørprodusenter, der vi introduserte miljøparametere i rørmaterialer. Inkludert tallfestede verdier på klimatilpasninger, levetid og behov for ledningsfornyelse.

De siste ti årene har vi generelt i vår bransje sett en økende bevissthet om miljøregnskap, og det har langt på vei blitt en obligatorisk del av VA-prosjekter. Samtidig – og her snakker jeg fortsatt generelt – har vi sett en veldig variasjon i kvaliteten på slike regnskap. En del "regnskap" er fine skriverier med lite tall og tynn dokumentasjon.

elektrisk gravemaskin

Bildet: Elektrisk gravemaskin. Null utslipp,  men koster mer penger. 

Pris trumfer miljø

Jeg er glad for å se at det er meget stor interesse for temaet, men det er fortsatt en lang vei å gå. Noe av det mest alvorlige synes jeg er at mange offentlige byggherrer hevder de prioriterer miljøfaktorer høyt. Når det kommer til stykket i form av anskaffelser viser det seg at innkjøp likevel domineres av én faktor: PRIS. Vi er underveis mot noe bra, men veien er fortsatt lang. En del foregangskommuner demonstrerer sterkt og klart at de tar miljøutfordringene på alvor. Her vil jeg fremholde Oslo kommune som en god ledestjerne.

Inntrekking av PE-rør i vannledning på Årvoll, Oslo

Bildet: NoDig fornyelsesprosjekt i Oslo, våren 2022. 

Hvilken informasjon skal være med i et miljøregnskap? Det er et stort tema vi kan snakke om i timevis.

Det viktigste er at regnskapet – både økonomisk og miljømessig regnskap – primært skal reflektere og dokumentere prosjektet hovedplaner, handlingsprogram og andre forpliktende løfter. Altså på et strategisk nivå langt over hvilke konkrete produkter og verktøy man bruker.

VA-grøft vannledning Hallingplast rør

Bildet: De siste ti årene har vi generelt i vår bransje sett en økende bevissthet om miljøregnskap, og det har langt på vei blitt en obligatorisk del av VA-prosjekter. Bildet er fra etablering av en hovedvannledning på Jessheim. 

EPD, BREEAM og andre verktøy

Her trenger vi et fornuftig hierarki. Overordnede spørsmål må tas først. Et stykke ned i strukturen får vi inn dokumentasjonen som setter tall på ulike kriterier. EPD-er må i likhet med andre verktøy som BREEAM-sertifisering og kvalitetsparametere settes inn i en større sammenheng med tydelige prioriteringer. Det må finnes en overordnet vilje til å bygge miljømessig godt. Uten den viljen gjør vi ingenting med miljøregnskapet, og EPD-dokumentene er bare bortkastede megabytes i en mappe.

To eksempler:

1. Levetid på ledningsanlegg

Den helt dominerende faktoren for ledningsanlegg må i både nybygg og fornyelse være å sikre at anlegget IKKE har en tallfestet begrenset levetid. 

VA-anlegg kan fint bygges for "evig liv". Se bare på støpejernsrørene i Versailles.

2. Transport og logistikk

Transport- og logistikkrekken har lenge vært undervurdert. Men nå skjer det noe, og det er en økende bevissthet på transport av varer og masser. Kommer vi til å slutte å transportere rør og materialer fram og tilbake, mellom ulike lagre og anleggsplasser? 

Vi har i alle år sløst og vært råflotte på bruk av tilkjørte masser i dyre fraksjoner. Det er galskap! Nå kommer det stadig mer om økt bruk av stedlige masser, der miljøbelastningen i massetansporten inngår i EPD-er på rørprodukter. Vi må bare håpe at ikke pendelen svinger motsatt vei, der det brukes omfyllingsmasser som begrenser anleggets levetid. EPD-dokumentasjon på de enkelte rørene, kummene og ventilene vi bruker er viktige brikker i helheten. Men de er også akkurat det: Brikker.

Svak kunnskap om miljøregnskap i VA

Jeg er reelt engstelig for at for mange skal se seg blinde på tall og parametere i slike dokumenter. At man blir så opphengt i "poeng" og verdiskalaer at man glemmer å tenke, glemmer å se det større bildet.

EPD-ene er en del av den større helheten. Deklarasjonene er en utmerket måte å systematisere miljøfaktorene på, men de er ikke sannheten alene. Alt henger sammen. Kunnskapen om miljøregnskap er svak hos mange aktører gjennom hele verdikjeden. Spesifikasjoner og krav til anlegg starter hos byggherren, beskrives i detalj hos rådgiveren og settes ut i live hos leverandør og entreprenør. Offentlige byggherrer er de som først og fremst må gå foran, og ta en tydelig ledelse andre kan følge.

Nytt er kostbart

Skal du kjøre ombruk av bygningsdeler, så er det godt miljømessig. Men det koster fire ganger så mye som å bruke nytt. Skal prosjektet kunne gjenbruke stedlige masser til omfylling og andre formål, så må det faktisk være plass til å håndtere massene.

Skal du ta skrittet fullt ut i det grønne skiftet, bygge ledninger med fossilfrie plastrør og få jobben gjort med utslippsfrie maskiner, så er det fordyrende. Det er en kostnad som det offentlige må være villig til å ta før vi kan forvente at private gjør det.

iscc plus-sertifiserte PE-rør av fossilfritt råstoff

ISCC Plus-sertifiserte plastrør av fossilfritt råstoff. Positivt for miljøfotavtrykket på prosjektet, men koster mer. 

Det har vært for mye svada i miljøkrav. Generelle krav om å være "grønn" og så videre. Men så koker det ned til at betalingsviljen ikke følger med. Sånn kan vi ikke ha det, om vi skal fortsette å snakke om grønt skifte og miljøregnskap. Det er denne diskusjonen som er svingen FØR vi trenger å være særlig opptatt av EPD-er.

Jeg håper inderlig noen mener jeg tar feil, og kommer på banen og sier det. Vi trenger debatten.

PS: Jeg har ikke tenkt å være helt pensjonist. Om noen kan ha nytte av meg som et styremedlem i et IKS, foredragsholder eller annet, så finner du meg på epost her

(KILDE: RØRBLOGGEN / HALLINGPLAST)

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår