Er vann dyrt, Morten Meyer?

Illustrasjonsbilde: Getty Images

KRONIKK: Huseiernes Landsforbund har gått høyt på banen denne uken og kritisert kommunene for at det er store forskjeller på de kommunale gebyrene, herunder vann- og avløpsgebyrene.

Publisert: 21 Sep 2018

Av områdedirektør Helge Eide, KS og direktør Toril Hofshagen, Norsk Vann

Det vil alltid være forskjeller i kostnader for vann og avløp, som følge av befolkningstetthet og naturgitte forutsetninger. Samtidig betaler en gjennomsnittshusholdning i Norge seks ganger mer for strøm enn for vann. Er det da dyrt med vann?

Gode vann- og avløpstjenester er avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere og for vår helse, miljø og sikkerhet. Kommunestyrene vedtar årlig størrelsen på vann- og avløpsgebyret, ut fra hva som er nødvendige kostnader for å produsere tjenesten til innbyggerne og næringslivet. Som generalsekretær Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund vet, er det mange grunner til at vann- og avløpsgebyret varierer fra kommune til kommune. Den viktigste faktoren er hvor mange innbyggere som forsynes per kilometer ledning, da nesten 90 prosent av investeringene er knyttet til det nedgravde ledningsnettet. En annen viktig variabel er hvor store investeringer den enkelte kommune har gjort tidligere år, og hvor store investeringer som må gjøres fremover.

Gebyrene avhenger også av hvor mye drikkevannet må renses og pumpes og hvor strenge krav det er til rensing av avløpsvannet der renseanlegget ligger. Befolkningsundersøkelser viser at bare 10 prosent av innbyggerne vet hva de egentlig betaler i vann- og avløpsgebyr. I følge Huseiernes Landsforbund sin nye bokostnadsindeks, betalte i 2017 en gjennomsnittlig husstand 3.124 kroner for vannforsyningen, 4.121 kroner for avløpshåndteringen og 18.763 kroner for energiforsyningen. Gjennomsnittshuseieren betalte altså en sjettedel for vann i forhold til hva den betalte for strøm, selv om dette ikke er direkte sammenliknbart. Vannet i springen koster en tusendedel av vann på flaske. Er vanngebyret da høyt i et huseierperspektiv? For øvrig viser bokostnadsindeksen at den dominerende delen av huseiernes bokostnader er knyttet til rentekostnader og vedlikehold.

Les svar fra Morten A. Meyer her.

Morten Meyer går langt i å antyde at kommunene ikke produserer disse tjenestene effektivt nok. Vann- og avløpstjenestene er en kommunal monopoltjeneste, siden det verken økonomisk, teknisk eller sikkerhetsmessig er aktuelt å ha konkurrerende leverandører. Kommuner og kommunalt eide vann- og avløpsselskaper bruker markedet i stor grad for å produsere tjenestene mest mulig kostnadseffektiv. I 2017 ble 72 prosent av det innkrevde vann- og avløpsgebyret benyttet til kjøp av varer og tjenester i markedet; til planlegging, bygging og driftsoppgaver som det ikke er nødvendig at kommunene utfører selv. Tilsvarende brukes også en betydelig del av renovasjonsgebyret til kjøp av varer og tjenester i markedet. Vi må vel forutsette at markedet er effektivt, Morten Meyer?

Vi må ha en saklig debatt om hvordan vi finansierer viktige tjenester vi alle er avhengige av. Huseiernes Landsforbund sin nye bokostnadsindeks er et positivt bidrag til kunnskap om hva husstandene betaler for ulike tjenester i dag. Samtidig er det nå nødvendig med en økning i vann- og avløpsgebyret i årene fremover i de fleste kommuner, for å innfri krav til kvalitet og sikkerhet, for å tilpasse anleggene til et endret klima og for å komme ajour med vedlikeholdsetterslepet på det omfattende ledningsnettet.

Det er faktisk behov for å investere 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene i landet frem til 2040, ifølge en Norsk Vann rapport. Hvis vi ikke er villige til å betale for nødvendige investeringer gjennom økte vann- og avløpsgebyrer i vår generasjon, skyver vi regningen over på barn og barnebarn. Det kan vi ikke forsvare.