Fortsatt utfordringer i moderne byggeri

Illustrasjonsfoto: Fasader i moderne bygg er en utfordring med tanke på fuktskader. Det er viktig at fasadene ikke blir en salderingspost, mener seniorrådgiver i Mycoteam, Mari Sand Austigard. Foto: Odd Borgestrand

NASJONALT FUKTSEMINAR 2020: Klok av skade eller ungen ut med badevannet? Det var spørsmålet seniorrådgiver i Mycoteam, Mari Sand Austigard, stilte da Nasjonalt fuktseminar i regi av Mycoteram og Sintef Community gikk digitalt i dag med 90 deltakere.

Publisert: 23 Sep 2020

Av Odd Borgestrand

Her tok hun for seg 800 år med fukt i norske bygninger.

- Store endringer i materialer, materialbruk og konstruksjonsoppbygging samt klimaendringer, har forårsaket betydelige endringer i livsgrunnlaget for ulike organismer i bygningene. En god forståelse av slike problemstillinger gir oss et viktig kunnskapsgrunnlag for å kunne forutse hvilke problemer som kan oppstå i framtida. Skader som er forårsaket av fukt er varierte og omfatter byggfukt, byggefeil, bruksfeil eller vannskader. Fuktrelaterte skader kan føre til et dårlig inneklima, økt energibruk og/eller en svekkelse av bygningens bærende konstruksjoner, slo hun fast.

- Skader i bygg har sammenheng med hvordan husene er bygget. Hovedmaterialene fram mot 1700-tallet var stein og heltre. Hovedutfordringen var overgangen mellom bygget og bakken. Steinbygninger var mest kirker og andre statsbygg, der det har oppstått alger og saltutslag. Hvis taket ikke vedlikeholdes er takkonstruksjonene spesielt utsatt for råte- og soppskader, sa hun i sin historiske gjennomgang.

- Ny bruk i gamle bygg av tømmer gir kondensering på innvendig side av yttervegg. Ved ombygging eller endring av bruken kan gamle råteskader dukke opp, der ekte hussopp er verstingen. På 1950-tallet kom flere typer plater og isolasjonsmaterialer, og fortsatt er råteskader viktigste skadetype. Det store skillet i byggeskikken kom i 1959. Da kom bad og toalett inn i husene og ofte med krypekjeller. Dermed kom det råte i bjelkelag, kondens og fuktinnsig. Boligblokkene på 50- og 60-tallet ble ofte oppført med betong i etasjeskillene.

- Skadetypene her er fortsatt kondens og råteskader. Etterisolering betyr ofte dårlig ventilasjon. Ny bruk og tettere hus gir også kondens på loftet. På 70-80-tallet kom det mer isolasjon og yttervegg med papp og plast ble videreført ned på innvendig side av kjellervegg, noe som har medført store kondensskader, sa Austigard.

På 80-90-tallet kom det kompakte tak. Dette er utsatt for skader ved mangelfull utførelse. De såkalte multimur-løsningene på denne tiden har forårsaket store skader. 2000-tallet er preget av mye småhusbebyggelse og mange minimalistiske funkishus, men også store bygninger som oppføres helt eller delvis som modulbygg.

- Det er også kommet krav til fordrøyning der det er blå eller grønne tak. Her vil utvilsomt utfordringene komme dersom jobben ikke er gjort hundre prosent riktig. Massivtre er relativt nytt, men kommer trolig til å øke stort framover. På massivtre-byggene er taket ofte en utfordring. Det er viktig å unngå høy fukt ved tekking, understreket hun.

Varmeisolasjonskravene er blitt stadig større med krav til tetthet og isolasjon. De tykke veggene er mer sårbar for tilført fukt. Hun stilte spørsmål ved muligheten for fuktkontroll eksempelvis i bygg av massivtre. Dette mente hun vil bli en utfordring.

- Mye støp gir mye tilført fukt, selv før det begynner å regne på byggeplassen. Modulbyggene har styresviller som ofte blir våte når modulene heises på plass. Modulbyggene har også gitt krypekjellerne et comeback. Dersom deler av konstruksjonen blir skadet er da da mulig å skifte ut disse uten å ødelegge det som ligger inntil? Er røropplegget tilgjengelig og kan baderomsmodulen flyttes? er relevante spørsmål å stille, etter Austigard sin oppfatning.

Hun trakk videre fram at fasadene er en blitt en stor utfordring. Ofte er ikke løsningene ferdig detaljert før byggingen er kommet godt i gang. Dermed kan fasadene lett bli en salderingspost, og den valgte estetikken styrer løsningene framfor sikkerhet i forhold til fukt og råte

- Moderne byggeri har en del utfordringer, men det lar seg gjøre å bygge trygt og godt med moderne uttrykk og god konstruktiv beskyttelse. Da må det brukes ressurser på detaljer. Arkitektene må få tid og ha kompetanse til å legge grunnlaget for bygg som varer. NS3514 handler om fuktsikker bygging og gir håp om bedre oppfølging av byggfukt. Vi som driver med skader i bygg blir nok likevel ikke arbeidsledige, med det første, konkluderte hun.