God ventilasjon - et verdifullt bidrag

Influensasesongen i anmarsj. Riktig bruk av ventilasjonsanlegg kan være et svært verdifullt bidrag til å redusere smitterisikoen på skole og jobb.

Publisert: 8 Nov 2022

Nyere forskning toner ned effekten av sosial avstand og kontaktsmitte. Tvert imot ser det ut til at luftveissykdommer først og fremst smitter via luften vi oppholder oss i. Hvordan kan vi da beskytte oss mot influensa, snørr og hoste?
Mens samfunnet er i ferd med å returnere til normalen etter en av de største pandemiene i nyere tid, har akademia fått enorme mengder data og erfaringer på luftveissykdommer å forske på.

- Vi må tenke nytt

Blant de viktigste funnene som forskermiljøer nå løfter frem, er at vi må tenke nytt om hvordan luftveissykdommer smitter. Artikler, publisert i blant annet British Medical Journal og International Journal of Indoor Environment and Health, påpeker nemlig at dråpe- og kontaktsmitte, samt velkjente koronatiltak som reduserte kontaktpunkter og sosial avstand, kan ha mindre betydning og lavere effekt enn hva norske helsemyndigheter til nå har ment.

– Grunnen til det er at forskere har funnet ut at luftveissykdommer som korona og influensa i langt større grad smitter via sirkulerende inneluft, forklarer divisjonsdirektør i GK og doktoringeniør i inneklima, Leif Øie.

Han fortsetter med et par ferske eksempler for å underbygge teorien:

– I fjor ble 140 mennesker koronasmittet i løpet av én kveld på en restaurant i Oslo. Vi minnes også lagene som trente fotball i samme idrettshall i Fredrikstad, som smittet hverandre til tross for ulike treningstider og uten at de engang så hverandre.

Felles for disse to eksemplene er at et stort antall ble smittet, til tross for god avstand og at man unngikk dråpe- og kontaktsmitte. Problemet var derimot at de alle pustet inn den samme luften som én eller flere virusbærere til stede gjorde, og denne luften sirkulerte rundt i de samme rommene.

Virus i uventilert luft

– Det som skjer er at utpusten vår inneholder bittesmå aerosolpartikler som kan bære smittsomme virus. Disse aerosolene kan sveve i timevis inne i et lokale som har lav utskiftningstakt med frisk luft. Man vil da med stor sannsynlighet kunne puste inn for eksempel covid- eller influensavirus om man oppholder seg i samme rom som en bærer av slike sykdommer, forklarer Øie.

Seniorforsker og inneklimaspesialist Sverre B. Holøs i SINTEF illustrerer dette:

– La oss se for oss en restaurant eller en bar, der folk sitter tett rundt et lite bord. Er én av gjestene rundt bordet bærer av et luftveisvirus, kan de andre gjestene rundt bordet bli utsatt for ganske store mengder virus, særlig når støy- og stemningsnivået stiger. Denne kortreiste smitten kan man ikke forebygge med ventilasjon – man puster rett og slett inn litt for mye av utpusten til smittekilden. Det man derimot kan gjøre noe med er å bidra til at ikke nabobordene og resten av lokalet puster inn den samme luften. Her vil ventilasjon kunne spille en viktig rolle, sier Holøs.

Grunnen til det er at desto mindre ventilasjonen i et lokale er, det vil si at luften i rommet skiftes ut, desto høyere blir viruskonsentrasjonen over tid. Økt viruskonsentrasjon gir i sin tur høyere risiko for at menneskene til stede blir smittet og syke.

– Det er derfor liten tvil bak konklusjonen om at dårlig ventilasjon betyr økt smitterisiko, kommenterer Leif Øie.

LES OGSÅ: Korona luftsmitter, og vi kan gjøre noe med det!

Med årets influensasesong i anmarsj, er dette et interessant poeng. I tillegg bekymrer helsemyndighetene seg for at influensaen blir kraftigere enn normalt, og at vi har en epidemi i vente i vinter.

Tiltak som fungerer

– Til tross for kunnskapen om at luftveissykdommer kan smitte ved å sveve rundt i et rom i timevis, avskriver vi naturligvis ikke dråpesmitte som kilde til spredning, den gjør seg absolutt gjeldende. Står du foran en influensasyk person som hoster eller nyser på deg, skal det godt gjøres å ikke bli smittet. Da hjelper det ikke med et aldri så godt ventilasjonsanlegg, illustrerer Øie.

Det vi derimot vet er at ventilasjonsanlegg kan være et svært verdifullt bidrag til å redusere smitterisikoen i for eksempel et kontorlandskap, en barnehage eller et klasserom – dersom det brukes på riktig måte.

Øie peker ut fire konkrete ventilasjonsråd han mener vil være gode tiltak mot spredning av influensa og luftveissykdommer:

1. Riktig anleggsdimensjonering

Det er viktig at ventilasjonsanlegget i rommet er dimensjonert for det antallet mennesker som skal bruke det. Både tilluftsmengden og hvor mye luft som skal trekkes ut må balanseres mot menneskemengden i rommet. Smitterisikoen øker i takt med antall mennesker i et rom med underdimensjonert ventilasjon.

2. Fortsett ventileringen etter arbeidstid

La ventilasjonsanlegget stå på også etter arbeidsdagens slutt, da gjerne med redusert kapasitet. Vi vet at aerosolene kan sveve i timevis i rommet, derfor er det fordelaktig å la ventilasjonen jobbe videre også etter at sistemann har slått av lyset. Om ikke døgnkontinuerlig drift er aktuelt, vil det hjelpe at anlegget fremdeles er påskrudd to timer før og to timer etter arbeidstiden. Da luftes viruspartiklene ut.

3. Tilpass til rommet

Om mulig, jobb i mindre grupper og tilpass antallet personer på for eksempel et møterom. Et møterom for seks er som regel et lite rom der viruset vil spre seg fort i luften. Bruker man et større rom eller er færre til stede, bidrar man til å senke smitterisikoen.

4. Kontroller systemet

La en driftstekniker kontrollere at ventilasjonsanlegget fungerer optimalt. Parametere som sjekkes er lufttilførsel, trykkbalanse og at anleggets serviceplan er fulgt. Et anlegg som ikke fungerer som det skal, er en falsk trygghet for smittekontroll.

KILDE: GK.no