Hva skjer med legemidler når de havner i avløpsvannet?

Illustrasjonsbilde. Foto: COWI

En ny rapport utarbeidet av COWI og Aquateam COWI på oppdrag for Norsk Vann viser at forekomsten av legemidler og mikroforurensninger kan ha negativ virkning på økosystemet både i fersk- og saltvann.

Publisert: 13 Nov 2023

I Norge har vi intet mindre enn 2600 renseanlegg. Alle med ulike krav til rensing, avhengig av hvor mange menneskers avløp anlegget skal håndtere, og hvor sårbar resipienten er.

I en ny rapport laget av COWI og forskningsselskapet Aquateam COWI på oppdrag for Norsk Vann, har de undersøkt 20 medisiner og 13 prioriterte vannregionspesifikke stoffer for å bedre kunne forstå hvordan disse stoffene påvirkes av ulike behandlingstrinn i norske avløpsrenseanlegg og hvor stoffene til slutt ender opp.

– Vi ser at selv om rensesystemene fjerner en del av stoffene, er det fortsatt en betydelig mengde som slippes ut i naturen. For å fjerne disse vil det kreve det at man bygger ut anleggene med avanserte og ressurskrevende rensemetoder, sier Oscar Lidholm, rapportforfatter og senior prosessingeniør i COWI.

Kan påvirke økosystemer

Ikke overraskende viste studien at medisiner, for eksempel hormonlignende stoffer, antibiotika og smertestillende, kan ende opp i våre ferskvanns- og saltvannsmiljøer etter utslipp fra renseanleggene.

– Dette er bekymringsfullt fordi stoffene kan påvirke vannlevende organismer og økosystemene i vannet, fortsetter Lidholm.

Ingeniørene brukte både målinger og beregninger basert på salgstall og modelleringer av ulike typer rensesystemer for å estimere hvor mye av disse stoffene som faktisk slippes ut i naturen. Deretter sammenlignet de disse estimatene med hvor mye av stoffene miljøet tåler (kalt PEC/PNEC-forholdet). Hvis PEC/PNEC-verdien er større enn 1, betyr det at det er en mulig miljørisiko.

– Noen av stoffene vi fant var over denne grenseverdien, som for eksempel et antiinflammatoriske legemiddel, et prevensjonsmiddel, et antibiotikum, en antiepilepsimedisin og et psykoleptika.

Bildet: Senior prosessingeniør Oscar Lidholm Foto: COWI

Risiko på land

Når det gjelder slam (restavfall fra rensesystemene) som brukes som jordforbedringsmiddel i landbruket, viste studien også at slammet potensielt kan inneholde miljøfarlige konsentrasjoner av legemiddelrester. Selv om noen stoffer kan brytes ned i jorden, er det fortsatt en mulig risiko for organismer som lever i jorden.

Disse funnene har viktige implikasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt er det økende press på kommunale rensesystemer for å forbedre fjerningen av uønskede stoffer fra avløpsvannet. Dette inkluderer blant annet hormonhermende stoffer, antibiotika og antibiotikaresistente bakterier, forklarer Lidholm.

– På nasjonalt nivå er behovet for bedre rensemetoder og økt forskning tydelig. Studien understreker viktigheten av å finne mer effektive måter å rense avløpsvannet på, samt behovet for å regulere og overvåke utslippene våre nøye. Dette er nødvendig for å beskytte både miljøet og helsen til de som er avhengige av vannet vårt.

Det er riktig nok lite data på hvordan konsentrasjonene av mikroforurensinger i avløpsvannet påvirker mennesker.

– De prioriterte stoffene vi undersøkte kan påvirke menneskers helse, men med legemidler vet vi ikke i disse konsentrasjonene.

Store utslipp av nitrogen fra blant annet renseanlegg kan føre til oksygenmangel på havbunnen (eutrofi), som igjen påvirker artsmangfoldet. Også legemiddelrester ender opp i vannet, og påvirker levevilkårene for organismene. Foto: COWI

Krav til mer rensing

Når EUs nye avløpsdirektiv kommer i 2024 med skjerpede krav til rensing, vil mange renseanlegg i Norge møte krav til biologisk og kjemisk rensing i større grad enn i dag.

– Det blir dyrt for mange norske kommuner. I Norge er det kun en tredjedel av alle renseanlegg som oppfyller dagens krav til rensing. I tillegg til at mindre renseanlegg må oppgraderes, vil også større renseanlegg få krav til rensing av for eksempel nitrogen og legemidler, og det er avansert teknologi, forklarer Ida Engan, sivilingeniør i COWI.

Det jobbes nå intensivt i Brussel med et forslag til nytt direktiv som blir behandlet av EU-parlamentet og EU-rådet.

– Det vil komme lister over mikroforurensinger som skal fjernes, og anlegg over en viss størrelse vil måtte fjerne disse, mens andre igjen må utføre risikovurderinger. Hvilke rensemetoder vi anbefaler vil også være avhengig av disse listene. Vi har med rapporten forsøkt å gi en introduksjon av kunnskapsgrunnlaget om noen av disse stoffene, sier Engan.

Fakta om rapporten Mikroforurensninger og legemidler i avløpsvann

Basert på norske screeningundersøkelser gjennomført de siste 15 årene og tidligere risikovurderinger.
Utvalgte Stoffer: 20 legemidler (inkludert 2 metabolitter) og 13 prioriterte og vannregionspesifikke stoffer ble studert nærmere.
Prosjektets formål er å etablere et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kilder og skjebne til mikroforurensninger og legemidler i avløpsvann. Dette inkluderte hvordan de påvirkes av ulike behandlingstrinn i norske avløpsrenseanlegg og hvor stoffene til slutt ender opp (slam, gass, renset avløpsvann/resipient).
Rapporten forteller om hvordan renseprosesser og slambehandling påvirker innholdet av mikroforurensninger og legemidler i både avløpsslam og renset avløpsvann.
For legemidler ble utslipp fra norske renseanlegg estimert ved hjelp av både målinger og modeller, basert på salgstall og ulike typer av renseanlegg.
Estimerte miljøkonsentrasjoner (PEC) ble sammenlignet med effektkonsentrasjoner (PNEC) for å estimere risikokvotienten (PEC/PNEC), som er avgjørende for å vurdere mulig miljørisiko.

Fakta om EUs avløpsdirektiv

EUs avløpsdirektiv ble vedtatt i 1991 og regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser. Direktivet har som formål å redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter som kan føre til eutrofi (overgjødsling) i resipienter.
Europakommisjonen la fram et forslag til revidert avløpsdirektiv 26. oktober 2022, etter en lang prosess med evaluering, høring og konsekvensutredning. Forslaget skal behandles i Europaparlamentet og i Rådet, og det er og det er forventet at et nytt direktiv vil vedtas i mars/april 2024.
Norge har levert innspill til Kommisjonen før og under utredningsfasen av det reviderte direktivforslaget, gjennom Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Norge har også deltatt i ekspertgruppemøter.
Det reviderte direktivet har som formål å beskytte mennesker og økosystemer fra de gjenværende kildene til forurensning, og å gi et forutsigbart rammeverk, bedre gjennomsiktighet og styring av avløpssektoren.
Det reviderte direktivet inneholder blant annet nye krav til overvåking, rapportering, vurdering av følsomme områder, nye rensekrav for fosfor og nitrogen, krav til håndtering av regnvann og overvann, gjenbruk av vann og slam, samt tiltak for å redusere legemiddelrester i avløpsvannet.