Hvordan takler vi «smarte» hjem?

Illustrasjonsbilde: Getty Images

Norske hjem blir «smartere» og mer tilkoplet, og de fleste mener de mestrer (79 %) og har oversikt (77 %) over smarttingene sine. Det viser en ny undersøkelse gjennomført av SIFO/OsloMet. Tallene blir presentert på en konferanse i dag.

Publisert: 11 Jun 2019

De fleste føler dessuten at deres egne smarte/tilkoplede ting og tjenester er trygge (78 %). Bare en mindre andel (20 %) mener de trenger mer kunnskap og verktøy for å håndtere smarthjemmet per i dag, mens et flertall (58%) mener de er godt nok rustet til å håndtere «smartrevolusjonen» og utviklingen av tingenes internett også i fremtiden.

Men de yngste føler seg bedre rustet (79 % i alderen 18-29 år) enn de eldste (38 % i alderen 60-80 år) for denne utviklingen – og kun halvparten av befolkningen vet at de har smarte strømmålere hjemme. Er dette betryggende? Disse tallene blir lagt fram på en internasjonal konferanse på OsloMet i dag, hvor forelesere fra inn og utland diskuterer om hushold er forberedt på en tilkoplet fremtid.

Hvilke smarte produkter finnes i norske hjem?
Tallene fra undersøkelsen viser at flest har tilgang til underholdningsprodukter som digital-TV (55 %), smart multimedia (47 %) og nettilkoplede spillkonsoll (42 %). Det er også vanlig å ha tilkoplede alarm-/sikkerhetssystemer (32 %) – og leverandører av disse tjenestene utvider produktporteføljen sin med stadig nye smarthjem-tjenester. I overkant av én av ti har dessuten tilkoplet bil, elektronisk dørlås, smart styring av lys og varme, diverse tilkoplede elektroniske dingser og smarthøyttalere med stemmeassistenter. Samtidig ser vi at få har komplette integrerte smarthussystemer (3%) og velferdsteknologiløsninger (2 %) i hjemmet (se graf).

Eldre usikre på nytten av smarte hjem
Undersøkelsen spurte også om befolkningens forhold til to kjente «smarthjem»-reklamer fra TV (Telenor og Rema 1000) – som begge omhandler stemmeaktivering av hjemmetjenester. I Telenor sin reklame om en eldre dame som har oppgradert hjemmet, mente hele 85 % av de yngste (18-29 år) som hadde sett reklamen at smarthjemmet i reklamefilmen fremsto som nyttig og hjelpende for beboeren. Blant de eldste (60-80 år) var det kun 49% som mente det samme, mens 51 % syntes smarthjemmet fremstod som teknologisk overlesset, unødvendig eller kompliserende. Visjonen om smarthjem og velferdsteknologi som en løsning for behovene til den økende aldrende befolkning synes foreløpig ikke å være delt av de eldre selv.

Øke kunnskap om digital sårbarhet
Survey-undersøkelsen er en del av det nylig oppstartede forskningsprosjektet RELINK (Forskningsrådets program IKT-pluss). Prosjektet skal gå i dybden på denne problematikken, og avdekke spekteret av utfordringer knyttet til utviklingen av tingenes internett, med spesielt fokus på det det tilkoplede, smarte hjemmet. Hva slags produkter har folk hjemme, og hvordan forholder de seg til disse? Er de kritiske nok til å forstå rekkevidden av de trusler ny smartteknologi og en fullt tilkoplet hverdag gir? Hvor sårbare er forbrukerne i denne utviklingen og hva slags sårbarheter er det snakk om? Trenger hjemmet et «sikkerhetsregime» på linje med det store bedrifter og organisasjoner har?