Kjernesunn og røykavhengig

Bildet: Daglig leder i Mo Fjernvarme,Terje Sund- Olsen

11.10.12: De har mottatt kommunens miljøvernpris i 2006. Sørget for forutsigbar fjernvarmeleveranse til skoler, borettslag, sykehus, idrettsanlegg, sykehus, private og kommunale bygg siden 1985. Nå har Mo fjernvarme AS investert i ny røykgasskjele som gjør bedriften både CO2-nøytral og i stand til å utnytte røykgass fra industrien 100 prosent.

Publisert: 11 Okt 2012

Av Bjørn Laberg

– Mo Fjernvarme er per i dag 99 prosent oppdekt på spillvarme fra Mo industripark, men vil kunne nå 100 prosent når driften av den nye røykgasskjelen ved Fesil Rana Metall er optimalisert slik vi ønsker, sier daglig leder Terje Sund- Olsen til VVS aktuelt.

Plutselig bortfall
Det har vært to hektiske år for Norges største fjernvarmeprodusent, basert på spillvarme. I mai 2010 stanset en av hovedleverandørene av energi til fjernvarmenettet i Rana, Ruukki Profiler AS, produksjonen. Mens 270 oppsagte Ruukki-ansatte måtte gå den tunge veien ut porten, gjorde denne finske retretten også sitt til at investeringskronene ved Mo Fjernvarme fikk føtter å gå på.
– Da Ruukki Profiler stengte dørene fikk vi et problem. Mange års utbygging av fjernvarmenettet, over hele byen, hadde ført til et vesentlig energibehov. Plutselig hadde vi et bortfall på 3MW. Konsekvensene fikk vi føle hardere enn vi hadde trodd. At vi nå måtte kompensere bortfallet av fornybar energi, ved å spissfyre med nærmere 20 prosent olje og gass, var selvsagt ingen god butikk, ei heller veldig miljøvennlig. Vi landet derfor på planene om å investere i en ny røykgasskjele ved Fesil Rana Metall, og styret vårt brukte ikke lang tid på å bifalle disse planene, som hadde en kostnadsramme på 28 millioner kroner, sier Sund-Olsen.

Fesil er en ledende produsent av ferrosilisium. Spesialprodukter, inkludert granulerte og raffinerte kvaliteter, utgjør hoveddelen av produksjonen ved Fesil Rana Metall. Ved å suge gass, støv og varm røyk fra toppen av ovnene, via rør på anstendige 2.9 meter i diameter, ledes den 350-400 graders varme røykgassen inn i to røykgasskjeler.

Bra timing
– Allerede i mars 2011, knapt et år etter at Ruukki stanset all produksjon, var vi i gang med de første tekniske tiltakene på røykrørene ved Fesil Rana Metall. Da hadde ferrosilisiumbedriften hovedrevisjon, og hadde produksjonsstans en uke. Timingen var derfor svært bra for oss. Ny hovedtilknytning av nettet måtte dessuten på plass, og monteringen av den nye røykgasskjelen kom i gang i fjor sommer. 21 desember 2011 var kjelen operativ, sier han.
Fra før er det montert en røykgasskjele ved siden av den nye, og nå dobler man gjenvinningskapasiteten ved å hente ut 22MW grunnlast.
– I hvert røykrør går det nærmere 250 000 normalkubikk i timen. Det er 1100 røykrør i kjelen, tettpakket, og til sammen cirka 7000 meter rør, hvor røyken strømmer gjennom. Rundt denne ”rørpakken” ligger vann som varmes opp og fordamper. I varmevekslere oppe på kjelen går dampen inn, og veksler så med varmen fra fjernvarmenettet. Dampen kondenserer i vekslerne, og renner tilbake i kjelen. Det vannet vi sender ut i fjernvarmenettet holder minimum 85 grader, mens returtemperaturen holder cirka 50 grader, sier Sund-Olsen.

Rana kommune er Mo fjernvarmes største kunde, hvor det meste av kommunale bygg, skoler og barnehager nå er tilknyttet nettet. Helgelandssykehuset, diverse private næringsbygg, samt flere av distriktets største borettslag, er også store fjernvarmekunder. Eneboliger kan man telle på en finger.

Forutsigbar varmeleverandør
– Når det gjelder husholdninger er det borettslagsprosjekt som er interessante for oss. Å gå inn på individuelle løsninger for eneboliger har vi foreløpig ikke sett større lønnsomhet i. Kun èn eneste enebolig er knyttet opp mot vårt anlegg, som et referanseprosjekt. Her var det vannbåren varme fra før, huset lå få meter fra fjernvarmenettet og eierne var svært interessert i å teste ut fjernvarme som energikilde. Vi knyttet oss derfor på for å få mer kunnskap om bruksmønster og anleggskostnader, samtidig som vi ønsket å få vite mer om hvordan de tekniske anleggene ville fungere i huset, sier han.

Har ikke bortfallet av Ruukki Profiler vist hvor sårbar spillvarmebasert fjernvarme er?

– Vi erkjenner at vi er sårbare, men samtidig har vi levd i over 27 år med disse risikofaktorene. Fesil Rana Metall har til nå vært en langsiktig og forutsigbar samarbeidspartner, som har styrt støtt gjennom finanskriser og konjunktursvingninger. Det er ingenting som tyder på at noe dramatisk skulle kunne skje med varmeleveransen derfra. Men skulle det mot formodning skje en nedleggelse, har vi allerede backup-planer klare. Selv om vi selvsagt ville måtte ”blø kraftig” i en overgangsfase, vil tradisjonell fjernvarmeproduksjon, basert på bioenergi eller varmepumper da være et alternativ. Lønnsomheten i et slikt prosjekt vil derimot ikke kunne måle seg med dagens spillvarmebaserte løsning, sier Sund-Olsen.

Ingen billigløsninger
Sterke kompetansemiljøer og en avansert infrastruktur har lagt grunnlaget for omlag 111 bedrifter og cirka 1863 arbeidsplasser i Mo Industripark. Blant de metallurgiske bedriftene forbrukes om lag 1.6 Terrawatt-timer kraft. Sammen med Trondheim Fjernvarme er Mo Fjernvarme den produsenten i landet som har opparbeidet seg lengst erfaring på fjernvarme, med oppstart i 1985.
– Vi vet derfor mye om hva som fungerer- og hva som ikke fungerer. Vi har ikke falt for fristelsen å gå for billigløsninger på produktsiden. Vi benytter oss kun av preisolerte stålrør, og har stor fokus på kvaliteten på arbeidet som gjøres i grøfta, som muffing og sveisejobb. Dette er tross alt anlegg som skal kjøres i minimum 50 år, så da går det ikke an å gå på akkord med kvalitet, bare for å få ned investeringskostnadene. Varmetapet må dessuten være så lavt som teknisk mulig, sier han.

Flexirør som rulles ut på kveil har Sund-Olsen liten sans for.
– Dette er kanskje både genialt enkelt og tidsbesparende, men erfaring viser at disse etter et visst antall år utløser store varmetap, på grunn av oppsprekking i isolasjonen, sier han.
For å være lønnsom, konkurransedyktig og attraktiv som energikilde, er fjernvarmeprosjekt avhengig av en relativt høy strømpris. For Mo Fjernvarme derimot, er dette en sannhet med modifikasjoner.
– Det er et paradoks at vi hilser høyere strømpriser velkommen, siden våre energileverandører er avhengige av lave strømpriser for å overleve i sitt marked. Så ja, det er et tveegget sverd, innrømmer Sund-Olsen.

Frir til biopelletsaktører
Med de nye investeringene i røykgasskjele, hvor andelen overskuddsvarme i sommerhalvåret har kommet opp i nærmere 75 GWh, (like mye fjernvarme som det produseres årlig) har det åpnet seg muligheter til industriell utnyttelse av denne overskuddsenergien. Mo Fjernvarme samarbeider derfor med Mo Industripark og Helgeland Industriinkubator for å se på mulighetene for å tiltrekke seg en aktør innen biopelletsproduksjon.
– Vi så en periode også på sjansen for å etablere et fullskala dampturbinanlegg, basert på overskuddsvarme fra alle prosessbedriftene i Mo industripark. Men på grunn av lave priser i kraftmarkedet, samt betydelig usikkerhet rundt produktpris, har vi nå lagt dette prosjektet på is, sier han.

Fjernvarmeteknologien har sine tilhengere og motstandere, men Sund-Olsen har ikke møtt de store skeptikerne på sin vei.
– Den eneste lille skepsis vi har møtt, er ved enkelte nye leilighetsprosjekt, hvor utenbys entreprenører har vært inne i bildet. Enten har de hatt lite kjennskap til fjernvarme overhodet, eller så har de hatt dårlig erfaring med denne energikilden på sine hjemtrakter. Uten å bruke tilknytningsplikt som ris bak speilet, har vi måttet bruke litt tid på å overbevise disse. For 25 år siden var det nok enda mer skepsis til fjernvarme, sier han.

Sund-Olsen kaller fjernvarme en ganske enkel teknologi. Likevel mener han det er utfordringer i forhold til drift.
– Utfordringene ligger i optimalisering av anlegget, bruke de beste energikildene til en hver tid, utnytte samspillet mellom disse på en mest mulig effektiv måte. Det å få varmtvannet til å sirkulere rundt i by-nettet er ikke så vanskelig i seg selv. Jeg vil derfor skryte av prosessteknikerne våre ved Energisentralen, som overvåker og drifter fjernvarmen 24 timer i døgnet. Kompetansen deres er gull verdt for oss, understreker han.

Hva blir viktig for Mo Fjernvarme fremover?

– Det største utviklingspotensialet ligger i nevnte anvendelse av overskuddsenergi i sommerhalvåret. Dessuten håper jeg at ny teknologi, samt bedre rammevilkår rundt konvertering fra strøm til fjernvarme, vil skyte fart. Her har vi kartlagt et behov på 15 GWh i lokal bygningsmasse som er plassert i nærheten av fjernvarmenettet vårt, sier Sund-Olsen.

Siden 1999 er det investert om lag 180 MNOK i fjernvarmeanleggene. I 2006 fikk bedriften Rana kommunes miljøvernpris.