Krever stans i utbygging om avløpene er overbelastet

Illustrasjonsbilde: Getty Images

VANNDAGENE PÅ VESTLANDET 2020: - Dersom kommuner har et overbelastet avløpssystem må bygging av nye boområder stanses. Det samme gjelder næringsområder og hytteområder.

Publisert: 19 Nov 2020

Av Odd Borgestrand

- Det vil bli oppfattet som et forsettlig brudd på EUs vanndirektiv å gi tillatelser til utbygging.

Dette var det krystallklare budskapet fra sjefingeniør i Miljødirektoratet, Rita Vigdis Hansen under Vanndagene på Vestlandet, som gjennomføres som digitale konferanse.

- Halvparten av avløpsanlegg med utslipp til følsomt område i Norge overholder ikke gjeldende rensekrav. Det betyr at norske kommuner hver dag bryter gjeldende forskrifter og tillatelser. Nå er det på høy tid å rydde opp, understreket Hansen.

Både Statistisk Sentralbyrå og Rådgivende Ingeniørers Forening karakteriserer tilstanden på det norske avløpsnettet som kritisk. Det er fare for kollaps i ledningsnettet, og det skjer betydelige lekkasjer av avløpsvann fra avløpsnettet rundt om i hele landet. Fornyelsen av ledningsnettet ligger fortsatt alt for lavt, nemlig mellom 0,5 og 0,6 prosent.

- Vi har ikke tid til å vente i 200 år før ledningsnettet er akseptabelt. Opp mot 70 prosent av alt vann som går inn til renseanleggene er fremmedvann, og det belaster renseanleggene unødig. Klimaendringer vil føre til oftere og lengre perioder med styrtregn, og da er det viktig å få bort overvann fra avløpsnettet, understreket Hansen.

- Mye urensa avløpsvann går også rett ut i naturen, og slik kan det ikke fortsette. Mange kommuner har ikke god nok kontroll over avløpsvannet, og dette får også konsekvenser for Norges oppfølging av EUs direktiv. Flere avløpsrenseanlegg skulle hatt strengere krav, og unntakene fra kravene gikk ut i 2015. Fortsatt er det mange anlegg som ikke oppfyller kravene til primærrensing. Vedtak om fortsatt utsettelse er ikke gyldig i dag. Det betyr at utslippene er i strid med forskriftene eller tillatelsene, og dette blir registrert som brudd på kravene, fortsatte Miljødirektoratets sjefingeniør.

- Derfor er det nå en uønsket situasjon som må rettes snarest mulig. Vi forstår at det tar tid å etablere nye renseløsninger, men planene må iverksettes nå. Krav til fungerende ledningsnett og renseanlegg hører sammen. Det går ikke å prioritere det ene framfor det andre. Det er absolutt et behov for innskjerping av praksis rundt om i norske kommuner.

- Fylkesmennene har et spesielt ansvar for å følge opp gamle tillatelser slik at de blir i tråd med gjeldende regelverk. Kommunene må nå fokusere på hele avløpssystemet og ikke bare renseanleggene. Dette er vi i tett dialog med Norsk Vann om, og Miljødirektoratet har også god dialog med EU for å få på plass rutiner for oppfølging av EU-direktivet. Vi må ta avløpet på alvor, understreket Hansen.

Avløpsanleggenes egenkontrollrapportering bekrefter at mer enn 60 prosent av anleggene ikke er endret eller bygd om etter at forskriften trådte i kraft. Begrepet «vesentlig endring» har vist seg å bli praktisert betydelig snevrere enn ment da regelverket ble utformet. Det har ført til at innføring av sekundærrensekrav har tatt lenger tid enn forventet.Rapporteringen viser at det kun er noen få primærrenseanlegg med kjemisk rensetrinn for fosforfjerning som faktisk klarer å oppnå en tilstrekkelig stabil renseeffekt i samsvar med krav om sekundærrensing i direktivet.

I tillegg er innføring av et biologisk rensetrinn svært ønskelig for å oppnå en høyere rensegrad av mikroforurensning som legemidler og organiske miljøgifter i avløpsvannet. Miljødirektoratet har derfor kommet til at det er behov for å skjerpe inn eksisterende praksis. Hensikten med å skjerpe praksisen er å sikre bedre rensing av kommunalt avløpsvann. Bedre rensing vil redusere samlet utslippsbelastning til sårbare resipientområder som Skagerrak og sikre at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen oppfylles.