«Løleggeren» som brenner for mangfold og likestilling

Bildet: : Å stadig oppdatere seg på rørfaget, bransjen og øke kompetansen gjennom høyere utdanning har vært Elis strategi i alle år. Foto: Odd Borgestrand

PROFILEN: – Dere som kjenner meg vet at rekruttering til rørbransjen er noe jeg brenner for, og det å «omvende» den meget mannsdominerte bransjen vår til å rekruttere fra hele Norges befolkning, har blitt en altoppslukende hobby som spiller fint sammen med jobben min.

Publisert: 8 Jan 2021

Av Odd Borgestrand

Det var meldingen fagsjef for energi og miljø i Rørentreprenørene Norge og styreleder i Ingeborg-Nettverket, Eli Hermine Heyerdahl Eide, la ut på sosiale medier for en stund siden. 54-åringen har hatt flere viktige posisjoner i mange arenaer av rørbransjen, og brenner i dag for mangfold, likestilling og kvinners plass i rørfaget og den norske byggenæringen.

Kvinneandel fra 2 til 20
I 2018 var andelen kvinnelige rørleggere på 1,54 prosent. Innen 2035 håper hun at andelen kommer opp i 20 prosent. Fire år etter at Ingeborg-nettverket ble etablert er det skjedd positive endringer, men veien mot målet er lang. Det kan jo ta motet fra noen og enhver, men ikke fra Eli Hermine Heyerdahl Eide. Hun står fram med et viktig budskap der de viktigste stikkordene er mangfold og kjønnsbalanse.

– Vi er en bransje som er totalt mannsdominert. Det viktigste er å plassere ansvaret for rekruttering hos lederne i bransjen. Kort fortalt viser forskning at når man oppnår en andel på 20 prosent kvinner i en bedrift vil forskjellene jevne seg ut og man vil ikke lenger være så synlig. Jentene ønsker seg flere kvinnelige kolleger, men vi når ikke målet om 20 prosent kvinneandel før mannfolka i bransjen finner ut at dette er god business, sier hun. Det skal vi komme tilbake til, men først litt om ei ung jente som valgte å gå en annen vei enn hovedstrømmen.

3-åring skulle bli «lølegger»
Eli vokste opp i det hun kaller verdens navle, Hokksund, i dag en by med snaue 9000 innbyggere i Øvre Eiker kommune. Her drev faren eget rørleggerfirma med 6-7 medarbeidere, og Eli var mye inne på verkstedet hos sin far. Allerede som treåring utbasunerte Eli at hun også ville bli «lølegger» når hun ble stor. Uten å være bevisst på det før i voksen alder, har landets første kvinnelige rørlegger, Ingeborg Markussen, vært hennes store rollemodell, selv om Eli aldri fikk møtt henne.
Eli var den aller første jenta som gikk på rørleggerlinja ved Åssiden videregående skole i Drammen. Hun ble ikke mottatt med stor entusiasme, men fikk en plass. Dessuten fikk hun dusjen til læreren som garderobe.
– Det fungerte fint, sier hun og smiler.

Bildet: Lille Eli Hermine på tre år ble faktisk «lølregger». Foto: Privat

– Ikke ødelegg framtida di
– Jeg følte meg ikke så annerledes, men hadde nok et behov for å gjøre noe som overrasket omgivelsene. Jeg var ganske flink på skolen, og rådgiveren på ungdomsskolen mente jeg ødela alle muligheter i livet ved å velge yrkesfag. Det rådet tok jeg med meg for å vise at rørleggerutdannelse i bunnen kan gi et vell av muligheter.
Læretiden tok hun hos sin far, og fortsatte sin løpebane med skolegang ved Tinius Olsen Tekniske Fagskole, Sørlandets tekniske fagskole og bedriftsøkonomiutdannelse fra Handelshøyskolen BI. I oktober mottok hun beviset på at hun også er master i ledelse og markedsorientert forretningsutvikling fra BI.

Ensom i yrket
– Jeg følte meg ofte alene som kvinnelig rørlegger og jeg har alltid vært eneste kvinne med fagbakgrunn de andre stedene jeg har jobbet. Jeg har ikke vært utsatt for de store utfordringene, blant annet takket være at jeg til tider kunne være tydelig og stor i kjeften. Ei jente fra arbeidermiljøet i Hokksund lar seg ikke pille på nesa. Jeg har ofte tenkt at det er synd at ikke hvem som helst kan bli rørlegger. For mange er det forbundet med at du må være spesielt tøff eller sterk. For meg handler ikke dette om kjønnskamp, men om at kjønnsbalanse er viktig og at alle skal ha like muligheter, sier hun.

Etter fagskolen fikk Eli jobb som VVS ingeniør i Flatheim AS i fem år fra 1987 til 1992. Hun ser tilbake på de årene som de flotteste i jobbsammenheng. Her møtte hun et inkluderende miljø. Per Eivind Skeid i Flatheim var en fantastisk sjef, det samme var Roy Hoel som ansatte henne i Flatheim Kristiansand.
– De to sammen gjorde at de årene jeg jobbet i Flatheim, var noe av det mest fantastiske i mitt liv. Det å jobbe sammen med flinke folk er en gave i seg selv, sier hun.

Nettverksbygger
Eli hentet inspirasjon fra ODA-nettverket da hun bestemte seg for å etablere et nettverk for og med kvinner i rørbransjen. ODA-nettverket er i dag Nordens ledende møteplass for kvinner i IKT-bransjen. Hverken byggenæringen eller rørbransjen hadde noen strategi for å rekruttere kvinner inn i rørfagene, og det provoserte rørleggeren fra Hokksund, som nettopp hadde startet sin karriere i Rørentreprenørene Norge.
– Jeg visste ingenting om å bygge nettverk, men fikk hjelp av lederen i ODA-nettverket, Anne Gretland, som også er blitt min rollemodell i dette arbeidet, sier Eli.

Nettverket ble formelt etablert under VVS-dagene på Lillestrøm i 2016 med 35 deltakere. På et halvt år hadde Eli sikret seg gode allianser både i AF-gruppen, kolleger i Rørentreprenørene Norge, Norsk Rørallianse og Comfort-kjeden.
– Dette var som å plukke blomster. For å få en stor bukett må du plukke én og én blomst, sier Eli.

God business
Nå er det nærmere 800 medlemmer i Ingeborg-Nettverket, som er oppkalt nettopp etter landets første kvinnelige rørlegger, Ingeborg Markussen.
– Dette har aldri vært ment å være et nettverk kun for kvinnelige rørleggere. Vi tror på at mangfoldet av kvinner som jobber i rørbransjen, - ved å slå seg sammen, vil gjøre en mye bedre jobb for et større mangfold. Det er fordi det finnes fantastisk flinke kvinner som kan alt i denne bransjen, også de som ikke skrur rør. Målet er å finne kvinner fra bransjen som kan og vil bidra med sin kompetanse i Ingeborg om de kan bidra med å lede, inspirere, påvirke, markedsføre, styre prosjekter, lage strategier, være kreative eller på andre måter være med å få de som bestemmer i bransjen vår til å se at det er god business å være bevisst på mer mangfold i rekrutteringen til rørbransjen på alle nivå. I Ingeborg ønsker vi å bidra til at kvinnene i bransjen blir kjent med hverandre og løfter hverandre opp og fram. Ikke fordi man er kvinne, - men fordi man er flink. Jeg vet litt om å være kvinne i mindretall. Det er fint å ha gode medspillere, slår hun fast med sin velkjente entusiasme. Det er ikke lett å stanse ordflommen til Elli når hun «får vann på mølla».

Rekruttering
– Rekruttering er blitt en viktig del av mitt engasjement og jobb i Rørentreprenørene Norge.
Vi må normalisere at det å være kvinnelig rørlegger ikke er så spesielt. Det skal ikke være nødvendig å være supertøff. Vi trenger helt vanlige jenter, sier hun. Det å vise frem rørbransjen som en attraktiv bransje å jobbe i for kvinner i alle slags jobber blir viktig i årene framover. Det vil også rekruttere flere menn. Det er ingen motsetninger her. Helt siden åttitallet har det vært snakket om å få inn flere jenter inn i mannsdominerte yrker. Det har fungert dårlig, og det tror jeg har med holdninger og ubevissthet å gjøre. Skal man ansette en kvinne som skal bli rørlegger, er manges oppfatning at da må hun være så utrolig flink. Jeg vet vi har ansatt mange gutter som ikke er spesielt flinke i denne bransjen, men forstår ikke hvorfor jentene må være så overbevisende gode for at vi skal ansette dem, sier hun retorisk.

Dømt til å jobbe med bare menn?
Derfor har hun utfordret byggenæringen og bransjeorganisasjonene til å ta ytterligere grep for å øke rekrutteringen av jenter og kvinner. Hun syns også det er trist at en ung gutt som velger å jobbe i byggebransjen eller rørbransjen nærmest er «dømt» til å jobbe sammen med bare menn, og det er heller ikke god business. I dag har fagsjef Eli også fått jobben med å lede «Bli rørlegger»-prosjektet. Ingeborg-Nettverket er i utgangspunktet et fritidsengasjement og en hobby, selv om noen oppgaver nå også kan utføres i arbeidstida.
– Rørentreprenørene Norge skal bidra til å skape en lønnsom rørbransje i mange år framover. Da er mangfold helt avgjørende for at vi skal kunne utvikle oss og tilpasse oss den tida vi lever i. Det betyr blant annet at vi skal være bevisst og forberedt på de raske endringene og krav som stilles blant annet på miljøområdet, både i bedriften og samfunnet.

Et strategisk valg
Årets Ingeborg-pris gikk til direktøren i Byggenæringens Landsforbund, Jon Sandnes, og Ingeborg-Nettverket kan mistenkes for å ha en strategisk tanke bak denne prisutdelingen. Det bekrefter langt på vei Eli Hermine.
– Jon Sandnes er en toppleder som tidlig heiet på oss. Men han har også bidratt til konkrete endringer og fokus på denne problemstillingen i hele byggenæringen. BNL har for eksempel samarbeidet med Fellesforbundet om felles kjøreregler for byggenæringen, og det jobbes med både å legge til rette hverdagen for kvinner i bransjen og konkrete rekrutteringsaktiviteter. Jon Sandnes og BNLs holdning til noe så viktig som kjønnsbalanse og mangfold er helt avgjørende for at vi i rørbransjen skal lykkes. Vi så at en kvinnelig fagarbeider på en byggeplass og en ingeniør inne på et kontor lever i to helt ulike arbeidsmiljøer. Derfor må vi tenke hele bredden innen bygg og anlegg. Det er nøkkelen til suksess. En av de store utfordringene for jentene er at mange gutter og menn ikke oppfører seg ordentlig, og mannlige ledere må ta denne utfordringen på alvor, fortsetter Eli.

Må oppføre seg
– Vi må skape en bevegelse der det handler om å oppføre seg «som folk». Hvis en far eller mor kjenner seg trygg på at «her kunne dattera vår hatt det fint», da er situasjonen normal. Her vet vi at vi har Jon Sandnes med oss på laget, og nå må vi få med oss både mannlige og kvinnelige ledere til å nå dette målet. Det er for mange ledere som ikke vet hva som foregår ute på arbeidsplassene. De har aldri vært på gulvet eller ute på en brakkerigg, mener Eli.
– Jeg har vært i den situasjonen, og derfor brenner jeg for dette og for rekruttering til bransjen.
Alle med en fagutdanning i bunnen har muligheten for å nå til topps dersom de vil. De kan stammespråket, de har den praktiske erfaringen å bygge på om de vil bli HR-sjef eller siviløkonom. De kan gå på et tog i fart, sier Eli med stort engasjement. Det er nettopp dette toget hun selv hoppet på og som foreløpig har endt med master i ledelse og markedsorientert forretningsutvikling, og en fagsjefstilling i rørbransjen interesseorganisasjon.

Bred erfaring
Det som begynte med læretid i fars rørleggerfirma fortsatte med jobb i Flatheim AS som ingeniør. De fem årene her betegner hun som de morsomste og beste årene, der hun lærte mye av meget dyktige kolleger i et firma som på det meste hadde 11 avdelinger rundt om i landet. Senere ble hun produktsjef i Danfoss AS og deretter i grossistrolle hos Brødrene Dahl. Hun fortsatte karrieren som innkjøpssjef i det som i dag heter Assemblin. Hun var hele 14 år i Buskerud sin avdeling av det som da het NRL, der hun også var faglig leder for opplæringskontoret i Buskerud i 13 år, før hun ble fagsjef i Rørentreprenørene Norge i 2015.
– Jeg har fått være med på mye moro og meningsfylt i rørbransjen, slår hun fast.

Må ta grep
– Ingenting av det vi jobber med i Ingeborg-nettverket vil lykkes uten at vi får med oss alle kvinner og menn som sitter i posisjoner der man har mulighet til å gjøre grep som viser at kvinner er ønsket inn i rørbransjen. Vi må sammen ta grep for å rydde opp i de faktorene som vil være med på å gjøre bransjen mer attraktiv for alle.
En dag vil vi kunne nå målet om å legge ned hele Ingeborg-Nettverket, fordi det ikke lenger er behov. Kanskje kan det skje i 2035, dersom vi oppnår en kjønnsbalanse med 20 prosent kvinnelige rørleggere, spør hun.

Utgjør en forskjell
Eli er overbevist om at kvinnene kan utgjøre en forskjell i rørleggerfaget.
- Tilbakemeldinger fra rørleggerfirmaer med jenter på jobb forteller at jentene ofte gjør ting på en litt annen måte enn guttene. De oppfattes som ryddige og strukturerte. De er etterrettelige, nøye og ærekjære, og bidrar til et bedre omdømme for hele næringen. Det vil igjen føre til et bedre arbeidsmiljø, noe som også vil øke rekrutteringen av kvinner til yrket, tror hun.
For å skape aktivitet på arbeidsplassene har Ingeborg-Nettverket etablert en partnerordning, der Rørentreprenørene Norge og Rørfag er strategiske partnere. I tillegg er det partnere i tre nivåer – gull, sølv og bronse. Gullpartnerne jobber aktivt i egen organisasjon. Sølvpartnerne arrangerer egne aktiviteter for nettverksmedlemmer, mens bronsepartnere er mer å regne som støttespillere som bidrar med en årlig kontingent uten spesielle forpliktelser.

– Jeg er overrasket over hvor endringsvillig rørbransjen har vært de siste årene. Vi er verken trauste eller gammeldagse. Nå kommer det inn mange positive tilbakemeldinger, og stadig nye kvinner blir rekruttert inn i yrket. Nå er vi med på noe viktig, og vi er mange som vil og tør å stå på for mangfold, sier hun med sterkt engasjement.

– Rekruttering er blitt en viktig del av mitt engasjement og jobb i Rørentreprenørene Norge.

FAKTA:

Eli Hermine Heyerdahl Eide
Alder: 54 år
Yrke: Fagsjef i Rørentreprenørene Norge
Aktuelt: Grunnlegger og styreleder i Ingeborg-Nettverket
Bakgrunn: Vokste opp i Hokksund i Buskerud. Bor på Gjettum i Bærum
Sivilstatus: Samboer med to barn, to bonusbarn og en katt.