Mener Enova-støtte forskjellsbehandler

Illustrasjonsbilde: Getty Images

OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj er svært kritisk til måten Enova har skrudd sammen støtteordningen for energitiltak i boliger: – Den er urettferdig og må endres.

Publisert: 22 Feb 2024

Han er kritisk til at de to støtteordningene - som skal bidra til at flere velger å sette inn energisparende tiltak i hus og leiligheter - ikke likestiller boligeierne.

– Hvorfor skal det være lettere å få støtte for privatpersoner med eget hus enn for de som bor i leilighet i borettslag og sameier? Det er helt urimelig - og urettferdig. Det gir ikke mening å gjøre det vanskeligere å få støtte til for eksempel solcelleanlegg i borettslag der slike tiltak virkelig vil monne. Vi vil likevel oppfordre borettslagene til å søke om støtte, og ber samtidig myndighetene endre ordningene slik at urettferdigheten blir fjernet.

Mange dropper tiltak

Det er i dag to støtteordninger gjennom Enova hvor boligeiere kan søke om penger til energieffektiviserende tiltak som solcelleanlegg, etterisolering, varmepumpe og andre oppgraderinger som får ned energibruken.

Støtten til private husholdninger med eget hus blir utbetalt automatisk når tiltakene er gjennomført. Slik er det ikke for borettslag og sameier som må søke støtte til energitiltak – uten å vite om søknaden blir innvilget. Styrene i borettslagene er altså ikke garantert å få støtte selv om tiltakene som er gjennomført oppfyller kravene.

For å få støtte må resultatet av tiltakene redusere energibruken med minst 20 prosent. Enova kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene, maksimalt 10 millioner kroner. Tilskuddet til borettslag og sameier er konkurransebasert. Det betyr at de som kutter mest blir prioritert.

– Eiere av eneboliger vet altså at de får støtte, mens borettslagene bare kan håpe på det. Vi har flere eksempler på borettslag og sameier som har brukt flere titalls millioner på omfattende tiltak – uten å få en krone i støtte. Andre borettslag velger å droppe fornuftige og nødvendige tiltak, rett og slett fordi det blir for usikkert å sette i gang uten å vite hvor mye penger man har til rådighet. Det er en helt urimelig forskjellsbehandling, mener konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.

Stort potensiale for energikutt

En økende andel av befolkningen i Norge bor i dag i et borettslag og sameier. Bare OBOS alene forvalter i dag over 5000 borettslag og sameier med nær 300 000 leiligheter. Mange av disse boligene er bygget for lenge siden, i en tid med helt andre krav til energibruk enn i dag.

– Det er stort behov for å sette inn energisparende tiltak, og samfunnsnytten av å ha en effektiv og rettferdig støtteordning er enorm, sier Siraj.

Et nytt EU-direktiv er også på vei. Det betyr at både nye og eldre bygninger må oppgraderes kraftig for å nå nye krav til energibruk. Formålet med direktivet er å få fart på fornyelsen av bygningsmassen, slik at klimagassutslippene og energibruken kan reduseres raskt.

– Da trenger vi ikke støtteordninger som skaper uforutsigbarhet, men effektive og rettferdige ordninger som gjør det lett for alle som eier bolig å sette inn smarte tiltak, sier OBOS-sjefen.