Ny sveisestandard - praktiske erfaringer

Bildet: ADK-rørlegger og PE-sveiser Marius Bjerkedal i Rørentreprenøren AS. Foto: Jørn Søderholm

FAGARTIKKEL: Ett og et halvt år med den nye sveisestandarden NS-INSTA 2072. Hva er erfaringene og forskjellene i praktisk bruk?

Publisert: 22 Mai 2023

Av Marius Bjerkedal (Alle foto: Jørn Søderholm)

Vi har hatt INSTA 2072 i drift i et og et halvt år når dette skrives. Jeg har blitt utfordret av redaksjonen i Rørbloggen til å dele noen praktiske erfaringer med standarden så langt.

KILDE: Denne fagartikkelen ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no

Gode erfaringer i sveis av PE

For å ta det viktigste først: Dette er bra. For det første er det positivt at vi i det hele tatt har en omforent standard. Det er enklere å forholde seg til enn om jobben skulle vært gjort forskjellig hos ulike kommuner og oppdragsgivere.

PE-sveiser Marius Bjerkedal

PE-sveiser og rørlegger Marius Bjerkedal i Rørentreprenøren AS.

Det er i all hovedsak bare gode erfaringer vi har gjort, etter en første introduksjonsfase der det nok var noen som bommet litt på tidsbruk og prising av jobber. Kjøletiden er den største forskjellen. Jo større dimensjoner og jo tjukkere rørvegg, jo lengre kjøletid. Generelt ser vi en dreining over mot stadig mer bruk av tjukkveggede rør, og da er det bare å innstille seg på lengre kjøletider først som sist. Det må tas hensyn til i priser og tilbud. Ute på anleggene blir det fort mye venting.

Les også: Ny sveisestandard får betydning for alle som sveiser plastrør

Organisering av sveising

Det er også interessant å se hvilke tilpasninger som gjøres ute på anleggene.

Et eksempel på det er prefabrikkering av større dellengder et annet sted på anlegget, som senere bæres til installasjon i grøfta som én lengde i stedet for individuelle rør.

En del av en PE rørledning flyttes til grøft for montasje

En prefabrikkert dellengde flyttes fra sveiseplass til grøft.

En del av en PE rørledning flyttes til grøft for montasje

Sveiser Marius Bjerkedal tar imot rørlengden, dirigerer den ned i grøfta og sveiser den fast.

Høvling av rørenden før sveising av PE rørledning

Det har vært gjort før, og er ingen revolusjon. Men med godt oppsett og effektiv organisering kan de negative følgene av økte kjøletider reduseres ved at sveiseren kan gjøre noe annet mens én sveis står til kjøling.

Jeg og vi i Rørentreprenøren AS ble først kjent med standarden NS-INSTA 2072 allerede på vinteren 2021. Da gjorde vi en jobb for en kommune som ville være tidlig ute og få sveiset ledningen etter den nye standarden, selv om den ikke var innført ennå.

Les også: Dette er viktig å vite om PE-sveisemetoden SHP / high pressure / high force

Kjøletid økte fra én til to timer

Da sveiset jeg en 710 SDR 7,4. Sveisetiden var etter den gamle – og da fortsatt gyldige – standarden rett under én time. Etter INSTA 2072 ble den på to timer. Det var en overraskelse for entreprenøren jeg jobbet for da, som ikke hadde lagt inn i sine tilbud at alt skulle ta dobbelt så lang tid. Den overraskelsen er det nok mange som har fått i startfasen, men det bør være kjent for de fleste nå. Om du regner priser og er usikker: Regn med lengre kjøletider, spesielt på større dimensjoner og tjukkveggede rør.

Les også: Derfor bør vi sveise mer PE med SHP / high pressure / high force

De økte kjøletidene kan bidra til å forsterke forskjellene mellom seriøse og useriøse aktører i bransjen. Seriøse sveiseentreprenører vil alltid holde seg lojalt til standarden. Men vi har også cowboyer som lar seg friste til å holde kjøletidene etter den gamle standarden, for på den måten å kunne holde lavere pris.

Vulst sier lite om kvalitet på sveisen

Den andre forskjellen av betydning er at vulsten ikke lenger er en kontrollparameter. Tidligere har vi vært vant til til tabeller med anbefalte dobbelvulstbredder for rør med ulike veggtykkelser.

Dette har vært enkelt å forholde seg til, men bredden på vulsten sier lite om kvaliteten på sveisen.

Varmeplata settes inn i skjøten på PE-ledningen.

Varmeplata settes inn i skjøten på PE-ledningen.

PE-sveiserens sertifikatnummer er preget inn i vulsten.

Sveiserens sertifikatnummer er preget inn i vulsten.

Det blir litt som om du drar en silikonfuge etter montering av en kjøkkenbenkeplate eller dusjkabinett: Bredden på silikonfugen sier mer om hvor mye silikon du hadde på fingeren enn hvor tett fugen er. Dessverre møter vi fortsatt folk hos oppdragsgivere som ikke kjenner dette godt nok, og som mener at vulstbredde i seg selv er en indikasjon på om sveisen er god eller ikke. I realiteten er vulsten ikke noe annet enn "overflødig" materiale, og har ingenting å si for sveisen.

I noen tilfeller skjærer jeg av den nedre delen av vulsten for at røret skal kunne trekkes ut av sveisemaskinen uten å løfte det.

PE-sveiser og rørlegger Marius Bjerkedal hos Rørentreprenøren AS.

PE-sveiser og rørlegger Marius Bjerkedal jobber hos Rørentreprenøren AS.

Siden den første sveisen et drøyt halvår før INSTA 2072 ble innført har jeg utført opp mot 500 sveiser etter den standarden. Det er enkelt og greit å forholde seg til, og med unntak av de to punktene over ikke særlig forskjellig fra det vi som sveiser kjenner fra utdanning og all erfaring.

Viktig dialog om elektromuffer

Fullt så enkelt er det ikke ved sveising med elektromuffer. Her er det mye forskjellig praksis ute og går.

DN710 PE-ledning skjøtet med elektromuffe

En DN710 t.v. skjøtet med elektromuffe. Produsenten av muffa er ikke omtalt i artikkelen.

Noe av dette kommer til syne i en annen artikkel på Rørbloggen, der en byggherre blant annet orienterer om et av kravene de stiller til elektromuffesveis: Ingen synlig varmetråd etter sveisen. Det er et omdiskutert krav som – så vidt jeg vet – ikke er spesifisert fra produsenter av elektromuffer. Det er også et krav som kan være utfordrende å møte i hverdagen, der sveiser utført innenfor alle toleranser i standard og dokumentasjon på muffer eller bend likevel blir underkjent av oppdragsgiver på grunn av en synlig tråd. Noen elektromuffer er laget med en synlig og sammenhengende tråd mellom de to delene av muffa. Den blir med stor sannsynlighet synlig på innsiden etter sveising.

Som utførende må vi forholde oss til prosjektering og den enkelte oppdragsgivers reglement, men også godkjente toleransenivåer på den enkelte del og komponent vi bygger med.

I noen tilfeller er det ikke 100 prosent samsvar i alt dette:

Hva gjør vi da?

Hva skal vi betrakte som «fasit»?

Hva mener du?

Jeg har ikke svaret på det, men jeg mener det er en viktig faglig diskusjon.

En oppdragsgiver vil naturligvis sikre best mulig kvalitet på sitt anlegg. Det har også vi som en seriøs utførende aktør interesse av. Som utførende leverandør skal vi naturligvis rette oss etter oppdragsgiver krav og forventninger. Det er tross alt levebrødet vårt. Men vi har som fagfolk også en forpliktelse til å bidra til en kunnskaps- og erfaringsbasert, åpen og opplyst dialog som skaper utvikling i bransjen.

Sveiser Marius Bjerkedal t.h på ute på jobb. Her på et anlegg med ny omkjøringsvei ved Jessheim. Maskinførerne Trond Myrhaug t.v og Knut Gulbrandensen.

Sveiser Marius Bjerkedal t.h på ute på jobb. Her på et anlegg med ny omkjøringsvei ved Jessheim. Maskinførerne Trond Myrhaug t.v og Knut Gulbrandensen.

Om NS-INSTA 2072

Prefikset NS indikerer Norsk Standard, og det er en norsk versjon av en nordisk standard som er utarbeidet av bl.a. plastrørprodusentene.

Denne nye standarden ble publisert i november 2021, og erstatter standarden DS/INF 70, som har vært standarden for dette området siden 1992. NS-INSTA 2072 består av 7 deler:

Definisjoner og omfang
Sveisemetode
Visuell inspeksjon
Merking – Dokumentasjon
Definisjon av holdbarheten til sveiseskjøter – Destruktive testmetoder
Kalibrering av sveiseutstyr
Test av prosedyre

Artikkelforfatteren Marius Bjerkedal er rørlegger med svennebrev, sertifisert ADK-rørlegger, samt sertifisert for muffesveis opp til DN 710 og speilsveis opp til DN 1000. Han arbeider som rørlegger og sveiser hos VVS- og VA-entreprenøren Rørentreprenøren AS i Oslo.