Overvann til besvær på vanndagene

Juridisk rådgiver i Norsk Vann, Elin Riise, tok for seg de juridiske virkemidlene for å håndtere overvannsproblematikken under de pågående Vanndagene i Haugesund. (Foto: Odd Borgestrand).

VANNDAGENE PÅ VESTLANDET: Vann som kom både loddrett og vannrett over konferansebyen Haugesund understreket behovet for å ta overvannshåndtering på dypeste alvor. Under Vanndagene på Vestlandet var nettopp overvannshåndtering et av hovedtemaene.

Publisert: 11 Sep 2019

Av Odd Borgestrand

Overvannsutvalgets rapport fra 2015 ligger fortsatt i flere departementale skuffer og norsk vannbransje er utålmodig etter å få den opp til behandling i Stortinget. Etter hva VVS kjenner til var det nærmest klart for en framleggelse for Stortinget inntil bompengesaken tok all oppmerksomhet. Ingen regjering ville komme med forslag til nye gebyrer knyttet til overvannshåndtering rett foran et kommunevalg, og dermed blir NOU 2015:16 trolig liggende i skuffene fortsatt noen måneder

Mer vann og overvann

Det var juridisk rådgiver i Norsk Vann, Elin Riise som tok for seg de juridiske virkemidlene for å håndtere overvannsproblematikken. Hun slo fast at det blir mer nedbør og mer fortetting. -Overvannsutvalget har vært tydelig på hva vi kan forvente i årene som kommer. Det er statlig politikk at vi skal fortette, og klimaendringene er noe vi uansett må forholde oss til. Overvannsutvalget mente at det kunne bli opp mot 100 milliarder kroner i direkte kostnader de neste 40 årene dersom ingenting blir gjort med utfordringene.

57 prosent av kommunene mener kapasiteten i overvannsystemene ikke er tilstrekkelig, og 40 prosent mener vann på avveie er en stor trussel mot velferden, sa hun.

Samtidig la hun vekt på at overvann også er en ressurs.

-Vann i by er attraktivt. Vi lager attraktive boområder nær vann, og det er i seg selv en utfordring når kommunene skal godkjenne nye utbyggingsområder

Ytre påvirkning

Vannskader kommer ofte som følge av ytre påvirkning, det vil si mye overflatevann. Riise refererte til flere undersøkelser der mange norske kommuner har et for lite fokus på dette.

Norsk Vanns juridiske rådgiver mente juridiske avklaringer er viktig fordi det er mange spørsmål som må avklares rundt overvannsproblematikken:

Hvem skal ta ansvaret? Hva med grunneiers rolle, og hvordan kan det finansieres når det er kommet en skade? Hvem har skylden?

Uten avklart ansvar og finansiering blir alt for lite gjort, mente Elin Riise.

Lovverket slår fast at grunneier har ansvaret for overvann på egen eiendom, men likevel har kommunen et stort ansvar fordi de er myndighet og tillagt sektoransvar. Det er en rekke lover og regler som kommer inn. De viktigste er plan og bygningslov, sivilbeskyttelseslov, naboloven og vannressursloven.

Risiko og sårbarhetsanalyser

Som planmyndighet skal kommunen gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det forutsetter et tverretatlig samarbeid i kommunene. Ofte sitter vann og avløp alene i en kommune, og da er det viktig å etablere gode interne kanaler i kommunen, mente Riise.

Statlige planretninger for klimatilpasning er viktig å følge opp i kommunene. Naturbaserte løsninger skal alltid vurderes. Det er tett sammenheng mellom overvann og vassdrag. Overvann tilført et vassdrag fører til mange aktører og et komplisert regelverk å forholde seg til.

Kommunen skal uansett vurdere tiltaksgrense på inntil 100 meter langs vassdrag i områder som har betydning for vassdragets kapasitet, fortsatte Riise i et jordnært og engasjerende innlegg for mange praktikere som i år deltar på vanndagene i Haugesund.

Riise understreket viktigheten av at planer for overvannshåndtering skal legges til rette for helthetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur. Derfor er det er viktig å bruke plan- og bygningsloven når overvannshåndtering er tema i kommunen.

Kommunen kan pålegge tiltak som kan opprettholde eller øke infiltrasjonen i eksisterende bebyggelse, under forutsetning at det ikke påløper såkalte urimelige kostnader.

Eksisterende bebyggelse

Norsk Vann juristen mente det er mer komplisert å håndtere overvannsproblematikken i eksisterende bebyggelse. Det er krav om å sikre overvannsavledning ved vedlikehold av drenering. Kommunen kan også kreve at en naboeiendom foretar utbedringer for å forhindre skader hos egen nabo. Det er egne krav til dette både i nabolov, veglov og politivedtekter.

Eiere har et stort ansvar for overvann i egne avløpsanlegg. Avløpsanlegg inkluderer anlegg for overvann og grøfter med sluk, rister og kummer.

Overvannsgebyr

Et eget gebyr for overvann kan komme i flere kommuner. Her er det en avvegning av det som er rettferdig og det som er praktisk å gjennomføre for kommunen. Overvannsgebyr kan være et virkemiddel for å redusere det totale utslipp fra en eiendom. I dag inngår overvannshåndtering i det kommunale avløpsgebyret. Overvannsutvalget mener imidlertid det bør etableres et eget overvannsgebyr for alle som er eller kan pålegges tilknytning til avløpsanlegg, unntatt veg og i tillegg et årlig gebyr.

Milljødirektoratet har også utarbeidet et forslag til endringer i gebyrordningen. Dette direktoratet foreslår at alle eiere av fast eiendom skal betale et overvannsgebyr. Dette forslaget vil trolig komme på høring i løpet av kort tid.

Norsk Vann har utarbeidet mye materiell og jobber nå med et forprosjekt med oppdatert veiledningsmateriell for klimatilpasset overvannshåndtering.

-Det aller viktigste er at vi i påvente av lovendringer og veiledninger tar ansvar for å forebygge skader, konkluderte Riise.