På tide å tenke nytt om boligventilasjon?

Bildet: Morten Storegjerde, daglig leder i Lavenergisystemer.

BRANSJEKOMMENTAR: - Fraværet av plasskrevende aggregat og kanaler har gjort desentral boligventilasjon populært ved rehabilitering og oppgradering av boliger.

Publisert: 19 Apr 2023

Av Morten Storegjerde, daglig leder i Lavenergisystemer

Denne kommentaren tar utgangspunkt i artikkel i VVS Aktuelt 6. mars 2023.

Prosjektet Healthy Energy-efficient Urban Ventilation tar opp interessante utfordringer. Det viser at store variasjoner i ventilasjonsbehov peker i retning av mer fleksible løsninger.

Ulike belastninger

Dilemmaet skal i stor grad være knyttet til baderomsavtrekket. «Hvis kravene til effektivt avtrekk fra våtrom er strengere enn vi egentlig har behov for med tanke på fuktskader, kan det i prinsippet være fornuftig å revurdere kravene, også av hensyn til energibruk». Belastningene er ulike i ulike hjem. Eksisterende ventilasjonsløsninger tar i liten grad hensyn til at det er store variasjoner i bruken av boliger.

Utfordringer med tradisjonell kanalbasert boligventilasjon

Artikkelen i VVS Aktuelt om SINTEFs forskningsprosjekt i samarbeid med OsloMet og Universitetet i Oslo tar bl.a. utgangspunkt i behovet for revurdering av avtrekksbehovet i lukkede ventilasjonssystemer. Med et sentralt aggregat som kjernen i en kanalbasert infrastruktur, krever slike system nødvendigvis et kontinuerlig avtrekk fra noen rom for å kunne tilføre ønskede luftmengder til andre.

Forskningsresultatene fastslår at tekniske egenskaper i moderne bad effektivt forhindrer fuktskader. Gjeldende våtromsnorm kombinert med gulvvarme bidrar til fjerning av restfuktighet i bad. Dette bidrar trolig mer til reduksjonen av fuktskader i badet, enn hva ventilasjonen gjør.

Tørre slimhinner og økt energiforbruk

I kompakte blokkleiligheter og i boliger hvor det er fler enn ett våtrom, vil preaksepterte avtrekksvolumer i gjeldende TEK innebære et høyt luftskifte. For mye ventilasjon kombinert med evakuering av «gunstig fukt» bidrar til problemer forårsaket av tørr luft. Tørre øyne og slimhinner, og økt risiko for smitte av noen typer virus. Selv med høy varmegjenvinning vil skifte av unødig store luftmengder føre til et økt reelt energiforbruk. Forskningsprosjektet åpner for en interessant diskusjon om regulering tilpasset reell belastning.

Kan behovsstyring være løsningen?

Fleksible og skalerbare løsninger for boligventilasjon er på sterk fremmarsj internasjonalt. Det er Tyskland som leder an i utviklingen. Med desentral ventilasjon med varmegjenvinning ventileres oppholdsrommene lokalt. De beste systemene gir en årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad på over 80 %. *)

I oppholdsrommene:

• Systemene er skalerbare og kan innfri TEK-krav til luftskifte i oppholdsrom.

• Energibruken i et desentralt system er en brøkdel av forbruket til et kanalbasert system. **)

• Desentrale ventilatorer kan utstyres med partikkelfilter klasse F7 (ePM1 55 %).

• «Gunstig fukt» fra omgivelsene har kort vei til innemiljøet.

I badet:

• Med effektiv behovsstyring av avtrekk i bad unngår man overstrømning av forurenset luft til oppholdsrom.

• Intelligent fuktighetsmåling reagerer på endringer i relativ luftfuktighet. Fuktsensorstyrt avtrekk vil raskt kunne fjerne uønsket høy luftfuktighet i badet. Uttørring av luften reduseres når avtrekket for øvrig pauses eller reduseres til et svært lavt nivå.

• Med bevegelsesdetektering kan avtrekket aktiveres også uten at det produseres damp i rommet.

• Vifter med trinnløs kapasitetsjustering tilpasser avtrekksvolumet i badet til behovet til enhver tid. Som når det tørkes tøy og når relativ luftfuktighet er høyere på sommeren.

*) iht. gjeldende standard for måling og testing av desentral varmegjenvinning NS-EN 13141-8

**) SFP faktor ned til 0,37 kW/m3/s (for Lunos)

Inviterer til kunnskapsutveksling

Som norsk representant for det ledende internasjonale utviklingsmiljøet innen alternativ boligventilasjon, vil vi gjerne invitere forskere til kunnskapsutveksling!