Rapport trekker i tvil påstand om 100 års levetid

Sivilingenør/Dr. ing Gunnar Mosevoll er hovedforfatter for Norsk Vann-rapporten om plastrør for vannforsyning og avløp. Han har tidligere jobbet hos SINTEF, Trondheim kommune, Bergen kommune, Asplan Viak og Skien kommune, og har hovedsakelig arbeidet med vannforsyning og avløp, samt vassdragsanlegg og strømningsteknikk i industrianlegg. Foto: Odd Borgestrand.

I en rapport fra Norsk Vann konkluderes det med at enkelte typer rør neppe har den kvaliteten som skal til for å holde så lenge.

Publisert: 4 Sep 2018

100 års levetid er et vanlig mål for den teknisk/økonomiske levetiden for vann- og avløpsledninger. Dersom bransjen ikke oppnår dette målet vil de samlede kostnadene for vannforsyning og avløp vokse kraftig.

Rørprisen utgjør en liten del av den samlede prisen for rør i grøft. Målt i rørpris kan det være liten forskjell mellom god og dårlig rørkvalitet. Det er gjerne små detaljer som skiller.

Enorm utvikling

Det har skjedd en enorm utvikling i kvaliteten på plastrør siden denne typen rør kom på markedet på 60-tallet. Å dokumentere 100 års levetid er i seg selv en nærmest umulig oppgave, i hvert fall forbundet med en viss usikkerhet, skriver hovedforfatter Gunnar Mosevoll, en mann med betydelig kompetanse innen norsk vannbransje. Flere andre fagpersoner med lang fartstid og solid erfaring har også deltatt i prosjektet, blant annet Dag Bruun Tobiassen fra Kristiansand kommune, Jan- Erik Oddevald, Olav Nilssen, Trondheim kommune, Martin Oppdal, Bergen kommune, Per R. Pettersen, Eivind Åsnes, Terje Skaug og Elisabeth Hovda, alle fra Oslo kommune.

Må utføre faglig skjønn

Utarbeidelse av sanntidskurver, det vil si sammenheng mellom materialspenning og tiden fram til et brudd, er viktig og nyttig. Slike forsøk forteller likevel ikke alt. Et visst faglig skjønn er derfor nødvendig, mener Mosevoll i rapporten.

Rapporten har karaktergivning av ulike typer plastrør, og karakterskalaen går fra 4 som beste resultat og 1 som dårligste resultat.

Konklusjonene for de ulike typer rør:

Disse er samlet i en oversiktlig oppsummering på side 179-180 i rapporten:

Trykkrør:

PVC-U (NS-EN ISO 1452: 2009/2010): Tilfredsstillende

PE (NS-EN 12201: 2011/2013: Tilfredsstillende, men dokumentasjonen av langtids E-modul ved vanlig strekkspenning i ringretning, for eksempel 5mm2 er for dårlig.

Trykkløse rør:

PVC-U (NS-EN 1401: 2009/2010, massiv ensartet rørvegg): Noenlunde tilfredsstillende. Dokumentasjonen av styrken overfor sprøbrudd (sakte sprekkvekst) bør forbedres.

PP (NS-EN 1852: 2009, massiv, ensartet rørvegg) Ikke tilfredsstillende. Kravet til dokumentasjon er nå klarlagt, men det gjenstår å skjerpe kravene i standarden i samsvar med «Teppfarapporten». Dette gjelder særlig i forhold til kjemisk brudd. Nødvendige forbedringer er trolig enkle å gjennomføre

(Organisasjonen «The European Plastic Pipes and Fittings Association» (TEPPFA) utfører viktig arbeid med å dokumentere egenskaper til plastrør.)

PP / PVC-U (NS-EN 13476: 2007/2009, rør med «konstruert» rørvegg): Trelagsrør etter NS-EN 13476-2: Rørtype A1 med kjerne av stivt plastskum: Ikke tilfredsstillende. Det gjelder både overfor sprøbrudd (sakte sprekkvekst) og kjemisk brudd. Undersøkelser i samsvar med «Teppfarapporten» må gjennomføres.

PP / PE (NS-EN 13467: 2007/2009, rør med «konstruert» rørvegg) Tolagsrør etter NS-EN 13476-3 Rørtype B med glatt innerlag og foldet ytterlag (DV-rør): Ikke tilfredsstillende. Det gjelder både overfor sprøbrudd (sakte sprekkvekst) og kjemisk brudd. Kravet til dokumentasjon er nå klarlagt, men det gjenstår å skjerpe kravene i standarden i samsvar med «Teppfarapporten».

Bedømmelsen «ikke tilfredsstillende» gjelder rør med liten og middels stor rørdiameter, der lagtykkelsene er små.

Produktkatalogene fra produsentene gir ingen opplysninger om lagtykkelse, og det er derfor ikke vurdert hvilken rørdiameter som gir tilfredsstillende veggtykkelse.

(Kilde: Rørinspeksjon Norge)