- Sjokkert over eget vannbasseng

Bildet: 300 bransjefolk fulgte nøye med da varaordfører Bård Espelid i Askøy kommune i dag besøkte Norsk Vanns årskonferanse for å formidle sine opplevelser fra sommerens store og tragiske hendelse med forurenset drikkevann! Foto: Odd Borgestrand

NORSK VANN ÅRSKONFERANSE: - Det var sjokkartet å se med egne øyne hvordan Norges mest omtalte høydebasseng i tilknytning til Kleppe Vannverk på Askøy tok seg ut fra innsiden. Dette var ikke et tett, hygienisk rom. Her var det tydelig innlekking gjennom fjellet.

Publisert: 3 Sep 2019

Av Odd Borgestrand

Varaordfører i Askøy kommune, Bård Espelid, ble varmt mottatt av «sine egne», da han under årskonferansen til Norsk Vann i Porsgrunn i dag med nærmest pastoral stemme og framferd fortalte om de tre mest dramatiske ukene i sitt liv.

En personlig historieforteller
Selv om mye rundt Askøy-tragedien er kjent gjennom en massiv mediedekning opplevdes det likevel både spesielt og nært når en av hovedpersonene i dramaet sto på scenen i Ælvespeilet kulturhus og formidlet historien på sitt personlige vis. Allerede da høydebasseng 168 ble etablert på 60-tallet med et volum på 400 kubikkmeter, ble det stilt spørsmål ved om overdekningen av bassenget var godt nok for sitt bruk. Rådgivende ingeniører mente overdekningen kunne være for lav, og det har over tid oppstått sprekkdannelser.

Alarmen gikk
Da legevakten i Askøy stilte spørsmål ved vannkvaliteten i begynnelsen av juni i år tok det ikke lang tid før bekymringsmeldingene økte i omfang. Her var det noe alvorlig galt, og Espelid tegnet et dramatisk bilde av det indre liv i kommunen de første to ukene i juni.
- Da denne situasjonen oppsto ble det også utløst en voldsom aggresjon og betydelig harme fra innbyggerne. Det ble mer enn antydet at kommunen ønsket å dekke til hva som var den egentlige årsaken til sykdomsutbruddet fordi kommunen visste at de hadde unnlatt å forebygge en kjent fare over flere år.

Truslene
Ansatte i VA-etaten ble overvåket og fotografert når de var ute på sine jevnlige inspeksjoner. Bilder og informasjon ble lagt ut på Facebook time for time, og medarbeiderne følte seg mer eller mindre truet på livet. Det ble derfor lagt ned forbud om å bevege seg ute alene. I tillegg var også pressen svært synlig og aktivt tilstede ved det aktuelle høydebassenget.

Dårlig sikring
- Årsaken viste seg å være svikt i skallsikringen i høydebassenget. Forurensning kom fra dyr som beveget seg ved overflatevannet, som igjen trengte seg inn i bassenget. Smitten kom fra Campylobacter, som var identisk med avføring hos pasienter som kom til sykehuset. Selve utbruddet skjedde trolig 3.juni, og ble oppdaget tre dager senere av legevakten i kommunen. Kommunen tilsatte umiddelbart klor i vannet, og fulgte opp med jevnlige prøver. Høydebassenget ble stengt da stadig nye sykdomstilfeller ble registrert i det samme området og kokevarsel ble sendt ut, fortalte Espelid med 300 tilhørere som fulgte intenst med.

Kaotisk situasjon
- Det var en kaotisk situasjon da kriseledelse ble satt i kommunen. Alt for mange ble kalt inn, fordi vi var usikre på hendelsens omfang. Dette var nytt for oss, og vi lærte raskt at vi må følge alle fastlagte prosedyrer for innkalling av en kommunal kriseledelse. Vi var heller ikke forberedt på det massive medietrykket, og hadde ikke organisert oss med tanke på hvem som skulle representere kommunen ut mot media. Det var flere som uttalte seg, og uttalelsene var ikke samordnet. Tvert i mot sto de litt i motstrid til hverandre, innrømmet Espelid.

Det kommunen raskt fikk på plass, var en forsterkning av legevakten, etablere kontakt med sykehus, Folkehelseinstitutt og Mattilsyn og sørge for å plassere ut trygt drikkevann i de berørte delene av kommunen. De klarte også å stille med psykososial oppfølging for de familiene som ble hardest rammet.

Internt samhold og medietrykk
Espelild mener det mest positive var det interne samholdet i kriseledelsen. Her var det god lagånd internt i kommunen.
- Vi var imidlertid ikke dimensjonert for å takle medietrykket. Etter hvert ble det bestemt at varaordfører var personen som skulle håndtere media, og det ble etablert et presse- og informasjonssenter for å sikre best mulig oversikt over informasjonsstrømmen både ut og inn av kommunen.

- Det ble noen følelsesladde diskusjoner internt som gikk på hvordan media skulle håndteres.
Vi diskuterte også om vi primært skulle ivareta kommunens rolle og funksjon som tjenesteleverandør, eller skulle vi primært orientere innbyggerne våre om den reelle situasjonen. Da politisk ledelse ble valgt til å ta hånd om media, ble det også bestemt at vi måtte innta ombudsmannsrollen og sette våre innbyggere i sentrum, understreker han.

Åpenhet og ydmykhet
Dermed ble det bestemt at vi skulle informere med åpenhet, ydmykhet og tilgjengelighet. Men situasjonen eskalerte fort og det utviklet seg til et enormt medietrykk, spesielt etter at det ble to dødsfall som kunne knyttes opp mot saken.
- VG alene hadde åtte journalister på saken og NRK hadde fem journalister. Det var pressefolk i og rundt rådhuset nærmest døgnet rundt. De var også rundt om på øya for å hente inn informasjon og formidle sine versjoner av tragedien. Mediene ville jo vite om vi hadde kontroll og ville ha informasjon om hvordan vi håndterte krisen fra time til time, sier han.

Enorm mediedekning
Espelid viste fram hvordan nyhetsovervåkingen hadde utviklet seg de siste tre årene. I juni 2017 ble Askøy kommune nevnt i totalt 74 artikler i media. I samme tidsrom i 2018 var antallet økt til 119, mens det i juni i år var hele 2.857 artikler om Askøy. Det var dermed et ekstremt behov for å betjene pressen. Her var det reportasjer morgen, formiddag, ettermiddag og kveld.
- Hver morgen var kommunal kriseledelse samlet for å bli oppdatert på status. Deretter møtte vi møtte pressen samlet i rådhuset. Pressen var utfordrende, og de satte dagsorden de første dagene. Etter hvert ble de gode medspillere. Pressen ble en effektiv budbringer. Derfor vil jeg si at samarbeidet med media var utelukkende positiv, når jeg nå ser tilbake på disse dramatiske ukene i juni. Innad i kommunen var det krevende å følge opp alle innlegg i sosiale medier. Det krevde store ressurser. Innbyggere som i starten var aggressive og sinte, endret holdning til å si at «dette skal vi klare sammen».

Veien videre
Askøy kommune jobber nå med utfasing av alle risikomomenter i sitt ledningsnett og i høydebassengene.
- Det er blitt en langt tettere oppfølging av kvaliteten i distribusjonsnettet, og det er også bestilt en ekstern granskning av årsakene til hele hendelsen. Vi skal lære, forbedre og utvikle oss, slo Espelid fast.
- Fortsatt er det mange som lurer på hvorfor vi fikk så kraftig infisering av drikkevannet på så kort tid. Det har vi ikke noe godt svar på i dag. Vår jobb er imidlertid å gjenreise tilliten. Så skal vi også stoppe opp og stille de kritiske spørsmålene til oss selv som tjenesteleverandør:

• Har vi fulgt alle bestemmelsene i drikkevannsforskriften?
• Har vi gode nok risiko- og sårbarhetsanalyser.
• Har vi forstått, identifisert og avdekket risikofaktorer i vannverket?
• Har vi hatt relevant prøveprogram i forhold til risikobildet i distribusjonsnettet?

- Dessuten er det et spørsmål om vår kultur med muntlig overlevering og dårlig dokumentasjon. Vi har ikke tatt henvendelser fra våre innbyggere på stort nok alvor og vi har tatt oss for god tid i utfasingen av risikoutsatte høydebasseng, sier han.

Pass på vannet
- Mitt budskap er derfor klart: Pass på vannet! Jeg unner ingen av dere å oppleve det vi på Askøy har gått gjennom, avsluttet Espelid til dempet, men svært så varm applaus.
Mange i norsk vannbransje har takket ham for måten han sto fram på da krisen var et faktum. Det er en erkjennelse i bransjen at dette kunne skjedd hvor som helst i landet, og norsk vannbransje har mye å takke Espelid og Askøy kommune for. Her er det mange som må gå gjennom sine rutiner for å sikre at norsk vann også er både godt og trygt vann.