Skriver masteroppgave om Hias-prosessen

Bildet: Emma Peistorpet nå i gang med forsøkene som skal presenteres i masteroppgaven hennes.

Etter å ha jobbet en måned med innledende forsøk rundt Hias-prosessen, er Emma Peistorpet nå i gang med forsøkene som skal presenteres i masteroppgaven hennes.

Publisert: 10 Mar 2022

Hun er student ved Vann og miljøteknikk ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) på Ås. Emma skriver masteroppgave om sluttpolering etter Hias-prosessen, eller tertialfiltrering: Filtrering av avløpsvannet etter at det har passert diskfilteret. Hun skal undersøke hvordan renseeffekten kan økes ved å sette inn ekstra filtrering.

Sandfilter

Ansatte i Hias IKS og Hias How2O har laget et sandfilter; et rør fylt med to ulike typer leca.

- Dette er et såkalt monomultifilter, som er anbefalt i forbindelse med avløpsrensing, sier Emma til hias.no

Sandfilteret tar ikke stor plass, og er i tillegg billig i drift. I hennes studie er sandfilteret siste trinn før avløpsvannet renner ut i Mjøsa.

- Jeg tar prøver av avløpsvannet før og etter at det har passert sandfilteret, og studerer hovedsakelig partikkelfjerning. I tillegg studerer jeg fosforfjerning. Resultatene ser allerede lovende ut. Stort sett halveres turbiditeten, sier hun.

Så langt har Emma brukt mye tid på å undersøke hvor lenge filteret må spyles mellom hvert forsøk.

Optimalisering

Emmas masteroppgave er et ledd i optimaliseringen av Hias-prosessen.

- Vi vet at det kan komme strengere rensekrav. Hvordan kan vi oppnå disse kravene uten å bruke kjemikalier? Hvis tertialfiltrering fungerer kan man kanskje slippe å bruke kjemikalier i normaldrift, sier Emma.

Det er de ansatte hos Hias som har installert pumpe og laget styringssystemet som Emma bruker i sine studier.

- Jeg får god hjelp av de ansatte i driftsavdelingen. De er veldig engasjerte og dedikerte, og det er gøy å jobbe sammen med dem. Jeg setter stor pris på at jeg bare kan banke på døra og få hjelp når jeg trenger det, sier hun.

Professor ved NMBU, Lars Hem, er Emmas hovedveileder. I tillegg har hun tre veiledere hos Hias. Gjermund Sørensen er Emmas praktiske veileder, mens Torgeir Saltnes er teoretisk veileder og Mai Riise er administrativ veileder.

Om Hias:

Hias IKS er et interkommunalt selskap, som er anleggseier og tjenesteleverandør på områdene vann og avløp for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Hias eier og drifter vannbehandlingsanleggene i Hamar og Stange og avløpsrenseanlegget i Ottestad, ca. 70 kilometer overføringsledning, ti pumpestasjoner, seks høydebasseng og seks målestasjoner.

Dette er Hias-prosessen:

Hias har patentert og installert en ny biologisk renseprosess: Hias-prosessen.

• Renseprosessen baserer seg på bakterier som vokser på små plastbrikker. For å få frem de bakteriene som er spesielt gode til å fjerne fosfor, strømmer brikkene sammen med avløpsvannet gjennom renseprosessen og utsettes for både anaerobe og aerobe forhold.

• Rensebassenget er delt inn i flere soner. I de første sonene sitter det omrørere som holder avløpsvann og plastbrikker med bakterier i bevegelse. I etterfølgende soner tilføres luft fra bunnen av bassenget, for å gi bakteriene oksygen slik at de kan ta opp fosfor. Fra den siste luftede sonen blir plastbrikkene med bakterier løftet opp av bassenget ved hjelp av et transportbånd, og flyttet tilbake til innløpet av bassenget, klare til å behandle mer avløpsvann.

• For å skille av overskytende bakteriekultur (bioslam) som løsner fra brikkene, fra det rensede vannet, bruker Hias skivefilter. I skivefiltrene er det en filterduk med stor filteroverflate og fine porer, hvor renset avløpsvann blir skilt fra slam. Slammet går videre til en egen slambehandling, hvor fosforet som er fjernet fra avløpsvannet skal gjenvinnes. Vannet som renner ut av skivefiltrene er ferdig renset, og renner ut i Mjøsa.

KILDE: HIAS