Skuffet over myndighetenes manglende VA-fokus

Bildet: Daglig leder i VVP, Terje Røising, mener VA Messene er rette stedet for kompetansebygging og erfaringsutveksling innen VA-bransjen. På Lillestrøm deltok 700 bransjefolk på messa. Foto: Odd Borgestrand

VA MESSENE 2024: - Nasjonale myndigheter har ikke det nødvendige fokuset på VA-bransjens utfordringer. Vi har i flere år forsøkt å motivere til en nasjonal dugnad uten å få den nødvendige responsen.

Publisert: 12 Mar 2024

Av Odd Borgestrand

Det sier daglig Leder i VA- og VVS produsentene, VVP, Terje Røising.

Uttalelsen kommer i forbindelse med VA Messene som VVP nå arrangerer i fire norske byer, nemlig Kristiansand, Stavanger, Oslo og Trondheim. Tirsdag var det Oslo-regionens VA-bransje som samlet seg på Lillestrøm.

- Nasjonale myndigheter er flinke til å sette krav til kommunene, men følger på ingen måte opp. Røising mener statsforvalterne er fraværende, og dermed blir det i stor grad opp til den enkelte kommune å prioritere denne sektoren.

- Jeg tror ikke det vil få noen god effekt. Vi vet at kommunene må gjennomføre store investeringer i VA-sektoren, og dette kan bli vanskelig å gjennomføre. Så lenge lokalpolitikere er avhengig av popularitet blant sine velgere for å sikre gjenvalg, vet vi av erfaring at nødvendige avgiftsøkninger ikke har prioritet. Jeg mener selvkostprinsippet for vann og avløp er direkte ødeleggende for denne ultraviktige infrastrukturen. Det er ingen annen infrastruktur i dette landet som påvirker liv og helse i så stor grad som vår sektor, understreker Røising.

Nasjonal handlingsplan

I den nye nasjonale handlingsplanen som regjeringen har lagt fram står det blant annet at kommunal samfunnsplanlegging skal sikre innbyggerne trygt drikkevann og drikkevannshensyn skal ivaretas i arealplanleggingen. Videre sier planen at kommunene skal ha helhetlige planer og tiltak som ser vann, avløp og arealbruk i sammenheng.
- Så langt har vi ikke fått noen føringer fra nasjonalt hold at sentrale myndigheter skal bidra til en nasjonal dugnad.

Under VA Messene på Lillestrøm tirsdag stilte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Helse-og omsorgsdepartementet og Kjersti Bjørnstad fra Klima- og miljødepartementet opp med foredraget: "Nå kan vi ikke skyve dette foran oss lenger – Regjeringens tanker om vann- og avløpsfeltet fremover".

Mange nye krav

Statssekretær Ole Henrik Bjørkholt understreket behovet for økt sikkerhet for bransjen ut fra dagens geopolitiske situasjon. Med en fornyelsesgrad på 0,6 prosent tar det 150 år å fornye det norske ledningsnettet, og dette mente han også var bekymringsfullt.
Statssekretær Kjersti Bjørnstad var bekymret over det akutte forurensningsproblemet.

- Vi har alt for mange renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav, og enda sterkere krav vil komme. Miljøtilstanden på Oslofjorden og mange av landets vassdrag er også svært bekymringsfull.

I den nye nasjonale planen for vann og helse er målsettingen tryggere vannforsyning, bedre avløpsrensing og i tillegg til å ta igjen vedlikehold og øke sikkerheten. Noen av målene skal nåes innen 2026, mens andre mer langsiktige mål skal nåes innen 2035. Statssekretærene slo fast at selvkostprinsippet fortsatt skal gjelde, og at VA er et kommunalt ansvar.

Runde formuleringer

De oppfordret til økt samarbeid over kommunegrensene. De lovet imidlertid at Staten skal ta en mer aktiv rolle. De statlige virkemidlene handler blant annet om å vurdere om regelverket bør endres for å stimulere til økt fornyingstakt. Staten vil bidra med tilskudd til nitrogenrensning innenfor Oslofjordens nedbørsfelt. Ellers er det runde formuleringer i den nye planen. Dette for å holde døra på gløtt for ulike tiltak og for styrking av tilsynsmyndighetene.
På ett punkt var imidlertid statssekretær Bjørkholt svært tydelig. Han slo fast at lokalpolitikere som går til valg på å redusere VA-gebyrene setter befolkningen i fare.

Som ventet kom det ingen løfter om ytterligere økonomiske tilskudd til norske kommuner. Det er innbyggerne i hver enkelt kommune som skal ta regningen for å innfri nye nasjonale- og EU-krav i tillegg til å redusere det store etterslepet. Blant kravene er også energinøytrale anlegg, som vil øke gebyrene ytterligere.

Bildet: Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Helse-og omsorgsdepartementet og Kjersti Bjørnstad fra Klima- og miljødepartementet slo fast at selvkostprinsippet fortsatt skal gjelde for VA-drift i kommunene og at vann- og avløp skal være et kommunalt ansvar. Foto: Odd Borgestrand

Stort press på kommunene

Røising står fast ved at myndighetene faktisk skyver utfordringene foran seg så lenge de ikke selv tar et aktivt grep for å løse utfordringene sammen med kommunene. Han er redd det bare blir fine ord på et papir fra myndighetenes side
- Jeg syns dette rett og slett er trist. Norsk Vann har kartlagt at etterslepet i norsk vannbransje er på over 300 milliarder kroner. I tillegg er det et par hundre milliarder i tilpasning til klimaendringene. Da begynner beløpet å bli skyhøyt, medgir Røising.

- Klimaendringene skaper ytterligere press med alvorlige konsekvenser. Derfor må myndighetene på banen. Slik jeg ser det blir det et større press på den enkelte kommune, og regningen vil dermed i stor grad bli sendt til forbrukerne. Enkelte kommuner varsler en dobling i sine gebyrer, mens andre kommuner vil bli nødt til å tredoble gebyrene for å innfri myndighetenes krav til vann- og avløpshåndtering.

Viktig møteplass

VA Messene på Lillestrøm samlet hele 700 deltakere på tirsdag. Oppslutningen i Kristiansand og Stavanger var også meget god, og nå gjenstår siste etappe i Trondheim på torsdag. Også her meldes det om god påmelding. Røising mener VA-messene er viktig sett i et samfunnsperspektiv.

- Vi må holde bransjen oppdatert om nye, innovative løsninger. Kommunene etterspør kompetanse, og da er VA Messene det rette stedet, mener han.

Røising ser ikke økt digitalisering og kunstig intelligens som noen trussel for bransjen og for kommunene.

- Kommunene må imidlertid bli enda mer bevisst på sikkerhet. I dag ligger deler av VA- infrastrukturen for lett tilgjengelig, og her må det en bevisstgjøring til for å sikre landets viktigste infrastruktur mot uønskede hendelser, mener han.