- Spennende og teknisk komplekst

Bygget skal ligge i Gaustadbekkdalen, med nærhet til forskningsmiljøer ved UiO og sentrale samarbeidspartnere, som Oslo universitetssykehus (OUS) og næringslivsklynger. Illustrasjon: Ratio Arkitekter/Mir.

– Livsvitenskapsbygget blir et av våre desidert største byggeprosjekter, både i areal og teknisk kompleksitet, sier Guro Urdahl, disiplinleder VVS i Erichsen & Horgen.

Publisert: 18 Mai 2020

Av Trond Schieldrop

Statsbygg skal bygge nytt forsknings- og undervisningsbygg for livsvitenskap, kjemi og farmasi for Universitetet i Oslo. Bygget vil inneholde betydelige arealer med forsknings- og undervisningslaboratorier med tungt og avansert utstyr. Livsvitenskapsbygget vil også inneholdekontorer, læringssenter, undervisning og vrimlearealer.

Vidt spekter av laboratorium
– Erichsen & Horgen har vært involvert i prosjektet siden konkurransen ble utlyst i 2014. Skisseprosjektet ble levert i juni 2015 og forprosjekt i juni 2016. Vi hadde et opphold i påvente av bevilgninger med lite aktivitet i 2017. Detaljprosjektet startet opp igjen våren 2018, sier Urdahl.

Hun kan fortelle at livsvitenskapsbygget er teknisk tett og utstyrstungt.

– Store deler er dedikert til laboratorieformål med et vidt spekter av laboratorier som har mye avansert forskningsutstyr og forskningsprosesser. De har helt spesifikke romkrav der forskjellige arbeidsoperasjoner vil foregå. Det er for eksempel kombinasjon av utfordrende utstyr som vil avgi mye varme/effekt kombinert med ekstremt strenge krav til klimatisering, sier hun.

Spesialkompetanse i prosjektet
På spørsmål om hvilke krav dette stiller til Erichsen & Horgen som leverandør og selskapets underleverandører, svarer Urdahl:

– Det krever at vi samler vår spisskompetanse i prosjektet og får med våre spesialister på rentrom, termiske anlegg og de som vet hvordan vi skal bygge opp VVS-anlegg i så mange spesialrom. Vi arbeider i en samspillsmodell med entreprenør, byggherre, bruker og prosjekteringsgruppe. Samspillet med entreprenør gjør at vi kan trekke på deres og leverandørenes spesialkompetanse på riktig tidspunkt i prosjektet.

Viktig del av prosjektstrukturen
– Hvilken betydning har det nære samspillet mellom Statsbygg på den ene siden og de skal bruke bygget på den andre siden?

– Universitetet er en viktig del av prosjektstrukturen og inngår som en naturlig part i samspillet mellom Statsbygg, prosjekterende, entreprenør og sluttbruker. Universitetet stiller med ressurser fra egen eiendomsavdeling, som skal drifte bygget i tillegg til en lang rekke brukerrepresentanter med detaljkunnskap om utstyret og de ulike funksjonene som skal inn i bygget. Vi er avhengig av tett dialog med sluttbrukerne slik at det vi bygger, er tilpasset deres behov når Livsvitenskapsbygget tas i bruk. Denne dialogen har fungert meget bra i hele prosjekteringsfasen. I dette prosjektet er det en suksessfaktor at både bruker og brukerutstyr er en så integrert del av prosjektet, sier Urdahl.

Høye energi- og miljøambisjoner
Prosjektet har høye energi- og miljøambisjoner og BREEAM Excellent mål.

– Det gjør prosjektet langt mer spennende og komplekst. Her skal vi ikke bare nå de spesifikke kravene på romnivå i de mangefasetterte funksjonene, men vi skal nå ganske ambisiøse mål knyttet til energibruk med nær 0-energimål. Det vil for eksempel medføre krav til klimaskall og virkningsgrad for energiproduksjonen. Sistnevnte medfører lave temperaturer på varme og høye temperaturer på kjøling, sier Urdahl, som kan fortelle at energikravene er knyttet til normerte beregninger.

– De normerte beregningene tilsier et veldig lavt energiforbruk mens de faktiske energiberegningene vil inkludere lab-drifta, som er meget effekt- og energikrevende. På taket av bygget skal det installeres solcellepaneler, som vil produsere 810 000 kWh/år.

Selvforsynt med termisk energi
– Per i dag er man oppe i 250 ulike VVS-systemer men vi har ennå ikke regnet med alle systemer for separate avkast m.m. Her vil tallene øke etter hvert som prosjektet skrider frem. Alt effektkrevende brukerutstyr har et kjølebehov. Varmen fra kjøleproduksjonen brukes til å varme opp bygget. Bygget er nærmest selvforsynt med termisk energi. Avgir kjølemaskinene mer varme enn bygget har behov for, kan den lagres i døgnlagertanker. Slike installeres både på varm og kald side for å jevne ut døgnvariasjonene og redusere installert effekt på kjølemaskinene/varmepumpene. Oppnås det ikke tilstrekkelig varme til å varme opp bygget med varmepumpedrift og døgnvarmetankene er tømt, benyttes fjernvarme. Er varmeoverskuddet størreenn behovet etter at vi har fylt døgnlagertankene kastes overskuddsvarmen ut via tørrkjølere på tak, sier Urdahl.

– Varmeanlegget forsyner noen få gulvvarmekurser i tillegg til snøsmelteanlegg på enkelte av utearealene. I tillegg er det kurser for radiatoranlegg og ventilasjonsvarme. Alle lab-arealene har døgnkontinuerlig drift på ventilasjon.

Kaldside
– Varmepumpene eller kjølemaskinene produserer to temperaturer. Vi har både en høy- og lavtemperatur kjølekurs for teknisk kjøling. Bygget består av seks felt over bakken der hvert felt har en termisk undersentral for hhv varme og kjøling. For lavtemperatur kjølekurs er det en backup kjølemaskin per felt. Det legges opp til at den skal ha Co2 som medium mens kjølemaskinene i energisentralene skal ha ammoniakk. Lavtemperatur kjølekursen med 7-12 vann skal forsyne utstyret som enten sensitivt for bortfall av kjøling, derav back-up’ en, eller for utstyr med mye effekt på lite areal. Det er ikke fysisk plass til kjøleenheten som høytemperatur teknisk kjøling medfører. Her, som på ventilasjonskjølekurs, er temperaturnivået 12-19. I tillegg er det en kondensfri romkjølekurs (komfortkjølekurs).

Sprinkelanlegg
Hele bygget er fullsprinklet i henhold til brannkonseptet, og det er en ekstra sikkerhet i forsyning av slukkevann. En del av laboratoriearealene med sensitivt utstyr blir utstyrt med Pre-Action anlegg. Det er også et lab-areal med høytrykkvanntåke, i tillegg til en rekke El- og IKT rom med gasslukkeanlegg.

Gass- og trykkluftkvaliteter
Gasskartleggingen tilsier at det skal inn 78 ulike gasser i dette bygget.

– Det er meget omfangsrikt, hvorav ca. 50 er rørbundne anlegg mens andre får gass fra flasker direkte tilknyttet utstyret. Det er planlagt en trykkluftsentral med doble linjer med kompressorer, tørker og akkumulering, som via en ringledning i kulvert forsyner hele bygget. På samme måte som vi har undersentral pr. felt har vi avgreining fra hovedføring pr. felt opp i rørsjakt, sier Urdahl.

Hun kan fortelle at det legges opp til systematisk ferdigstillelse.

– Det at VVS systemene betjener bygget feltvis legger til rette for dette, ved at vi gjør oss ferdig og kan foreta utstrakt testing før alle anlegg overleveres. Deretter legger det til rette for rasjonell drift av bygget.

Sanitæranlegg
– Bygget har et konvensjonelt sanitæranlegg med separat avløpssystem for avløp fra laboratorier lagt i PEH. Vi har et sentralt RO-anlegg for produksjon av renset vann til laboratorieformål, deriblant et sebrafisk- anlegg, sier Urdahl.

Hun legger til at det er laboratoriefunksjoner for både gnagere (rotter og mus) og sebrafisk i anlegget.

Nyttige erfaringer
– Erfaringene Erichsen Horgen vil høste fra Livsvitenskapsbygget vil komme godt med i fremtidige VVS-prosjekter. Men, sier Urdahl, det vil nok ta lang tid før vi får så store og komplekse prosjekter som dette og Campus Ås, som nå er i ferd med å bli ferdigstilt. Erfaringene vi høster herfra, vil være nyttig i ethvert kommende prosjekt, være seg ombygging og tilpasninger av eksisterende sykehus og laboratoriebygg, eller andre formålsbygg, selv om ikke totalen blir like stort og komplekst.

OM LIVSVITENSKAPSBYGGET:

1600 studenter og 1000 ansatte fra Universitetet i Oslo, næringsliv og andre samarbeidspartnere, skal ha sitt daglige virke i det 66.700 kvadratmeter store Livsvitenskapsbygget.
Livsvitenskapsbygget skal fremme omstilling og vekst. Det vil huse det beste og mest moderne utstyret som kreves for å drive forskning i verdensklasse.
Livsvitenskapsbygget skal stå ferdig i 2024, og har en samlet kostnadsramme i underkant av syv milliarder kroner.

Prosjektperiode: 2014–2024
Areal: 67 000 m²
Byggherre: Statsbygg
Arkitekt: Ratio Arkitekter
Entrepriseform: Samspillsmodell, før inngåelse av 7 stk. sidestilte totalentreprisekontrakter for utførelse.

Bygget inneholder:

Undervisningslokaler
Auditorier
Laboratorier
Kontor
Bibliotek
Vrimlearealer
Kjøkken og kantine

1600 studenter og 1000 ansatte fra Universitetet i Oslo, næringsliv og andre samarbeidspartnere, skal ha sitt daglige virke i det 66.700 kvadratmeter store Livsvitenskapsbygget. Illustrasjon: Ratio Arkitekter/Mir.