Tilpasser solcelleanlegg på tak for norske forhold

Nye innfestingsløsninger vil gi færre skader på bygg og systemer. Dette vil være viktig for solcelleanleggenes totalkostnad i løpet av levetiden. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Tøffe værforhold med mye vind og snø gir utfordringer for solcelleanlegg i Norge. Nå skal forskere i SINTEF utvikle innfestingsløsninger for solcelleanlegg som er tilpasset norsk byggestandard og klima.

Publisert: 15 Des 2020

De løsninger som i dag benyttes for montasje av solcelleanlegg på tak, er dårlig tilpasset norske byggetradisjoner og klimatiske forhold. Tøffe værforhold gir ekstra utfordringer for solcelleanleggene og byggene, og gitt de nokså store investeringene som kreves for slike anlegg kan usikkerhet rundt kvaliteten hindre økt utbredelse nasjonalt.

– Det foreligger ingen anvisninger i Byggforskserien for området, og den manglende reguleringen gjør at det er fritt fram for aktører å benytte produkter som ikke er testet for norske forhold, sier SINTEF-forsker og prosjektleder Nathalie Labonnote.

Vil utnytte kompetansen i nytt marked
Hovedmålet i forskningsprosjektet Solar er å utvikle innfestingsløsninger for solcelleanlegg som hensyntar norske byggestandarder og værforhold. Med den veksten som har vært og forventes i solcellemarkedet de kommende tiår, vil prosjektet kunne bidra til betydelig sysselsettingseffekt lokalt og være et bidrag til det grønne skiftet i norsk industri.

Lonevåg Beslagfabrikk AS (LOBAS) har i flere tiår vært markedsleder på taksikringsprodukter som snøfangere, stigetrinn o.l., og får nå en mulighet til å skape en ny produktgruppe hvor de kan utnytte sin erfaring og kompetanse i et nytt marked.

– Solcellemarkedet er allerede av betydelig omfang i Norge, og alt tyder på videre sterk vekst i årene som kommer. Tilbakemeldingene fra fagpersoner innen tak er dog at manglende retningslinjer for montasje gjør at det alt for ofte brukes importerte løsninger som hverken harmonerer med norske byggestandarder eller det røffe nordiske klimaet, og at dette medfører uønsket risiko for skader på bygg og systemer, sier prosjektleder Sigbjørn Reigstad i LOBAS.

LOBAS ser på utviklingen av et norsk innfestingssystem for solcelleanlegg som både en stor mulighet for bedriften til å sikre økt fremtidig aktivitet og sysselsetting, men også som viktig for den videre veksten i markedet da det vil være veldig negativt for etterspørselen dersom huseiere opplever store problemer og kostnader knyttet til feilretting i løpet av systemets levetid.

– Det er gode tilbakemeldinger fra sentrale aktører i takbransjen, både i inn- og utland, på de skisserte løsningene våre. Et tett og godt samarbeid med SINTEF på utvikling og kvalitetssikring, samt støtte fra Innovasjon Norge som har gjort den tunge satsingen mulig, gjør at vi tror dette er starten på en solskinnshistorie for LOBAS, sier Reigstad.

Solenergi er en nøkkel
SINTEF skal bistå med kompetanse på produktoptimalisering (med bruk av både simuleringer og piloter) og digital forretningsstrategi, med utvikling av et web-basert designverktøy til sluttkunder.

Norge og andre land har gjennom ulike avtaler forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp de kommende tiårene. Utstrakt bruk av solenergi er en nøkkel til å komme i mål, og i mange land satses det betydelig på dette området.

Gjennom EUs Green Deal-program vil det bli brukt mye ressurser for å endre energimiksen i Europa, og det antas at solenergi i stor grad vil erstatte kullkraft i løpet av de neste 10-20 årene. Men i Norge er solcelleanlegg fremdeles lite utbredt på tross av kraftig vekst i markedet (dobling fra 2018 til 2019), og for eksempel bare 20 prosent av det svenske markedet.

Miljø- og samfunnseffekter:

Nye løsninger gir mindre skader på bygg. Dette vil være viktig for anleggs totalkostnad i løpet av levetiden, og gir mindre ekstra ressursbruk på reparasjoner.
SINTEF-testet løsning gir økt trygghet for huseier, og flere vil våge å investere i solcelleanlegg.
Kan bidra til at arbeidet med anvisninger for innfesting av solcelleanlegg startes. Standardkrav gir mindre skader på bygg enn når dette ikke finnes.
Kan gi stor omsetning av resirkulert aluminium på skinnene, produsert i Norge med miljøvennlig teknologi. Mindre klimagassutslipp enn hva konkurrentenes skinner bidrar med.
Skaper lokale positive ringvirkninger, eksempelvis i form av økte skatteinntekter for Osterøy kommune og jobb for tilrettelagte arbeidsplasser i vernet bedrift.